Han kjem mot oss med den milde og velkjente popmelankolske tonen sin. Men er den like bra denne gongen?

William Hut: Nightfall (Universal, 2006)

Denne plateomtalen kan du lese i sin helhet hos Groove.no – Norges beste nettsted for anmeldelser.

Av Oddmund Berge, Groove.no

Etter å ha gitt ut to album i 2004, venta William Hut heilt til berre nokre få timar stod att av 2006 før han kom med sitt neste. Sitt fjerde. Den revolusjonerande endringsprosessen har han definitivt ikkje vore gjennom i løpet av denne tida.

Med si lyse honningdraperte og i høgste grad karakteristiske røyst flyt han på elegant vis gjennom elleve låtar av den der popmelankolske sorten. Den han klarerte på eit så utsøkt vis på si første 2004-utgjeving, Versus the End of Fashion Park.

“I grew up to plainsong and this is the sea, I played all my sad songs in minor key”

Så heiter det i den første linja av Falling Star.

(—)

Hele anmeldelsen kan du lese på denne siden fra Groove.no.

Publisert:

Del: