DEBATT: Sett Norske Festivaler tilbake på statlig driftstilskudd, sier styret i nettverksorganisasjonen i dette innlegget.

Deler av styre og ledelse i Norske Festivaler, fra venstre: Truls Sanaker (daglig leder Norske Festivaler), Elin O. Rekdal (Scenekunstbruket, vara i NF-styret), Kristin Slørdahl (styremedlem NF, Oslo Kammermusikkfestival) og Øivind Pedersen, styreleder i Norske Festivaler, © Norske Festivaler

«Festivalsommeren er over» sies det, men festivaler er verken kun et sommerfenomen eller kun et musikkfenomen! Kulturfestivalene er betydelige produsenter og formidlere av kulturopplevelser i Norge. De finnes over hele landet, gjennom hele året og forvalter store verdier, både offentlige og private midler. De står også for en betydelig verdiskaping.

Hvis vi som en illustrasjon skalerer opp tall fra festivalundersøkelser til ca 900-1.000 festivaler i hele Norge, kan det dreie seg om nærmere 10 mill besøkende, 80.000 frivillige og milliardbeløp i samlet omsetning.

Mange festivaler og festspill er blitt sentrale kulturnæringsaktører, ofte med tredelt finansiering bestående av egeninntekter som blant annet billettsalg, engasjement fra næringslivet gjennom fond eller sponsor- og samarbeidsavtaler samt offentlige tilskudd av ulik størrelse. Festivalene representerer et viktig arbeidsmarked for skapende kunstnere, artister og leverandører av utstyr og tjenester.

Festivalene reflekterer et kunstnerisk og kulturelt mangfold, så vel nyskapende som tradisjonsbærerende, de etterstreber å presentere det beste norske og henter inn internasjonale impulser – de gir oss store opplevelser og inspirerer til utøvelse.

Festivalene preges også av en minimal profesjonell bemanning (mange har bare én stilling), og ellers av stor grad av frivillig innsats.

Styreleder i Norske Festivaler, Øivind Pedersen, © Privat

Den dyktige lille administrasjonsressursen skal betjene og forholde seg til meget profesjonelle leverandører og samarbeidspartnere og forhandle fram gode avtaler med management, firma innen lyd, lys, sceneteknikk, transport, billettsystem, sponsorer, forsikring, overnatting, markedstjenester, og så videre. Offentlige myndigheter stiller også tydelige krav, som til profesjonalitet, kvalitet, sikkerhet, rapportering, HMS og mangfold.

Risikoen kan være stor, mange måneders planlegging forløses i noen få dagers gjennomføring da alt skal klaffe. De fleste klarer å gjennomføre med godt kunstnerisk resultat, bra oppslutning og innenfor budsjett. Offentlige bidrag fra stat, fylkeskommuner og vertskommuner bidrar til å skape bedre kontinuitet og noe større forutsigbarhet. Mange festivaler har likevel savnet tilgang på «kunstnerisk risikokapital» for å skape enda mer innovative og banebrytende prosjekter.

Men noen mestrer ikke risikoen. Vi leser hvert år om festivaler med underskudd, gjeldsforhandlinger, ja noen har også måttet legge ned eller gått konkurs. Noe kan skyldes uheldige omstendigheter, noe kan være på grunn av dårlig drift eller uhemmet optimisme. Kreditorene som må bære tap kan være artister og andre festivalleverandører. Dermed kan noe av utfordringene flyttes over til andre arrangører ved at man krever forhåndsbetaling, sikkerhet eller påslag i kostnader.

I festivalfeltet er det viktig å bygge kompetanse, samarbeid og nettverk for å kunne dele kunnskap og erfaring. Det er flere nasjonale organisasjoner innen musikkfeltet, mens nettverket Norske Festivaler (NF) er det eneste genreovergripende festivalnettverket i Norge. Festival er på et vis et eget felt i seg selv. NF samler festivaler og festspill i ulike kunstneriske genre. Man kan lære av hverandre og samarbeide på tvers av genre. Teater/scenekunst, film, ulike musikkgenre, visuelle uttrykk, barne- og ungdomskultur, dans. og så videre.

Ulike regjeringer har vist aktivt engasjement for Norske Festivaler , og nettverket (startet i 1997) har gjennom flere år bygget og formidlet kunnskap om og for kulturfestivaler, spel og festspill. I samarbeid med SSB ble det tidlig utarbeidet årlig festivalstatistikk, mens årskonferanse og fagdager har tatt opp ulike tema for å gjøre festivalarrangørene enda dyktigere og utvikle mer bærekraftige arrangement.

NF har i flere år vært døråpner for samarbeid i Norden og i Europa gjennom blant annet EFA (European Festivals Association) og nordisk/baltisk samarbeid. Man har hatt samarbeid med Utenriksdepartementet, og kompetanseutveksling med andre nettverk. Den norske nettverksmodellen inspirerte tilsvarende nettverk i andre land. NF har gitt flere festivaler relasjoner til samarbeid på tvers av landegrenser, økt internasjonal markedsføring og ikke minst flere forsknings- og utviklingsprosjekt, også EU-prosjekt.

NF har også utviklet gunstige fellesskapsløsninger som igjen kan bidra til bedre økonomi og smarte ordninger som kan effektivisere og redusere kostnader.
I et nettverk er den største ressursen det de enkelte medlemmene bringer inn. Med ledende festivaler har NF tilgang på den beste kompetansen. Derfor skal egenandelene være lave slik at de som trenger det mest, ikke skal prioritere det bort på grunn av presset festivaløkonomi.

Da tilskuddsordningen til Norske Festivaler ble flyttet fra Kulturdepartementet til Kulturrådet, skjedde gradvis en endring, og NF ble offer for et utfasingsvedtak og mistet driftstilskuddet helt fra 2018. Flere politikere vi har vært i kontakt med, er til dels overrasket.

Vi ber herved om at Norske Festivaler igjen kan bli tildelt statlig driftstilskudd slik at de kan fortsette sitt arbeid med å utvikle gode tjenester for arrangører, myndigheter og regioner for gode, bærekraftige festivaler over hele landet.

Anders Narverud Moen, Fredrikstad Animation Festival; André Wallann Larsen, Nordland Musikkfestuke; Anita Svingen, Kortfilmfestivalen; Elin O. Rekdal, Scenekunstbruket; Hilde Bjørkum, nestleder Norske Festivaler; Kristin C Slørdahl, Oslo Kammermusikkfestival; Torstein Siegel, UKM Norge; Øivind Pedersen, styreleder Norske Festivaler.
Alle som har signert er styremedlemmer eller vaarmedlemmer i styret til Norske Festivaler.

Publisert:

Del: