Foreningen Klassisk skal fylle rommet etter Rikskonsertene.

Åsne Kvamme

Musikkens Venners Landsforbund (MVL) ble stiftet i 1947. Nå har foreningen startet tilpasningen til en ny virkelighet etter at Rikskonsertenes offentlige konserttilbud er lagt ned.

MVL har skiftet navn til Klassisk i takt med at foreningen nå også åpner for at ikke bare frivillig arrangører, men også profesjonelle, kan bli medlem i foreningen.

— Bakgrunnen for det er dels debatten om Rikskonsertene. Vi så oss rundt og spurte oss selv hvem snakker vår sak? Norsk Rockforbund, Folkorg og Norsk Jazzforum var der, men vi så ingen på det klassiske feltet, og at vi var den eneste organisasjonen som tilnærmet kunne kalle seg landsdekkende på det dette området, sier Åsne Kvamme, som er daglig leder.

Les også: Etter Rikskonsertene

Samarbeid
Foreningen har fått signaler både fra Norsk kulturråd og Kulturdepartementet at en pådriver for klassiskarrangører har vært savnet. Klassisk ønsker nå å stimulere til samarbeid mellom arrangørene.

— Vi tenker også å kartlegge hvem finnes, og ikke minst hvor det ikke finnes arrangører. I MVL har det vært et veldig sterkt pådriv for å få gode klassiske konserter på mindre steder som kanskje ikke har et kulturhus. Her har vi en jobb med å få opp arrangører der det ikke er noen. Vi ser at det er mange sterke arrangører, men det har vært samarbeidet i liten grad og man har ikke samarbeidet på nasjonalt plan, sier Kvamme.

Følg musikkdebatten: Ballade på Twitter

Klassisk ser det også som sin oppgave å heve kvaliteten på arrangørene.

— Det dukker opp mange gode utøvere, men ikke arenaer som yter rettferdighet til disse. Det arrangørtekniske vil vi heve nivået på, og det er lettere når vi er flere. Gjennom det kan vi nå flere med musikken og få et større publikum og et nytt publikum.

Rikskonsertene leverte kvalitetsproduksjoner, mener Kvamme. Når får man ikke lenger kvalitetssikrede tilbud. Hun mener det nå er behov for å styrke produsentlinjen på det klassiske feltet, og vil jobbe med dette politisk for å få gehør.

— Sjangeren kan lide av at det blir veldig konservativt og at det kan stivne litt. Kanskje er ikke det det beste for å treffe nytt publikum. Skal man treffe et yngre publikum må man formidle på en måte de er mer vant til, sier hun.

Les også: Kulturhusene uten Rikskonsertene - hjemme alene?

Krevende for frivillige
At Rikskonsertene ikke leverer på dette feltet lenger er både positivt og negativt, mener Kvamme.

— Det er positivt med et større mangfold, men vi har et sterkt hjerte for våre frivillige arrangører. For de som arrangerer konserter på fritiden er dette krevende og for dem er det negativ. Man må ha tid og kapasitet, og man må få midler til å leie inn et produsentledd.

Den kunstneriske kompetansen må også bygge si kulturhusene nå, mener Kvamme.

— Det er positivt at det tvinger seg fram at man må være mer kreativ som arrangør. Vi har allerede turneer for førskolebarn og et turnésamarbeid med Barrat-Due der vi sender en gruppe av deres studenter på turné, men vi ser for oss det vil være veldig langt fram til vi kan drive med større turnéleggervirksomhet, sier Kvamme, som skal bidra til å kartlegge hva som finnes av regionale nettverk som musikere og managere kan legge turneer innenfor.

— Det er også positivt for vår sjanger at musikerstøtten er åpen for oss, der den tidligere var forbeholdt rytmisk musikk, sier Kvamme.

Publisert:

Del: