Ballade bringer her andre del av intervjuet med Simen Joner, initiativtager til Wuha-festivalen. Her snakker han om samarbeidet med de etiopiske og eritreiske foreningene i Oslo, om tilbudet med barneteater og frustrasjoner i bestrevelsene med å få tak i nok teknikere som ville stille opp gratis for en god sak. – Uansett hvordan dette går økonomisk, skal 100% av billettintektene gå til de tre prosjektene vi har valgt til å støtte i Etiopia og Eritrea. Hvis ikke festivalen går så godt som vi håper, får vi heller sette oss i gjeld, sier Joner.

Simen Joner (stort)

Av Kyrre Tromm Lindvig

I første del av intervjuet, som Ballade publiserte i går, nevnte Joner blant annet at Dugnad 2004 og Wuha-festivalen til nå ikke hadde fått én krone i støtte fra noe sted. Men han poengterer at de har fått masse annen hjelp og støtte.

— Det må særlig fremheves at vi har et meget godt samarbeid med de eritreiske og etiopiske foreningene her i Oslo. Jeg lå litt lavt i terrenget i den første tiden, i og med at situasjonen mellom de to landene fremdeles er meget spent. Eritrea har tross alt ført uavhengighetskrig mot Etiopia i 30 år. Men de stiller opp fra begge sider, det handler om folk som sulter, og det er det ikke så vanskelig å få folk til å stille opp for, sier han.

Er det viktig at publikum på Wuha-festivalen vet hva de støtter?

— Ja, for så vidt er det det. Men som jeg har sagt tidligere, jeg vil ikke tvinge det på folk. Jeg vil at folk skal ha en bra festivalopplevelse, men de som er interessert skal så definitivt få vite så mye som de bare vil om de prosjektene vi støtter, om hvordan vi kanaliserer pengene og om Etiopia og Eritrea generelt. Vi arrangerer både debattaftener og foredrag, så det skal være mer enn god nok mulighet til å få informasjon om hvordan selve bistandsarbeidet skal foregå.

Joner er fornøyd med at festivalen får et meget bredt spekter av artister og arrangementer, og fremhever blant annet at de til og med har barneteater på to av festivaldagene. Men han er litt misfornøyd med at de ikke har hatt muligheten til å lage noe spesielt for ungdom.

— Her er jeg skuffet over meg selv. Jeg jobber i fritidsklubb og er veldig opptatt av at ungdommer skal ha ordentlige kulturtilbud. Men det er ikke så lett å få til når de fleste stedene har 18-årsgrense. Det er fordi stedene får inntekter av ølsalget at de gir oss såpass gunstige avtaler, og da må man ha aldersgrense, sier Joner, som understreker at han føler at utestedene har vært veldig generøse og samarbeidsvillige.

Bare fryd og gammen altså?

— Vel, det irriterte meg at det innledningsvis var veldig vanskelig å få lyd- og lysfolk til å stille opp gratis. Alle artistene stiller opp gratis, men noen del lyd – og lysfolk hevdet at de ikke får like mye PR som en artist for å stille opp på et slikt arrangement. Men det er jo ikke for PR man skal gjøre dette her! Heldigvis har vi etter hvert funnet flere folk der også, forteller Joner, som ellers er opptatt av å synliggjøre at 100% av alle billettinntekter går til de tre prosjektene, uansett hva det økonomiske resultatet blir.

— Da setter vi oss heller i gjeld, det er i alle fall ikke eritreerne og etioperne som skal betale for denne festivalen, avslutter Joner.

Ballade kommer i tiden frem til Wuha-festivalen, som finner sted mellom 26.januar til 1. februar til å bringe mer info om selve programmet og artistene. I mellomtiden kan du jo undersøke lenken til Wuha på www.wuha.no og Dugnad 2004 på http://www.dugnad2004.no/

Publisert:

Del: