Vestfoldfestspillene har vært spredt både geografisk og sjangermessig. Nå er det duket for forandringer.

© Thomas Olsen, Berlinkontoret

Festspilldirektør Svein Eriksen kommer rett fra generalforsamling i det Ballade møter ham i Horten. Det har vist seg vanskelig å lage en samlende festival når arenaen er hele Vestfold fylke og dets fjorten kommuner. Nå er det enighet om at forandringer må til for at festspillene skal klare å befeste sin posisjon og få en tydeligere profil.

— Når vårt program er så mangfoldig kan vi fort bli borte i mangfoldet som omgir oss. Det skjer veldig mye i Vestfold om sommeren, og det tror jeg bidrar til at det er vanskelig å trekke folk til våre arrangementer. Samtidig er bredden viktig for å trekke virkelig mange folk, så jeg tror vi må beholde den også, sier Svein Eriksen som har vært direktør for Vestfoldfestspillene siden 2004. I dag leder han organisasjonen som har fire fulltidsstillinger fordelt på fem personer.

Skarpere profil
Nå har generalforsamlingen sluttet seg til styrets strategi om å skape en skarpere profil. Eriksen mener at man vil kunne se en tydelig forskjell på programmet allerede til neste år.

— Betyr det at festspillene vil ambulere mellom de ulike kommunene fra år til år?

— Det kan være en løsning, men nå skal vi prøve og feile litt og finne ut hvordan vi konkret skal gjøre dette. For å kunne utnytte en festivals synergieffekter er det viktig å være mer samlet, men samtidig skal vi være et festspill for hele Vestfold. Kanskje skal vi konsentrere de prosjektene som er viktigst for å skape en identitet for festspillene mer, eller i det minste ett sted av gangen. Det er flotte kulturhus rundt omkring og mange utendørsarenaer som vi da vil bruke til egnede prosjekter, men ikke nødvendigvis i alle fjorten kommuner hvert eneste år. Jeg har stor tro på at dette på sikt kan mobilisere et større publikum.

— Neste år fyller dere 20 år, dere må ha lært mye på disse årene?

— Ja veldig mye. Og den type forandringen vi snakker om her krever lang tid å få til. Det er et politisk eierskap i dette festspillet som er veldig godt forankret.

Eriksen peker på at alle de fjorten kommunene betaler inn en andel til festspillkassa, og da forventes det at det legges arrangementer til alle kommuner.

Spleiselag
— Det har tatt lang tid å få forståelse for at kanskje hele vestfoldsamfunnet kan få et bedre festspill hvis vi som jobber med det kan bruke vår erfaring og fagkompetanse på å lage best mulig festival, i dette tilfellet et mer konsentrert arrangement. Vestfold er et lite fylke så det er ikke langt eller vanskelig for noen å komme seg dit det foregår.

Vestfoldfestspillene er et AS hvor 60 prosent av aksjene eies av Vestfold Fylkeskommune. De resterende 40 prosent er fordelt i henhold til folketallet i fylkets fjorten kommuner; Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Sande, Sandefjord, Stokke, Svelvik, Tjøme, Tønsberg. I aksjonæravtalen forplikter eierne seg til å innbetale et beløp som indeksreguleres fra år til år. 70 prosent av det betales inn av fylkeskommunen, og 30 prosent fordeles på de fjorten kommunene basert på folketall.

— Vi har vært på statsbudsjettet siden 2007, med fast bevilgning, som betyr en økning på den statlige delen av våre inntekter. Det er også mye sikrere og mer permanent enn det vi fikk gjennom kulturrådet før det, sier Eriksen.

Regnestykket fra årets festspill, som ble avsluttet i helga, viser at de offentlige tilskuddene var på totalt 4 169 900 kr; 2 586 000 kr (48 %) fra staten, 1 812 400 (37 %) fra Vestfold Fylkeskommune og 771 500 totalt fra de fjorten kommunene.

Men Vestfoldfestspillene har også private sponsorer.
— De er selvfølgelig kjempeviktige. Jeg vil si vi har en veldig bra grunnfinansiering gjennom stat, fylke og kommuner, og selvfølgelig billettinntektene, og med det kan vi lage og drive et festspill. Men sponsormidlene er bare plusskroner som kan gå direkte tii å produsere kunst og flere og bedre prosjekter.

— Har dere merket nedgang i sponsorinntekter i disse urolige finanstider?

— Vi har hatt langsiktige avtaler så vi er ikke påvirket direkte av det. Utfordringen har ført og fremst vært å rekruttere nye sponsorer, men det har alltid vært vanskelig. Men vi har ikke merket noe drastisk fall i sponsorinntekter på grunn av det, sier Eriksen.

Sommergjestene kom for sent
— Inntektene går opp og ned. I fjor hadde vi et veldig bra år, men da la vi opp til å være forsiktig i forhold til risiko og fikk et bra overskudd. Og det trengte vi for å justere opp vår egenkapital, slik at den kan tåle dårlige år. I år har vi hatt et veldig langt festspill. Vi startet mye tidligere enn vi pleier for å prøve ut en tidligere periode av sommeren, det er jo veldig mye som skjer i Vestfold på denne tiden. Men i år har vi slitt mer enn vi pleier med besøket.

— Hva er grunnen til det?

— Det kan være delvis konkurranse fra lokale arrangementer. Og at mange av sommergjestene, som det er mange av i Vestfold, ikke har etablert seg på hyttene sine enda. Og ikke minst det som har vært tema på vår generalforsamling, nemlig modellen Vestfoldfestspillene er bygget opp på. Den felles finansieringen av prosjektene er veldig flott, den har bidratt til at vi er til stede i alle fjorten kommuner, men det gjør også at vi ikke får gjort oss nytte av alle synergiene som kommer ved å lage en festival som er mer geografisk samlet.

Satser på barokk
— Hva er Vestfoldfestspillenes spesielt gode på, eller hva skiller dere fra andre festivaler?

— De siste årene har vi gjort mye barokkmusikk, tidlig musikk, og så har vi vært en slags utviklingsarena for Barokksolistene og Bjarte Eike. De startet her allerede i 2005, og vi hadde en treårsavtale så det er utviklet mange ting som satte fart på hans karriere og som vi har hatt veldig stor glede av. Vi har også tradisjonellt hatt veldig mange utendørsarrangementer. Soloppgangskonserten på Verdens ende (Tjøme, journ. anm), er kanskje det de aller fleste knytter til festspillene.

— Programmet omfatter veldig mange sjangere. Det er en sprikende profil?

— Ja, det er både populær, jazz, vise, og alle mulige sjangere i en herlig blanding. Jeg tror det i fremtiden blir viktigere å ha et slags signalprogram, med en tydeligere kunstnerisk profil, innrømmer direktøren.
Han er også enig i at festspillene kan oppfattes som litt anonyme.

— Vi har en bra distribusjon, et trykt program leveres i praktisk talt alle Vestfolds postkasser. Og lokalpressen skriver veldig mye om oss. Men det er ikke sikkert alle får med seg når det pågår likevel. Vi har både flagg og bannere på arrangementene, men disse flyttes fra Larvik til Tønsberg, Sandefjord og Horten, og videre til Lardal. Så det er ikke mulig å se at festspillene pågår med mindre du er på alle disse stedene hvor det foregår. Og det er et stort problem.

Små rom, større publikum
Men selv om besøket kunne vært bedre i år har det også vært flere oppturer.

— I år prøvde vi ut huskonserter, et nytt konsept for oss. I vinter gikk vi ut og spurte om det var noen som hadde hjem som kunne egne seg konserter. Vi endte opp med syv forskjellige Kammermusikk-arrangementer i store og små stuer, blant annet i en fantastisk villa på en øy og på en gammel gård, forteller Eriksen.

— Det har vært helt spesielle konserter og alt har vært utsolgt. Det er en type konsertopplevelse jeg vet vi ikke ville fått til i ordinære konsertsaler, fortsetter han.
Han anslår at rundt 60-70 personer fikk plass på hver intimkonsert som ble arrangert med blant andre Oslo strykekvartett, A Corda, Peter Spissky og Bjarte Eike.

— Alle arrangører har varierende erfaring med hvor mye folk man klarer å trekke til kammerkonserter, og jeg tror at vi med grepet om å gå i mindre rom faktisk totalt fikk flere folk til å komme.

Alex og Didrik mest pop
Men en av konsertene som virkelig tok av i forhold til publikumsinteresse var fyrverkerikonserten på Karljohansvern i Horten.

— Det var stor interesse for den lang tid i forveien. Og selv om det er et arrangement som i prinsippet ikke kan bli utsolgt fordi den er utendørs, var forhåndssalget stort. Det er et arrangement hvor folk også ser an været, men denne gangen var det mange flere som hadde sikret seg billetter på forhånd enn vanlig, forteller Eriksen om Marinemusikkens årlige konsert, hvor Alexander Rybak og Didrik Solli-Tangen var årets solister.

Svein Eriksen trekker også frem deres Munch-bestillingsverk som ble fremført av Henning Kraggerud på Haugar, Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg, som et av de andre store kunstneriske seierene i år.

— Vi bestilte soloverker for filiolin til 15 Munch-malerier. 15 komponister, fra ti land, komponerte stykker til malerier og grafikk fra Åsgårdstrand. Det ble en helt spesiell og unik opplevelse.
Årets Vestfoldfestspill ble avsluttet søndag.

Publisert:

Del: