Denne uken inngikk Norges musikkhøgskole og Oslo-Filharmonien en avtale om å utveksle kompetanse bredere enn før. – Vi vil gjerne skape en større helhet, hvor også temaer som innholdet i kunsten og formidlingen av den har en plass, sier Birkeland.

© Edvin Østvik

Forrige uke undertegnet Norges musikkhøgskole og Oslo-Filharmonien en avtale om å samarbeide over flere år. Avtalen tar utgangspunkt i institusjonenes langvarige tradisjon for å gi masterstudenter praksisplasser og utveksle kompetanse på andre vis. Nå skal samarbeidet formaliseres og utvides, forteller lederne for de to institusjonene.

— Kontrakten forplikter oss til å jobbe for våre felles interesser, i større grad enn før, sier direktør i Oslo-Filharmonien Odd Gullberg.

Interessene han sikter til er i følge avtalen «å arbeide for kunstnerisk utvikling og fornyelse, utvikle virksomheten for nye publikumsgrupper, sørge for utdanning av fremragende musikere, dirigenter og komponister og bidra til rekruttering av gode søkere til høyere musikkutdanning».

— Særlig de to første punktene er ambisiøse, men slik jeg leser avtaledokumentet er det ikke særlig konkret hvordan dette skal settes ut i praksis. Hvordan vil dere sikre gjennomføringen av dette?

— Hvordan ting skal gjøres vil bli avtalt på et årlig møte mellom institusjonene, svarer Gullberg.

— Det viktigste vi gjør nå er å forankre og utvide samarbeidet i et langsiktig perspektiv, sier rektor ved Norges musikkhøgskole, Eirik Birkeland.

Han forteller at praksissamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og orkestre er vanlige en rekke steder i Europa, men at dette samarbeidet er bredere tenkt.

— Vi vil gjerne skape en større helhet, hvor også temaer som innholdet i kunsten og formidlingen av den har en plass, sier Birkeland.

Fullstendig kretsløp
Samarbeidet skal altså utvides på to plan. Først hva gjelder den faglige utvekslingen av kompetanse, hvor man nå ikke bare vil gi praksisplasser til musikere, men også vil forsøke å tilby dirigenter og komponister det samme. I følge Birkeland vil man også samarbeide om utdanningen før høgskolenivået, og om mulig etterutdanning av musikerne i OFO.

— I avtalen ligger det egentlig et fullstendig kretsløp for utvikling av kompetanse, sier Birkeland.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter

En viktig årsak til samarbeidet er samfunnsutviklingen, forteller Gullberg.

— Premissene i kulturlivet blir bestemt av den internasjonale konkurransen. Det åpne markedet gjør at vi har svært mange utenlandske søkere til orkesterjobbene, og det gjør det krevende for norske studenter. Samtidig er det ikke gitt at vår kunstform trekker unge mennesker i konsertsalen, sier han.

— Det gjør at man må spørre seg om hvilke kvaliteter en orkestermusiker av i dag bør ha, sier Birkeland.

— Litt av utgangspunktet for avtalen har vært vår felles studietur til England hvor vi så på samarbeidet mellom Guildhall School of Music og London Symphony Orchestra. Jeg tror de britiske institusjonene på noen områder har kommet lenger enn i Skandinavia, fordi finansieringen deres har vært så presset at man på et tidlig tidspunkt har vært tvunget til å kople seg bedre opp mot samfunnet enn vi har klart i Norge. Nå ser vi at det har hatt en verdi å gjøre det. Og i London ser man eksempler på at det ikke bare er den musikeren som er teknisk dyktig som er attraktiv. Man kan også se på kvaliteter som evnen til å formilde.

Verksted for OFO
Parallelt skal samarbeidet utvides mot mer overordnede spørsmål, som hvordan man kan arbeide for kunstnerisk utvikling og fornyelse, og nå nye publikumsgrupper.

— Igjen er det ikke særlig konkret hvordan dere vil gjøre dette. Hva kan et slikt samarbeid gå ut på?

— Vi skal selvfølgelig ikke blande oss i orkesterets programmering, svarer Birkeland. – Men i tillegg til at vi utdanner musikere, inngår det et kunstnerisk utviklingsarbeid i vår faglige virksomhet. Vi tror dette kan kobles sammen med arbeidet om å nå ut til nye publikumsgrupper, og at noen av ressursene våre kan brukes som verksted for Filharmonien. I alle tilfeller er det viktig at vi tenker sammen om hvordan vi kan sørge for at denne kunstformen er levedyktig og utvikler seg.

— Når det gjelder å få inn nye publikumsgrupper kan man også se til musikkhøgskolens egne studenter. Jeg er opptatt av vi sjelden ser studenter fra NMH på konsertene våre. Jeg mener at studentene ikke bare skal sitte på scenen som stipendiater, de burde også være del av publikum. Dersom de var det, tror jeg det ville være med på å dra inn et annet miljø til kunstformen, sier Gullberg, som understreker at avtalen er en start.

— Vi har fremdeles mye å diskutere, og har ikke svaret på alle praktiske spørsmål enda. Men dette skal skje, og det skal utvikle seg.

Publisert:

Del: