Anniken Huitfeldt vil ikke gå inn for å utestenge ulovlige fildelere fra nettet, slik flere europeisk land går inn for. I dette intervjuet sier den nye kulturministeren dessuten at det er en målsetning at kulturlivet øker sine egeninntekter, blant annet for å ”redusere institusjonens avhengighet av en enkelt instans”.

Anniken Huitfeldt_bak (Foto: Scanpix)

Av Carl Kristian Johansen

I Storbritannia kan ”three strikes and you’re out”-filosofien, som betyr at personer som ulovlig deler opphavsrettslig materiale på internett kan bli utestengt fra nettet, bli innført i lovverket av i løpet av 2010. Tyskland vil derimot ikke kutte nettforbindelsen til ulovlige fildelere som en reaksjon på brudd på opphavsretten.

Hva er ditt syn på det britiske ”three strikes”-initiativet, og hvilke behov for reaksjoner fra regjeringsplan ser du som nødvendig?

— Å stenge vanlige folk ute fra nettet på grunn av ulovlig fildeling, synes jeg er å gå for langt. Det vil kunne oppleves som kollektiv straff dersom en i en husstand laster ned ulovlig, og at det rammer hele husstanden. Jeg vil oppfordre rettighetshaverne til å fortsette den gode trenden mot lovlige løsninger som Spotify, Wimp og Voddler. I tillegg tror jeg det er viktig med informasjon om den ulovlige fildelingens negative konsekvenser for kulturområdet. Samtidig bør det vurderes å legge til rette for at rettighetshaverne selv kan forfølge opphavsrettskrenkelser i større grad enn i dag.

I et debatt-/ høringsmøte i regi av Dele, ikke stjele-kampanjen under valgkampen lovet Trond Giske å sette i gang et utredningsarbeid rundt Åndsverkloven umiddelbart etter valget hvis han ble kulturminister.

Når kommer denne utredningen, og hva er ditt syn på de opphavsrettslige problemstillingene som har oppstått på 2000-tallet?

— Vi har startet et omfattende arbeid med åndsverkloven som skal fortsette i 2010. Målet er å gjøre loven enklere å forstå. Både språkbruk og oppbygging vil bli vurdert på nytt. Vi skal vurdere enkelte endringer, og her vil ulovlig fildeling bli et sentralt tema. For meg er det viktig at kunstnernes inntekter og rettigheter sikres, samtidig som vi tar hensyn til brukerne.

Veksten i offentlig støtte til kultursektoren er stor, jamfør oppfølgingen av Kulturløftet. Uavhengige kritikere og opposisjonen på Stortinget er skeptisk til konsentrasjonen av makt dette kan medføre.

Hvordan vil du sikre vekst i den private finansieringen av kulturlivet?

— Offentlige tilskudd er kulturens viktigste inntekt. Vi mener likevel at det er et klart mål at institusjoner og tiltak øker inntektene sine via private tilskudd og sponsorinntekter. Det kan bidra til at nye tiltak og satsinger kan bli realisert. Dessuten kan samarbeid med næringslivet medvirke både til publikumsutvikling og nye formidlingsarenaer. Næringskompetanse er i seg selv nyttig for kulturlivet. Det reduserer institusjonens avhengighet av en enkelt instans, og kan øke dens selvstendighet. God finansiering er en forutsetning for mangfold.

Vil det for eksempel være aktuelt å binde offentlig støtte til sponsormidler, eller motsatt, innrette den offentlige støtten til aktører som ikke er attraktive sponsorobjekter?

— Undersøkelser viser at kulturlivet blir mer og mer interessert i sponsing og samarbeid med næringslivet. Samtidig er det private inntektsgrunnlaget for kulturlivet sammensatt og varierende. Ofte er også sponsorinntekter en forutsetning for å gjennomføre bestemte aktiviteter og opprettholde et bestemt produksjonsnivå. Men økte private inntekter skal ikke føre til lavere offentlig tilskudd eller omvendt. Det vil ta bort noe av inspirasjonen til å søke flere finansieringskilder.

Trond Giske foretok en viss restrukturering av forskjellige støtteordninger, noe som blant annet resulterte i konstruksjonene arrangørordningen, musikerordningen, innkjøpsordningen og utstyrsordningen.

Hvilke områder gjenstår i dette struktureringsarbeidet etter din mening?

— Løkenutvalget anbefalte større ordninger innen hvert kunstområde. De mente også man burde vurdere gjennomgående ordninger på tvers av kunstområdene. Dette er noe vi skal se på tida som kommer. Ordningene du nevner ser ut til å fungere bra, men skal evalueres etter en tid. Det aller viktigste prinsippet er at tilskuddsordningene følger kulturlivets utvikling og behov.

Etter to rapporter om Post 74 (Løkenutvalget, kriteriene for tildelingene uklare og rollefordelingen mellom Kulturdepartementet og Kulturrådet som uavklart.

Vil du gå inn for å endre den nåværende prosessen som ligger til grunn for tildelingene under Post 74?

— Jeg er ikke enig i at rollefordelingen er uklar. Denne posten forvaltes av Kulturrådet og den endelige beslutningen om fordeling tas av Stortinget etter forslag fra departementet. Rådet leverer sin innstilling til departementet i forbindelse med hvert budsjett. Vi har også tilgang til alle søknader. Dessuten har vi god og regelmessig kontakt med Kulturrådet. Økt innsyn i disse prosessene er viktig, og derfor oppretter vi nå felles nettportal for kilder som Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Her kan alle søkere få innsyn.

— Løkenutvalget mente at Rådets funksjon burde todeles i et besluttende organ og et forvaltende organ underlagt departementet. Dette er et forslag som departementet vil ta med seg i det videre arbeidet.

– Dessuten har vi endret reglene for oppnevning av rådets medlemmer. For å unngå at dette blir et råd av politikere, men få større fokus på kunstfaglig kompetanse, utnevnes medlemmene nå av departementet, ikke av Stortinget.

Jamfør innsettelsen av Ellen Horn Nytt operastyre: Trond Giske svarer på kritikkensom styreleder i Den Norske Opera & Ballett og kravene som ble stilt til Trondheim Jazzorkester på vegne av norsk jazz, vil du bruke de samme grepene som Giske i forhold til å utøve likestillingspolitikk på kulturfeltet?

— Den rødgrønne regjeringen er opptatt av likestilling, og jeg vil fortsette det gode arbeidet min forgjenger har gjort på dette området. Det handler om bevissthet i forholdt til oppnevnelser til styrer og råd som departementet har ansvaret for, og om å oppmuntre kvinner. Det er viktig at ledere ser talentfulle kvinner, og oppmuntrer dem til å påta seg oppgaver. Kulturdepartementet har gitt støtte til lederutviklingsprogrammet som startet opp i fjor. Dette skal evalueres for å se om dette er noe vi skal fortsette med. Vi skal også jobbe videre for å oppfylle målet om 40 prosent kvinner i nøkkelposisjoner i norsk film.

Det går mye penger over kulturbudsjettet til store synlige tradisjonelle institusjoner, orkestre og bygg, mens små eksperimentorienterte organisasjoner som Ny Musikk og BEK har de siste årene blitt regulert etter lønn og prisvekst.

Hvilken rolle spiller nyskaping i Kulturløftet?

— Kulturløftet skal fortsette å styrke både små og store kulturvirksomheter. Kulturløftet i seg selv er derfor det viktigste grunnlaget for nyskaping fordi kulturlivet får bedre betingelser og mer forutsigbar økonomi. Men nyskapende virksomhet kan være så mangt. Nyskaping skjer jo også i de etablerte institusjonene, og vi skal ikke glemme at de når et stort publikum. Men det er også en stor flora av mindre virksomheter som er viktige for eksperimentell og nyskapende virksomhet blant kunstnere og det kunstinteresserte publikum.

Hva vil du gjøre for å følge opp rapporten “Ekspander eller dø“, som handler om eksport av norsk musikk?

— Music Export Norway skal være primus motor for arbeidet med eksport og profilering av norsk musikk i utlandet. Vi har foreslått at støtten deres øker med 2 millioner til 6 millioner kroner i 2010. Vi skal fortsette arbeidet med utenlandsprofilering av norsk musikk i 2010. Blant annet skal vi vurdere om andre tilskuddsordninger bør overføres til Music Export Norway.

(For ordens skyld: Økningen til Music Export Norway er i følge Satsbudsjettet for 2010 på 2 912 000 kroner. Red.anm)

Ingen i den politiske ledelsen i Kulturdepartementet har ballast fra kulturlivet. Hvorfor er det slik?

— Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålet ditt. Jeg har fått på plass en politisk ledelse med svært god politisk bakgrunn samtidig som de har stor interesse for kultur og har jobbet innenfor kulturfeltet på mange måter. Lubna Fjell har sittet i styrene i Den Nye Opera og Harmonien i Bergen, og Lotte Grepp Knutsen og Roger Solheim har hatt verv og jobber innen idretten. Når det er sagt er det ikke en forutsetning for å gjøre en god jobb som ledere for kulturpolitikken at man har vært utøvende kunstner eller hatt administrative stillinger i kultursektoren. Dette er tilsvarende i andre departement. Det er lenge siden vi hadde en forsvarsminister med bakgrunn fra forsvaret.

Hva blir nytt i norsk kulturpolitikk med deg i ministerstolen?

— Jeg kommer til å videreføre den rødgrønne kulturpolitikken. Trond Giske har frontet hele regjeringens kulturløft, og jeg står absolutt bak de satsingene som er gjort. Jeg er opptatt av inkludering og av at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser. Dette kommer til å være et viktig perspektiv i min politikk. Trond Giske og jeg er ulike som personer, men vi står for den samme politikken.

(Ballades intervju med den nye kulturministeren er foretatt via e-post. Journalistens siste spørsmål ble sendt til departementet sist fredag. Onsdag morgen kom ministerens svar. Det innebærer selvsagt at Huitfeldt har hatt tid og anledning til å konferere grundig med sine fagansvarlige i departementet. Ballade har ikke stilt oppfølgingsspørsmål. Red. anm.)

Publisert:

Del: