Musikkfagets og sangens posisjon på skolen er nedbygget over tid. Musikk i Skolen mener det er tid for handling og konkrete tiltak, ikke bare for fagre løfter.

Skolenes sangdag, ved Voksen skole i Oslo, © Lars Opstad

Neste fredag arrangerer vi Musikklærernes dag i Værnes med en rekke påmeldte musikklærere fra hele landet. Vi mener at deltakerne kunne vært mange flere. I november arrangeres Syng det-kurs på syv forskjellige steder i Norge. Også her skulle behovet tilsi at det blir mange deltakere: behovet for kompetansepåfyll innen sang for lærerne er stort. Likevel er vi ikke sikre på om tilbudet vil bli prioritert. Hvorfor er det slik?

Faget har mistet sin posisjon
De siste dagenes debatt har vist et stort engasjement for de problemstillinger Musikk i Skolen arbeider med. At uttalelsene er så mange og sterke avspeiler, ikke overraskende, den negative utviklingen for musikkfaget og sangen som har foregått over tid. I praksis er faget på mange skoler bygget ned og sangen marginalisert.

Ole-Henrik Holøs Pettersen Foto: Musikk i Skolen

Det oppleves krevende at fagets status så tydelig er svekket, at innsikten om fagets viktige misjon ikke lenger er der, og at prioriteringene hos skoleeier og skole blir deretter. Bort prioriteres kurs, etterutdanning, hensiktsmessige lokaler, og innkjøp av instrumenter og utstyr. Selv om besluttende myndigheter er varslet om situasjonen gang på gang de siste årene, både i høringssvar, i NOU:er, rapporter og referater, ser vi ingen konkrete, effektfulle grep bli tatt. Nå mener vi at vi har ventet lenge nok!

Les også: Sang i skolen: Kunnskapsministeren blander kortene

Et felles ansvar
Det er helt nødvendig med strukturelle forbedringer for musikkfaget og sangen. Det er ikke lenger nok å skyve ansvaret for den negative utviklingen over på kommune- eller skolenivå. Vi trenger nasjonale tiltak og føringer.

Ulrika Bergroth-Plur Foto: Iris Engen Skadal

Samtidig mener Musikk i Skolen at flere parallelle tiltak må igangsettes. Flere aktører må ta ansvar. Vi må få til en felles innsats fra sentrale og lokale myndigheter i samspill med fagmiljøene, UH-sektoren og skolen selv. Denne prosessen bør ha både kortsiktige og mer langsiktige mål, og målene bør være konkrete, målbare og definert gjennom en tydelig tidsplan.

– Politisk ledelse må sikre kompetansen for musikkfaget i skolen ved å endelig innføre kompetansekrav for musikklærere, og derved sikre at skolen får et fagmiljø innen dette faget. I tillegg bør man vurdere en økning av timeantallet i musikk og kartlegge muligheten for eksamenskrav i musikk i ungdomsskolen.

Les også: Sang i skolen under sperregrensa?

– Utdanningssektoren må gjeninnføre sangen i lærerutdanningen, slik at sang ikke kun blir et ansvar for musikklæreren, men et virkemiddel som alle på skolen kan, og er trygge på, å ta i bruk.

– Skoleeier må prioritere å sende lærere på kompetansegivende etterutdanning, samt å sikre hensiktsmessige lokaler og verktøy for musikkundervisningen.

– Skolen må også ta sitt ansvar for å gjenopprette status for musikkfaget og sangens rolle på skolen. Det kan skje ved å bestille eller sende lærerne på kompetansehevende kurs samt å sikre at undervisningen har det utstyr og materiell som trenges. Sangens rolle på skolen bør ikke begrenses til kun musikkfaget, men finnes som en aktiv del av hele skolehverdagen.

– Lærerne selv må fortsette å presse på og synliggjøre faget og alt det kan bidra med inn i den enkelte skoles virksomhet.

FØLG DEBATTEN: @BalladeNO på Twitter og BalladeNO på Facebook

Mange andre aktører har også et ansvar i dette, både MiS, fagforbund, forlag, kulturskoler og andre som arbeider med sang og musikk med barn og unge som målgruppe. Sammen kan vi få til en endring om vi arbeider strukturert og systematisk.

Skolenes sangdag, ved Voksen skole i Oslo Foto: Lars Opstad

Verdifullt engasjement
Vi er glad for engasjementet vi ser for sangens rolle i skolen og musikkfagets posisjon, og har alene og i samarbeid iverksatt tiltak som vi håper at skal bidra til å snu en negativ trend; Syngende skole, Musikklærerens dag, Skolenes sangdag og vår helt nye pris, Musikklærerprisen, som er opprettet for å styrke musikklærerrollen og å heve statusen for musikkfaget. Likevel vet vi at dette ikke er nok. Vi trenger en overgripende og systematisk tilnærming til endringsprosessen.

I statsbudsjettet for 2018 leser vi at en strategiplan for de estetiske fagene skal presenteres våren 2018. Vi forventer at Kunnskapsdepartementet tar både det folkelige og faglige engasjementet på alvor og bidrar til at vi denne gangen får til en reell forandring for sangen og musikken på skolen. Med vårt erfaringsgrunnlag vil MiS gjerne bidra inn i denne prosessen og har derfor anmodet om et møte med departementet snarest mulig.

Ole-Henrik Holøs Pettersen og Ulrika Bergroth-Plur er hhv er styreleder og daglig leder for Musikk i Skolen

Publisert:

Del: