INNLEGG: Norsk jazzforums leder Tore Flesjø støtter tanken om å flytte midlene fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet til Kulturrådets nystartede arrangørstøtteordning.

Også Norsk jazzforum mener at tiden er inne for at Kulturdepartementet nå redefinerer Rikskonsertenes rolle som konsertformidler. Dette er en viktig debatt, ikke minst fordi Rikskonsertene er og fortsatt skal være en institusjon for formidling av kvalitetsmusikk. Men Rikskonsertene bør ha fokus på de områdene som det er nødvendig å konsentrere seg om i tiden som kommer. I mange tiår har skolekonsertordningen vært en sentral del av Rikskonsertenes oppgaver – en viktig ordning som kanskje har vært avgjørende for det rike musikklivet vi har i Norge i dag. Skolekonsertordningen er unik i internasjonal sammenheng, og Rikskonsertenes skolekonsertordning må videreføres og helst styrkes, kanskje i en tydeligere sammenheng med den kulturelle skolesekken.

Les tidligere innlegg i debatten om Rikskonsertene HER.

Marked i endring
Men når det gjelder offentlige konsertvirksomhet har tidene endret seg. Derfor mener også Norsk jazzforum det er rimelig å stille spørsmål om ikke Rikskonsertene i dag arbeider på et populærområde hvor agenter og konsertarrangører på det kommersielle markedet faktisk tar seg av oppgaven.

For få år siden produserte Norsk jazzforum egne turneer, men på grunn av den forandring som har vært i norsk musikkliv har organisasjonen måttet redefinere sin rolle som produsent. Det finnes i dag en rekke aktører som for sparsommelige midler produserer en mengde konserter: management, musikerne selv og jazzklubbene er alle helt sentrale produsenter av jazzkonserter idag. Derfor har Norsk jazzforum i mye større grad omdisponert sine midler til støtteordninger, som gir raske og små tilskudd til mange. Dette er etter vår mening en mye mer demokratisk og effektiv bruk av midler for å få musikere på turné.

Arrangørstøtte til regionene
En omdisponering av midlene fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet til Kulturrådets nystartede arrangørstøtteordning kan kanskje være et viktig bidrag til å skape bredde og sikre helårig konsertaktivitet i alle regioner. I hvertfall bør man vurdere om ikke Rikskonsertenes store påkostede konsertvirksomhet idag ivaretas av andre aktører i et kommersielt utviklet marked, og at Rikskonsertene konsentrerer seg mer om å formidle smale uttrykk og ”fremje kunstnariske nyvinningar” som det står i Rikskonsertenes visjon.

Kulturhusene
Norsk Kulturhus Nettverk sier i Ballade 23. august at over 80 % av Rikskonsertenes offentlige konserter de siste årene har foregått i kulturhusene, og at kulturhusene mange steder er eneste tilbyder av konserter med profesjonelle utøvere til det lokale publikum.

Dette illustrerer noe av det som er problemet med Rikskonsertens offentlige konsertvirksomhet, nemlig at andre konsertarrangører ikke slipper inn på kulturhusmarkedet.

Kulturhusene bør heller ta ansvar og se styrken i å samarbeide med lokale arrangørmiljøer på den ene siden, og være mottaker fra de kommersielle aktørene på den andre siden. Et godt eksempel er Arendal – en kommune som har sett verdien av å fylle kulturhuset med et bredt tilbud og derfor gir lokale arrangører økonomisk støtte slik at de har mulighet til å leie seg inn.

Behov for omstilling
I stedet for å bygge nye kommersielle steder bør man utnytte kulturhusene, og kulturhusene bør være sin nye rolle bevisst. Dette passer inn i den omstilling og omfordelingen som nå er nødvendig og som vil styrke de faste scenene med helårsdrift, og sikre at Rikskonsertene får utvikle områdene de bør ha primærfokus på framover; skolekonserter og en seriøs formidling av de smale uttrykkene i alle sjangere.

Tore Flesjø er daglig leder i Norsk jazzforum.

Publisert:

Del: