Det kan virke som Kulturrådet mangler forståelse for hvordan en jazzmusikers økonomi er organisert, skriver Oslo Jazzforum i sitt tilsvar til Jan Ole Otnæs.

Tom Olstad (trommer) og Staffan William-Olsson (gitar) på Herr Nilsen Foto: Privat

Kulturrådets Jan Ole Otnæs fremmer i sitt tilsvar på innlegget “Har Kulturrådet sluttet å swinge” fire begrunnelser for å kutte i støtten til jazzklubber. Otnæs ønsker ikke å gå inn på enkeltsaker, men siden vi i Oslo Jazzforum er blant de hardest rammede (får støtten redusert fra 220 000 til 150 000 kr for 2018), synes vi det er på sin plass å imøtegå disse påstandenes gyldighet for vår del.

1. Støtteordningene til Kulturrådet skal gå til profesjonell aktivitet. Det handler ikke om kvaliteten på det som fremføres, men altså at de ikke er profesjonelle musikere på heltid.

Svar: Dette faller på sin egen urimelighet når det gjelder Oslo Jazzforum, som er stiftet og drives av nettopp profesjonelle jazzmusikere. Vi booker utelukkende profesjonelle band og musikere i utgangspunktet, men vi sjekker ikke om noen har vært nødt til å ta lønnet arbeid ved siden av spillingen, f.eks. som lærere på Musikkhøgskolen. Enkelte musikere, som Knut Riisnæs og Bjørn Alterhaug, er faktisk over pensjonsalder, men fortsatt aktive musikere. Selv ikke Kulturrådet vil vel anse disse som amatører av den grunn?

Les også: Lav økonomi = lave honorarer

2. Lave billettpriser er en annen årsak til at klubber rundt om i landet har fått lavere støtte enn før.

Svar: Oslo Jazzforum har et stampublikum. Våre priser er 200 kr på lørdags ettermiddager, studenter betaler 100 kr. Vi arrangerer over 70 konserter årlig og er avhengig av et stampublikum som går på et flertall av konsertene. Vi har lang erfaring i å lodde stemningen for hvor smertegrensen går når det gjelder billettpriser. Vi eier heller ikke vårt eget lokale, men er avhengig av en god symbiose med innehaver, som står for bardriften. Det bør ikke være noen ukjent situasjon i jazzklubb-Norge. Når vi har større internasjonale navn på plakaten, setter vi naturligvis opp prisene.

Les også: Få profesjonelle musikere, lave honorar og dårlige søknader

3. Mange opererer også med et for lavt honorarnivå.

Svar: I våre vedtekter står det at vi skal arbeide for at musikergasjene ligger på et akseptabelt nivå. Nokså logisk at vi ønsker best mulige honorarer siden vi selv er musikere, men vi må forholde oss til de økonomiske rammebetingelsene. Våre honorarer er lavere enn f.eks. Nasjonal Jazzscenes, men likevel på nivå med musikertariffen i f.eks. København. Så nei, vi er overhodet ikke fornøyd med dagens honorarsatser. Men Otnæs påpeker selv at det er en Catch 22-situasjon når det gjelder dette. I vårt tilfelle har vi styrevedtak fra desember om å øke honorarene med 10% fra 1. januar i år, men selv denne moderate økningen måtte vi gå tilbake på da kuttet fra Kulturrådet ble kjent. En helt annen, og for musikerne viktig ting, er at hos oss kan en profesjonell musiker spille mange ganger årlig i forskjellige konstellasjoner, mens Nasjonal Jazzscene i praksis har en karantene på et år eller mer. På Herr Nilsen kan musikere jevnlig prøve ut nye konstellasjoner foran et publikum, og når lønnsoppgaven kommer vil de fleste av Oslos jazzmusikere oppdage at beløpet fra oss er høyere enn tilsvarende fra Nasjonal Jazzscene i løpet av et år.

Les også: – Dramatisk kutt

4. Det er flere klubber og arrangører, uavhengig av størrelse, som ikke skriver gode nok søknader.

Svar: Det er grenser for hva vi, som en dugnadsbasert klubb, kan legge av tid og energi på å finslipe en søknadstekst, når vi booker, markedsfører og avvikler 70 konserter uten vederlag. Vi kan heller ikke bedrive lobbyvirksomhet når vi er på turné. Så Otnæs kan godt ha et poeng der. Men det hadde jo vært fint om Kulturrådet også kunne legge godviljen til i blant, og se hva denne støtten faktisk genererer. For det kan vel ikke kalles helt perspektivløst eller blottet for kunstneriske ambisjoner når målet vårt er å arrangere ukentlige jazzkonserter på høyt nivå og bidra til både å skape etterlengtede spillejobber for våre profesjonelle jazzmusikere, samt gode musikkopplevelser for Oslos jazzpublikum? Noe vi har gjort i 22 år.

Profesjonelle musikere
Ved siden av å engasjere våre egne musikere, har Oslo Jazzforum faktisk blitt den norske hovedscenen for unge, fremadstormende New York-baserte musikere, som Gilad Hekselman, den norske gitaristen Lage Lund, Jonathan Kreisberg, Seamus Blake, Will Vinson og Yotam Silberstein, i tillegg til eldre etablerte musikere som Al Foster, Harold Mabern, Eric Alexander, Jerry Bergonzi og mange flere. I mai kommer trioen Larry Goldings/Peter Bernstein/Bill Stewart. Vi synes det er ille at disse artistene, som jevnlig spiller i København, Stockholm og Göteborg, ikke skal ha en scene i Oslo. Slik fungerer Oslo Jazzforum i praksis som en “avlastningsscene” for Nasjonal Jazzscene.

Les også: Har Norsk kulturråd sluttet å swinge?

Vårens program inneholder navn som Walt Weiskopf, Seamus Blake, Gard Nilsen Acoustic Unity, Albatrosh, Eyolf Dales Wolf Valley, Lage Lund Trio, Larry Goldings Trio, Petter Wettres ”Remembering Michael Brecker”, Knut Riisnæs Kvartett, Trio de Janeiro, Ole Henrik Giørtz med Tore Brunborg, Olav Kamfjord & Rune Arnesen, Ninjabeat med Magnus Bakken m.fl.

Programmet presenterer mye som henvender seg til et ungt publikum. Vi booker ikke amatørband.

Turnévirksomhet
Det kan virke som Kulturrådet mangler forståelse for hvordan en jazzmusikers økonomi er organisert. Helårsarrangører som f.eks. jazzklubbene i Asker og Sarpsborg booker mange lokale amatører, men også mange profesjonelle musikere. På tross av at de har lave inngangspenger og lave honorarer, er de en viktig del av det profesjonelle økosystemet, fordi mange frilansere som spiller i flere band organiserer turnéer. Når en gruppe har booket konserter fredag og lørdag, kan en torsdag på Lancelot i Asker utløse støtte fra Norsk Jazzforums ad hoc-fond, siden tre konserter teller som turné. Dette er med på å betale reiseutgifter og kan utgjøre forskjellen på null eller tre konserter.

Konklusjon
Vi fastholder at vi mener Kulturrådet er på feil spor når de kutter ned på støtten til den frivillige klubbdriften rundt om i landet. Når Otnæs kan fortelle at jazzen som sjanger har fått 25% mer å rutte med neste år, samtidig som Kulturrådet kutter støtten til en viktig klubb som Oslo Jazzforum med 33%, i tillegg til brutale kutt som gjelder mange andre klubber, så sier vel det det meste om den økende skjevdelingen av offentlige midler. Og vi understreker at det er småpenger det er snakk om i støtte til disse klubbene.

Nedskjæringene kan faktisk i ytterste konsekvens bidra til å sette deler av jazzens norske økosystem ut av spill, da vi erfarer at enkelte ildsjeler tar dette som et så negativt signal at de vurderer å gi seg. Vi snakker hårfin økonomisk balanse mange steder, hvor Kulturrådets bidrag kan bety et være eller ikke være.

Da rammer man til syvende og sist både musikerne selv, og publikum.

Tom Olstad (musiker og leder for Oslo Jazzforum) og Staffan William-Olsson (musiker og bookingansvarlig for Oslo Jazzforum)

Publisert:

Del: