– UD ønsker mer aktivt å bruke musikk og kultur til å profilere Norge i utlandet. Vi vil i enda større grad enn tidligere delegere og legge vurderinger til fagmiljøer utenfor huset, erklærer nyansatt ekspedisjonssjef Ann Ollestad i Utenriksdepartementet. Også black metal-miljøet og band som Satyricon kan få ærefulle oppdrag som offisielle representanter for Norge, sier Ollestad, som videre kan fortelle at ansvaret for norsk musikk i nordisk sammenheng fra nyttår flyttes over fra Kultur- og Kirkedepartementet til Utenriksdepartementet.

Ann Ollestad, UD

— I vår handlingsplan framover, ønsker vi å delegere mest mulig til fagmiljøene. Vi har tillit til at fagmiljøene på en utmerket måte kan vurdere og velge ut hvilke utøvere som kan representere og profilere norsk kultur og identitet i utlandet. Settingen avgjør selvsagt mye hvem som passer hvor, og i noen sammenhenger hvor målgruppen er ungdommelige miljøer, kan Satyricon eller andre black metal-band være naturlige representanter for det offisielle kultur-Norge, uttaler Ann Ollestad.

Ingen programerklæring
Ollestad er nytilsatt ekspedisjonssjef i UDs avdeling for presse, kultur og informasjon. Etter kun to uker i sjefsstolen ønsker hun ikke å komme med noen bastante programerklæringer, men fastslår i mer generelle vendinger at kultur som del av UDs virksomhet blir viktigere og viktigere.

— I denne sammenhengen står musikk meget sentralt, fordi det kommuniserer så godt og direkte med omverdenen. Og i den grad vi her kan snakke om prioriteringer, vil vi gjerne satse ekstra på det nytenkende og spennende. Det er viktig at vi har et åpent øre og lytter til hva som beveger seg der ute, og at vi nøye tenker gjennom hva man ønsker å oppnå med spesifikke arrangementer, sier Ollestad.

Hun framholder at vår tid preges av flere kulturpolitiske virkemidler rettet mot flere målgrupper. Og at et overodnet mål blir å ansvarliggjøre UDs samarbeidspartnere i større grad enn tidligere.

— UD vil rydde mer rom for å tenke politikk, ved i enda større grad enn tidligere delegere og legge vurderinger til fagmiljøer utenfor huset. Å synliggjøre at det er våre samarbeidspartnere i kultur-Norge som har dette ansvaret, blir en viktig oppgave framover.

Ønsker tettere samarbeid
Ollestad snakker varmt om et tett samarbeid mellom UD og musikk-Norge. Fra mange fagmiljøer har det i mange år imidlertid vært en utstrakt misnøye med UD og deres (manglende) vilje til å etablere kontakt i god tid før større prosjekter og arrangementer.

Resultatet er blitt det musikkfolk i fagmiljøet karakteriserer som “litt for mange tilfeldigheter”. De hevder at det er blitt for dårlig tid til å planlegge noe som effektivt profilerer musikk-Norge i utlandet, og at effekten av arrangementene i musikkpolitisk forstand er blitt langt mindre enn hva potensialet burde tilsi.

— I den grad dette er en utstrakt oppfatning i fagmiljøene, er det selvsagt noe vi må ta innover oss. Vi ønsker en best mulig samarbeidsånd og størst mulig effekt av midlene vi bruker, og dersom det eksisterer en kultur internt i departementet som vanskeliggjør dette, må vi gjøre noe med det, parerer Ollestad kritikken med.

Hun presiserer likevel at i kulturelle arrangementer i forbindelse med statsbesøk, vil det i praksis være svært vanskelig å involvere fagmiljøene i planleggingsfasen lang tid i forveien. Både sikkerhetspolitiske vurderinger og reiseplaner som bestemmes og forandres på kort varsel forklarer dette.

Også Norden er utenriks
En vesentlig forandring i UDs virksomhetsområde trer i kraft ved nyttår. Da flyttes ansvaret for norsk musikk i nordisk sammenheng over fra Kultur- og Kirkedepartementet til Utenriksdepartementet.

— Den nåværende ordningen med et ansvarsmessig skille mellom Norden og resten av verden er meget ulogisk. Vi er derfor overbevist om at endringen ved nyttår vil gavne musikkmiljøet. For fagmiljøene vil det underlette ved at man får én instans å forholde seg til, og for departementet vil dette underlette en mer helhetlig tenking og effektiv bruk av ressursene, hevder Ollestad som foruten Norden trekker fram Frankrike, Balkan og Baltikum som viktige satsingsområder.

— Det betyr ikke at innsatsen i land som Storbritannia, USA og Tyskland hvor vi allerede er godt reprensentert skal svekkes, men at vi i litt mer målrettet forstand vil fokusere på de ovennevnte regionene. Ikke minst i Frankrike har vi registrert en stor og voksende interesse for norsk musikk og kultur, og da er det også naturlig at vi satser litt ekstra der. Kultur og musikk er meget godt egnet til å bygge bruer mellom ulike nasjoner, framholder Ollestad.

Hun peker i den anledning også på innsatsen for nettverksbygging, hvor også utenlandske musikere og journalister blir invitert til Norge, slik at de lettere kan knytte bånd til og opprette kontakt med vårt musikkmiljø.

— Det er en virksomhet som har fungert meget hensiktsmessig, og som vi akter å videreutvikle, fastslår Ollestad.

Mer for hver krone
Alle drømmer har sin pris, og midlene som i dag disponeres til musikkprosjekter hvor UD er involvert ligger rundt fem millioner kroner. Foruten en andel av de 570.000 kroner som er satt av til kulturprosjekter innenfor alle kunstretninger i Norden.

Ollestad tror det er urealistisk å forvente at den politiske ledelsen vil åpne pengesekken ytterligere i tiden som kommer.

— Vi får definitivt ikke mer penger uten gjennom aktiviteter å overbevise om behovet for og gevinsten ved større midler. Det som er mer relevant i dagens situasjon er derfor å sørge for at vi får kvalitativt mer ut av hver krone vi i dag bruker på norsk musikk som Norges-profilering i utlandet.

På veien til dette målet, mener Ollestad at de viktigste utfordringene er å sørge for et godt samarbeid med fagmiljøene, samtidig som virksomheten må være godt forankret i den politiske ledelsen. Med disse bitene og en effektiv kvalitetssikring på plass, vil det styrke UDs muligheter til å fungere som premissleverandører.

— Mange i kulturmiljøet misliker uttrykket ”å bruke kultur”, men for oss er det et overordnet mål at vi faktisk oppnår det vi ønsker med våre prosjekter. I den grad det å legge inn musikk og bygge litt staffasje rundt et arrangement gjør at vi lettere kan nå våre mål, så er det også den veien vi bør gå. UD som etat er mye mindre lukket i dag enn for bare noen få år siden. Den teknologiske utviklingen har sammen med mange dramatiske hendelser – slik som murens fall, 11. september og annet – gitt oss langt større arenaer å spille på. Denne nye muligheten til i større grad å synliggjøre norsk kultur og identitet i utlandet må vi ta vare på, konkluderer Ollestad.

Publisert:

Del: