Mens ulike norske politikere gjødsler stemmehøsten med forslag om å legge Institutt for Populærmusikk til sine egne hjemsteder, kommer kulturarkeolog og forfatter Willy B., som selv har vært med på å utrede behovet for et slikt institutt, med et utspill som taler politikerne midt imot. Han synes verken Oslo, Trondheim eller Namsos har de samme gode forutsetningene som nettopp Østfoldsbyen Fredrikstad: – Byen har opp gjennom årene hatt et sterkt og blomstrende kulturliv, og kan skilte med en anselig mengde utøvernavn, fra artister som Torhild Lindahl og den mangesidige Sten Nilsen til band som Aunt Mary og Ricochets. I tillegg er det viktig at byen i løpet av de siste ti årene har hatt to uavhengige plateselskaper som har vært med på å bygge opp et undergrunnsmiljø, skriver Willy B. i dette høyst private utspillet.

Månefestivalen 2002 (Foto: Maanefestivalen.no)

Av Willy B.

Det føles som om det var i går at jeg på høstparten 2000 var i Bergen på en lydkonferanse og ble vitne til at et lite barn, i dette tilfellet en institusjon med formål å bevare kulturminner fra norsk rock o.l., ble unnfanget. Snart skal fødselen finne sted, hvis det da ikke skulle bli noen spontanabort helt på slutten. Dette barnet, en institusjon tenkt å skulle innha flere funksjoner (oppbevaring, utstilling, studiemuligheter), vil blant mange andre ting, også trenge et sted å være. Og det store spørmålet er: hvor skal nå dette barnet plasseres?

Her følger noen tanker og et forslag i så måte. At institusjonen skal ligge i Norge er en selvfølgelighet, derom krangler ingen, men bortsett fra det er uenigheten stor blant både leg og lærd. Enkelte vil at instiusjonen skal ligge i nord, andre i vest, mens noen mener at Oslo er best.

Beliggenheten til en institusjon av denne typen vil alltid være viktig, og å finne et egnet sted i det langstrakte Norge er ingen lett jobb. Institusjonen må være lett tilgjengelig for flest mulig, både brukere og andre interesserte, og Østlandet rundt Oslo er nå engang Norges mest sentrale punkt i så måte, enten man vil eller ikke. Institusjonen bør få øyeblikkelig status både som et av stedets kultursentre og en av stedets severdigheter, og ikke bare være noen brakker slengt på plass for forhåpentligvis å trekke til seg en håndfull turister, i håp om å bedre en ellers tynn lokal økonomi.

For å komme med på de fleste kart, bør instituttet ligge i en by. Nå har jo de fleste større tettsteder i Norge skaffet seg bystatus, så det er vel ikke noe problem. Men det bør ligge et sted som har et visst kulturpreg, som opp gjennom årene har kunnet smykke seg med kulturprosjekter av forskjellige slag, prosjekter spredt ut over et vidt spekter. Å legge en institusjon av denne typen til et sted hvor det aldri har vært utvist noe særlig kulturaktivitet, vil nok svekke institusjonens troverdighet og anseelse på sikt.

Oslo er hovedstad, og mange hevder at den er en naturlig plass for en institusjon av denne typen. For så vidt greit nok, men allikevel ikke helt problemfritt. Byen har veldig mange institusjoner allerede, og det innebærer en viss fare for at instituttet/museet rett og slett skal drukne i mengden. Ok, man kommer ikke unna at Oslo har vært rockens sentrum i Norge gjennom alle år, det er her det meste har skjedd og skjer, men ikke alt trenger å plasseres der av den grunn. Ikke alle Norges konsertsteder ligger der, og langt fra alle Norges band/artister kommer derfra. Tar man større artister i betraktning, er det forbløffende få!

Institusjonen bør ikke baseres på at det lokale musikkmiljøet har fostret så og så mange berømte artister opp gjennom årene, artister som nærmest hadde fortjent egne avdelinger i institusjonen. Selvfølgelig er berømte artister sterke indisier (og til dels også gode bevis) på at det har forekommet kulturaktivitet, men heller ikke mer. Lokale artister, uansett ry og berømmelse, er slikt som hører hjemme i lokale museer, og som lokale historielag bør ta seg av. Det er ikke så mange steder igjen i Norge nå som ikke har fostret en musikerkjendis eller flere.

I sommer var det tjuefem år siden jeg karret meg inn i det norske musikklivet ved å skrive om musikk. I løpet av dette kvarte århundret har musikken ført meg rundt om i Norge, både som journalist, som historiker, som foredragsholder, som musiker og til og med som dommer i en talentkonkurranse. Dette har medført at jeg har fått sjansen til å studere de fleste av Norges byer og tettsteder på nært hold, og tankene har selvfølgelig slått en; er dette stedet egnet til å inneholdet et museum el.l. for rock? Som regel har svaret vært nei. Grunnene har vært mange og forskjellige, men utilgjengelighet er et ofte tilbakevirkende poeng. Et annet er mangel på kulturtradisjoner, og åndssnobberi og stedlig arroganse et tredje. Faren for å bli bare en i rekka av mange institusjoner har også dukket opp noen steder, dette siste gjelder særlig de store byene.

Skal jeg framlegge et forslag om hvilket et sted som er best egnet, så ender vi i Østfold, nærmere bestemt i Fredrikstad. Hvorfor? Vel, svarene er mange, her følger noen av dem.

Fredrikstad ligger sentralt, noen få mil sørøst for Oslo, såvidt over timen med bil. Byen er også lett tilgjengelig med jernbane, og har ingen mangel på hotell-plass. Fredrikstad har opp gjennom årene hatt et sterkt og blomstrende kulturliv, og byen har ellers både et utmerket museum og et godt bibliotek, noe som styrker stedets troverdighet i denne sammenheng. Mengden på kulturaktiviteter har gått opp og ned der som andre steder, men om man holder seg innenfor populærmusikkens rammer, så kan det skilte med en anselig mengde utøvernavn, fra artister som Torhild Lindahl og den mangesidige Sten Nilsen til band som Aunt Mary og Ricochets. I tillegg er det viktig at byen i løpet av de siste ti årene har hatt to uavhengige plateselskaper som har vært med på å bygge opp et undergrunnsmiljø. Independentselskaper som Dead Cool Records og Sneakers Records har spredt musikk både fra Østfold og andre steder ut over det ganske land og i enkelte tilfeller enda lengre. Og man må ikke glemme at Fredrikstad har og har hatt sine festivaler, de siste årene har Månefestivalen etablert seg blant de ledende musikk-festivalene her i landet. Som allerede sagt, det faktum at byen har hatt og har solide navn på den musikalske kulturfronten er ikke noen avgjørende grunn i seg sjøl, men gode indisier skal aldri velges bort. En annen ting, Fredrikstad har på mange måter vist at byen kan ta vare på ting, bare se på hvorledes bydelen Gamlebyen er bevart.

Helt til slutt og for sikkerhets skyld: Dette innlegget er skrevet uten noen som helst form for påvirkning fra andre, det være seg enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner eller politiske partier.

Publisert:

Del: