Å trekke Internettleverandører for retten for å stenge tilgang til The Pirate Bay er feil tilnærming for å løse problemet med ulovlig fildeling. Man må tørre å konkurrere med de som gjør noe ulovlig, mener Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

Torgeir Waterhouse (Foto: IKT Norge)

Av Carl Kristian Johansen

Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT Norge, har jobbet med fildelingsproblematikk i en årrekke, og deltok på onsdagens seminar om fildeling på Stortinget under ledelse av Høyre. Han setter dagens situasjon med ulovlig deling av filer på Internett og The Pirate Bay i et mediehistorisk perspektiv.

— Hvis man ser på alle de store medieområdene, for eksempel radio eller kabel-TV , så ligger det piratvirksomhet i starten. Dagens store kommersielle radioer i England var i begynnelsen piratradioer, og Radio Luxembourg var piratradio for hele Europa.

— I forbindelse med store omveltninger i mediehistorien har man hatt aktører som opererer ulovlig eller i et lovtomt rom, sier Waterhouse til Ballade.

Mange av de store skiftene i mediehistorien har slike utviklingstrekk, mener Waterhouse, og trekker også fram Thomas Edisons oppfinnelse av fonografen, forløperen til platespilleren, som ett eksempel.

— I følge rettighetshavere drev Edison med piratvirksomhet. Slik jeg har forstått historien er dagens platebransje et resultat av kompromisset mellom Edison og rettighetshaverne, sier Waterhouse, og fortsetter:

— Man må gjøre det Matt Mason skriver veldig bra om boka The Pirate’s Dilemma, man må tørre å konkurrere med de som gjør det ulovlig.

Waterhouse mener at det viktigste man kan gjøre er å innse at arbeidet med å finne gode løsninger på fildelingsproblematikken kommer til å ta veldig lang tid. Det er ti år siden den nå stengte fildelingstjenesten Napster tok verden med storm, og det er betyr at det er veldig mange mennesker som har vennet seg til måter å få tak i musikk og annet type innhold på som er ulovlig, eller kan være ulovlig, mener Waterhouse.

— Det gjør at vi må ha is i magen og si at OK, selv om vi finner løsninger vi tror på så vil det ta mange år før man har kommet så langt at man har fått tilbake omsetningen gjennom lovlige varianter. Det er også veldig viktig å være klar over at mye av den ulovlige fildeling vil man ikke få gjort noe med. Det er viktig å ikke se seg blind på å telle antall låter som er lastet ned, men heller ha fokus på hvor mye av dette som er tapt salg slik at man ikke blander tapt salg med ulovlig kopiering, sier Waterhouse.

Han mener at samarbeid er måten å finne fram til fornuftige løsninger på, og han mener at det er betalingsvillighet der ute.

— En undersøkelse som STIM (TONO i Sverige, red. anm.) nylig har gjort viser at nærmere 90 % av de spurte er villige til å betale for musikk hvis de får anledning til å betale.

Det handler om å forstå behovene til de som er på jakt etter film, musikk eller litteratur når de er på Internett, mener Waterhouse. En abonnementstjeneste som Spotify, blant flere andre, dekker noen behov, mener han, men det finnes ingen tjeneste i dag som dekker en hver type etterspørsel. Mye av begrensningene ligger i forvaltningen av rettighetene.

— Spotify dekker et radiolignende behov der man kan oppdage nytt innhold og ny musikk. Og det dekker behovet om tilgjengelighet til musikken der du måtte befinne deg, slik at du slipper å planlegge hvilke CDer eller mp3-filer du skal ha med deg. Det dekker ikke behovet når du er offline på en hytte i skogen, eller hvis du er i feil land. Og her er et av de store problemene, nemlig forvaltningsregimet av rettigheter. Sett fra mitt ståsted kan det nesten se ut som om forvaltningsregimet for rettigheter er bygd opp for ikke å få til mange bra digitale løsninger, sier Waterhouse med trykk på ikke.

— Hvis du er i et annet land enn du er abonnent i mer enn to uker så får du ikke tilgang til Spotify lenger. Da får du beskjed om å reise hjem igjen. Du kan ha med deg musikken på ferie, men altså ikke mer enn to uker. Det samme med iTunes. Du må kjøpe i det landet du bor i og du har kredittkort i.

Dette er et resultat av et forvaltningsregime hvor det eksisterer en geografisk diskriminering. Denne geografiske diskrimineringen er av forskjellige årsaker bygd ned i nesten alt som er av bransjer, sier Waterhouse, som er fascinert av å se at det indre markedet i EU har eksistert så lenge, men at man fremdeles har et kjempeproblem med tette skott mellom landegrensene. Dette rammer i all hovedsak rettighetshaverne, mener Waterhouse.

— Det blir vanskelig for folk som ønsker å kjøpe musikk å få tilgang til dette. Konsekvensene er at hvis du søker etter musikk på nettet får du alltids tak i musikken gjennom en eller annen kilde. Det betyr at de kanskje finner den på The Pirate Bay i stedet for å finne den på iTunes eller en annen nettbutikk.

— Alle de brikkene må på plass, omsetningen av musikk eller film må fungere så sømløst som folk er vant til at Internett ellers fungerer. Der ligger den store utfordringen, sier Waterhouse.

— Tilgangen kommer i konflikt med den umiddelbarheten man forventer.

Hvordan ser du på bransjens måte å håndtere ulovlig fildeling på nå, for eksempel gjennom å trekke Internettleverandører for retten for å stenge tilgang til The Pirate Bay, som i Danmark?

— Det er en helt feil tilnærming uansett om det er på lang eller kort sikt. Det er to sider ved det. I praksis så vil det ikke fungere i Danmark der man har liksomsperret The Pirate Bay. Det er sikkert mulig å måle at det har en effekt i forhold til trafikken fra Danmark til The Pirate Bay, men jeg ville tippe at hvis man gjør målinger en tid etter at sperringen ble innført så er det ikke sikkert at man har oppnådd noe som helst med tanke på at man kan hente filer andre steder.

— Akkurat her er det veldig, veldig viktig å være obs på hva er som faktisk ha en effekt.

— Det handler mye om å erkjenne at har skjedd mye i samfunnet. Spørsmålet er hvordan skal vi håndtere det i forhold til å finne nye måter å hente inn penger på. Vi må finne nye måter å tjene pengene på i et annereledes samfunn. Det gjelder alle næringer, sier Waterhouse.

IKT Norge er ikt-næringens interesseorganisasjon. IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Publisert:

Del: