Fra neste uke av legger VG.no ut den komplette VG-lista igjennom årene på nett. – Det er et enormt arbeid som ligger bak dette tilbudet, forteller prosjektleder Pål Bråtelund til Ballade: – Her vil alle kunne gå inn og se hvilken låt eller hvilket album som hadde hvilken plassering, helt tilbake til VG-listas begynnelse i 1958. Bråtelund, som har arbeidet med dette i tre år, tror og håper at dette vil bli et populært og viktig arkiv for alle som er interesserte i norsk musikkhistorie.

Wenche Myhre (Foto: Artistens hjemmeside)

Av Knut Steen

— Vi har mye å gjøre hele tiden, så dette prosjektet er noe vi har arbeidet med innimellom, forteller Bråtelund, som nå gleder seg voldsomt til lanseringen en gang i neste uke. I forkant har han og kollega Tom Berby jobbet på spreng med å “vaske” arkivet:

— Du aner ikke hvor mange skrivemåter det er på for eksempel “Oops!…I Did It Again”, så mesteparten av tiden har gått med til å få en stavemåte på hver enkelt artist, album og singelnavn. Dessuten har VG-lista bare vært tilgjengelig digitalt siden 1991, så alt det andre måtte vi skrive inn manuelt fra VGs avisarkiv.

Så for de som lurer på hvordan noe staves…?

— Det skulle være riktig nå, vi har slått opp på artistenes hjemmesider, i plateomslag, musikalske oppslagsverk og gamle aviser. Men vi kommer også til å legge ut et tilbakemeldingsverktøy, så folk kan skrive til oss hvis de mener vi har gjort noe galt.

Ballade har fått tilgang til en testversjon av siden (som vi ikke får lov til å røpe webadressen til), og undertegnede har tilbrakt litt tid med å utforske fasiliteter og funksjonalitet. Selv om arkivet foreløpig ikke har mange fjonge funksjoner, er det lett å søke i, ut i fra flere parametre og mange lister. Listene som er tatt med i søkemotoren er norske topp 20 singler og topp 40 album, samt topp fem-lister for Sverige, England og USA. Listeopplysningene kommer fra GGF, og et utarbeidet av GGF, NRK og VG.

La oss ta et eksempel: Skal man for eksempel finne ut hvordan David Bowies “Lets Dance” gjorde det, kan man enten søke direkte på låta eller på aristnavn, og bevege seg derfra. Da jeg søkte på “David Bowie”, fant jeg ut at han, foruten egne plasseringer, også hadde vært innom listene med samarbeidsprosjekter med Bing Crosby, Mick Jagger og Pat Metheny.

Da jeg gikk videre på Bowie, fant jeg ut at har hatt listeplasseringer med 11 singler og 29 album – og at han hadde samarbeidet med Queen, og laget filmmusikk.

Ved å klikke inn på hver enkelt låt eller album, kommer det opp grafer med listeplassering og tidsrom. Man kan også søke på dato, eller årstid, med de kløktige tilleggskategoriene “russetid” og “skoleslutt” lagt til. På årets singler kan man få avspilt en kort musikksnutt ved å peke på låte med musepilen, og trykker man på høyttaler-ikonet ved siden av låta, får man høre 30 sekunder.

Det er også mulig å generere det VG-lista selv kaller superlister:

Superlista er basert på plasseringer på VG-lista, og måler suksessen i listeplasseringer.

Plasseringene beregnes ved at søkemaskinen går gjennom hver uke i perioden du ber om å få en superliste fra. For singler ser vi på plass 1 til 10, og gir 10 poeng for en førsteplass, ni poeng for andreplass, åtte poeng for tredjeplass og så videre ned til tiende plass som gir ett poeng. Det samme gjelder for albumlisten, men da regnes de 20 øverste plassene og begynner med 20 poeng for førsteplass. Den totale poengsummen i perioden avgjør hvor på Superlista singelen/albumet havner. For å beregne hvilke artister som dominerte i perioden, regnes artistens totale poengsum uansett om vedkommende har hatt en eller flere singler (eller album) på lista i perioden. Denne funksjonen vil nok først og fremst være interessant for bransjen.

Det store tidsspennet og gode utvalget i søkeparametre gjør at den digitale utgaven av VG-lista allerede er et formidabelt søkeverktøy; men hvem kommer til å bli de flittigste brukerne av dette arkivet?

— Dette er til for alle, og kommer nok til å bli brukt av veldig forskjellige grupper, tror Bråtelund:

— Vi har hatt folk innom som har dåna når de har sett hele lydsporet til russetida si, og fått haugevis av mailer fra folk som vil ha hjelp til å finne tidsriktig musikk til klassefester og tredveårslag. Dette basen ble laget på grunn av pågang fra publikum, og for å ta vare på en viktig del av norsk populærmusikalsk historie.

Bråtelund ser heller ikke bort fra at plateselskapene vil ha nytte av arkivets mange søkefunksjoner, som gjør det mulig å lete seg tilbake igjennom både lister og plasseringsgrafer per artist, album og single. Dette vil også gjøre det enkelt å følge nye utgivelser fra uke til uke. Men den versjonen som legges ut i neste uke, er på ingen måte ferdig:

— Vi kommer til å gjøre kontinuerlige forbedringer, for eksempel ved å tagge alle norske artister, slik at man for eksempel kan søke på norskprosenten fra mars ’97 til juni ’98. Vi håper også å få lagt ut mer informasjon per artist, få frem coveret på hver enkelt plate, og mye mer. Idéene som kan gjøre denne basen er utallige, så vi får bare implementere dem litt etter litt.

Til tross for at VGs nettsider er satt sammen tro til papirutgavens tabloide layout og form, og at VG-lista kommer til å selge ringetoner til svært mange av låtene, påstår Bråtelund at akrivet ikke har som formål å generere tung trafikk:

— Dette er ikke gjort for å lage en klikkmaskin, men som en dokumentasjon av noe vi synes er viktig. Dette har vært et kjempegrep, men vi synes at et slikt arkiv er påkrevet, og håper på at det vil bli brukt og satt pris på av så mange som mulig.

På spørsmål om neste ukes åpning skal markeres på noen måte, svarer prosjektlederen:

— Det blir nok en markering i form av redaksjonell omtale i VG, men ingen slippfest i tradisjonelt format. Men det kan nok hende at vi som har laget siden kommer til å unne oss en pils eller to når dagen er over, sier Pål Bråtelund.

Sidene vil dukke opp på denne lenken.

Publisert:

Del: