I kveld spiller engelske Ardittikvartetten i Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole. På repertoaret står verker av James Dillon, Helmut Lachemann, Salvatore Sciarrino – og Jon Øivind Ness. Ness’ nye stykke “Beware of Darkness” får sin verdenspremiere under Ultima 2002, og du kan lese mer om den frafalne gitaristen her.

Jon Øivind Ness (Foto: Lisbeth Risnes, NMI)

Av Hild Borchgrevink

Når man sender en impuls inn i et akustisk system, kommer det ut en lyd. Men jeg har ofte hatt lyst til å utforske hvorfor det er sånn at når man sender en klassisk gitarist inn i et system for høyere musikkutdannelse, kommer det ofte ut noe helt annet. Selv kjenner jeg tre komponister, en gambist og en informatikkstudent, hvorav flere har en dunkel fortid som ekspeditører i CD-butikk hvor de aktivt frarådet pene vestkantdamer å kjøpe klassisk gitarmusikk til svigerfar.

Slike gutter bør gamle Norge stelle godt med. På Ultima i kveld urframfører Ardittikvartetten et nytt verk av komponisten Jon Øivind Ness. Fra 1987 studerte han gitar med Jan Danielsen ved Norges Musikkhøgskole. Siden har han studert komposisjon samme sted med Ragnar Söderlind, Olav Anton Thommessen og Lasse Thoresen, og det er bare å slutte seg til Edvardprisjuryer og gode kritikker.

Musikken til Jon Øivind Ness blir ofte husket for at den refererer til størrelser utenfor selve verket. Juryen som gav ham pris for verket “Dandy Garbage”, sa i sin begrunnelse at “verket tok opp i seg elementer fra den populære og seriøse musikklitteratur, klisjéer som komponisten leker seg med og filtrerer gjennom en klar og formbevisst tankegang.” Frank Zappa og tegneserier er en like selvfølgelig referanseramme for Jon Øivind Ness som den kunstmusikalske tradisjonen. Det gjør musikken tilgjengelig for flere enn et vanlig samtidskonsertpublikum. Men så lurer han oss litt likevel, for tilgjengeligheten er samtidig en invitasjon inn i en dypt bearbeidet lydverden som handler om musikalske prosesser – utvikling av struktur og materiale – og ikke om å klippe og lime i noe som allerede eksisterer.

— Mitt håp er at det er mulig å forene strukturelt svært forskjelligartede elementer, ikke i en polystilistisk collage, men som fasetter innen ett tonespråk, sier Jon Øivind Ness.

Ardittikvartetten – som består av Irvine Arditti (fiolin), Graeme Jennings (fiolin), Dov Scheindlin (bratsj) og Rohan de Saram (cello) – er et av verdens fremste ensembler for samtidsmusikk. Jon Øivind Ness er en avhoppet gitarist av de helt sjeldne.

Hør dem i Lindemansalen i kveld!

Publisert:

Del: