Vestfold Festspillene går av stabelen 16. juni-7. juli, og festspeldirektør Svein Eriksen fortel her nærare om årets program. Nytt av året er ein sterkare geografisk lokalisering av dei ulike sjangrene, med fleire festivalar i festivalen. I det elles mangfoldige programmet, vert dessutan fokuset på barokken sterkare etablert, og vil bli eit satsingsområde i det vidare: – Norge mangler en barokkfestival som har en viss størrelse, seier Eriksen til Ballade. – Vestfold Festspillene har tatt et grep her, og blant festivalene i Norge blir Vestfold Festspillenes Larvik Barokk den første som satser seriøst og langvarig på dette området.

Svein Eriksen 2006

Av Ida Habbestad

Vestfold Festspillene vart skipa i 1990, og det første spelet vart gjennomført i 1991. Festspela inneheldt då ein stor variasjon av kunstuttrykk – mellom anna litteratur, billedkunst, teater, dans og musikk. Dei siste åra har festivalen gradvis snevra inn dette omfattande virkefeltet, og har i dag sin hovudkonsentrasjon kring ulike musikksjangre, samt enkelte scenekunstproduksjonar.

Det er likevel eit særs breidt program som er lagt fram i festivalens 16. sesong. Her er innslag frå vidt ulike sjangrar, som kunstmusikk, jazz og verdsmusikk, viser, cabaret, eventyrforteljing samt noko pop og rock. Festivalprogrammet er derfor inndelt i kapitlar for dei tre førstnemnde kategoriane, og har i tillegg tema som barn og folkefest, der sistnemnde utgjer ramma for festivalens meir kommersielt baserte produksjonar.

Regional forankring
Ikkje berre i innhald, men òg geografisk dekkjer festspela vide område, med arrangement på eit stort antal arenaer i heile fylket. Direktør i Vestfold Festspillene, Svein Eriksen fortel om bakgrunnen for dette:

— Vestfold Festspillene er et spesielt festspill i måten det er organisert på. Vi er et aksjeselskap, med Vestfold fylkeskommune og alle de 14 kommunene i Vestfold som eiere. Eierne har en forpliktelse gjennom en eieravtale til å gi driftstilskudd, og derfor har vi en stor forutsigbarhet som jeg tror vi er ganske alene om å ha. Dette er nok, sammen med kvalitet og god økonomi, grunnen til at kulturrådet stiller seg så velvillig til festivalen, – vi er inne i den andre av to perioder hvor vi har mottatt treårige bevilgninger fra dem.

— Men en stor del av disse midlene bruker vi nettopp på å være spredte. Vi er til stede i hele fylket, med arrangementer i alle de 14 kommunene. Det er en stor utfordring, for den klassiske definisjonen på en festival er jo at den foregår på et sted over en kortere periode. Så vi oppfyller nok ikke det ene av kriteriene, seier Eriksen.

Samla fokus
Det store spennet festivalen legg opp til er på mange måtar positivt, men Eriksen uttrykkjer likevel eit ynskje om ei meir tydeleg spissing av festivalen:

— Jeg tror det er viktig for en desentralisert festival å få samlet fokus, meiner Eriksen. – Vi har gjort det, ikke bare sjangermessig, men også geografisk. Vi har for eksempel flyttet alle barokkarrangementene til et sted — en form for festival i festivalen. Vi gjorde dette i fjor også, som et eksperiment der hensikten var å få mer publikum til konsertene, og å klare å få frem innholdet bedre.

— I fjor førte det til at vi fikk forankret arrangementet i Larvik, vi oppnådde en lokal entusiasme, vi fikk mange frivillige som ville jobbe for oss, og på enkelte arrangementer fikk vi doblet antallet besøkende i forhold til hva vi hadde på tilsvarende arrangement i fjor.

— Vi vil gjerne samle ting og finne en ramme rundt det, der Vestfold Festspillenes hovedramme er for stor, seier Eriksen.

Larvik Barokk som hovudfokus
Eit paradoks er det at når Eriksen fortel om hovudfokus, er det ikkje i ein enkelt komponist/artist/band/epoke, slik det vert gjort i mange andre festivalar – men i overordna kategoriar som kunstmusikk, jazz og verdsmusikk. Unntaket er det barokke fokuset i kunstmusikk-kategorien – og kanskje er det dette som skal bli Vestfold Festspillene sitt varemerke?

— Vi kommer til å satse på barokk en stund fremover. Det finnes noen små tilløp til barokkfestivaler som går over en weekend, men Norge mangler en barokkfestival som har en viss størrelse. Vi legger vekt på at barokkmusikken framføres på historiske instrumenter og etter historisk framføringspraksis, noe som har bidratt sterkt til å fornye og vitalisere den gamle musikken. Denne praksisen har for lengst fått fullt gjennomslag internasjonalt, noe som ennå ikke har skjedd i Norge. Men interessen er stor, og Vestfold Festspillene har tatt et grep her. Blant festivalene i Norge blir Vestfold Festspillenes Larvik Barokk den første som satser seriøst og langvarig på dette området, seier Eriksen – som understrekar:

— Men det kommer ikke til å bli løsrevet fra Vestfold Festspillene! Dette er et grep for å få Vestfold Festspillene til å fremstå med en tydligere profil.

Geografisk plassering
I sitt tredje festivalprogram, har Eriksen vidareført fjorårets tanke om å laga festivalar i festivalen til å omfatta dei to andre hovudfokus; jazz og verdsmusikk. Nytt av året er altså ei lokalisering av samtlege jazz-arrangement til Sandefjord gjennom tre samanhengande dagar, og likeins vil verdsmusikken kunne opplevast under ein dag i Midgard i Borreparken, sør for Horten.

— Det var en veldig meningsfull plassering av arrangementet i Borreparken, seier Eriksen. – Her har fylkeskommunen et sted som heter Midgard historiske senter, Borreparken har kongegraver fra 600-talet, og i jorda i Borreparken har man funnet gjenstander i gravene fra store deler av verden. Disse stammer fra trafikken og handelen med mange av landene i Europa, østover mot Russland, og også fra Midtøsten og Nordafrika. Det har en slags symbolkraft i forhold til ideen med å drive med verdensmusikk, nemlig å åpne opp for impulser utenfra.

Barokke arenaer
Når det gjeld barokke delen av festivalen, meiner Eriksen at Larvik er ein naturleg samlingsstad:

— Larvik er et av landets tre grevskap fra dansketiden som jo inkluderer barokken. Larvik kirke er en barokkirke, og Herregården i Larvik er en barokkbygning, – en stor tømret trebygning med en festsal, som passer godt til våre arrangementer. Det er ikke plass til mange mennesker, – men mye av den musikken vi presenterer var skrevet til instrumenter som passet for små rom, så det passer godt til vårt konsept.

— Så har vi Tollerodden, som opprinnelig er en tollerbolig og tollerstasjon, som også er fra barokken. Der holder man på å få satt rommene tilbake i sin opprinnelig stand. Og så har vi et teater som i størrelse og form ligner et barokkteater, og når det blir satt i stand har vi en perfekt blanding av lokaler som egner seg godt til en barokkfestival.

Den siste plasseringa av jazz i Sandefjord har meir praktiske årsaker – og er gjort ut frå ei vurdering av lokal aktivitet, samt at byen har scener som Hjertnes kulturhus, Verdensteateret og Promenadekafeen, der det vert spelt jazz også gjennom resten av året.

Utferd, reiselyst og nysgjerrighet
Avslutningsvis fortel festspeldirektøren at også dei lokale aspekt er ivareteke i festivalen:

— Den lokale kystkulturen har alltid stått sterkt i Vestfold. Folk har reist med skip fra vikingtida gjennom seilskutetiden, på hvalfangst og selfangst, så det er mange mennesker som har tilknytning til den delen av norsk historie, — og derfor forsøker vi ofte å finne tematiske tråder til dette.

— Utferd, reiselyst og nysgjerrighet er verdier vi forsøker å jobbe ut fra. Også i overført betydning, at det skal en porsjon nysgjerrighet, dristighet og mot til å møte fremmede ting. Det synes jeg er verdier som også er overførbare i forhold til vårt møte med kunsten, at man kanskje må våge å la seg utfordre?

Høgdepunkt på programmet
I sin 16. sesong rommar Vestfold Festspillene omlag 63 arrangement, og strekkjer seg over 3 veker. Under er lista eit utval av direktørens anbefalingar:

Verdsmusikk
25. juni: Salif Keita med 15 manns orkester, dansarar og songarar. Under same konsert spelar òg Nils Petter Molvær med band, samt Stella Polaris, som er ei gjøglergruppe med tilhald i Vestfold.

Jazz
16. juni: opningskonsert med Brazz Brothers og Marilyn Mazurs – som utgjer ein ny konstellasjon av musikarar og som har med seg musikk skrive særskilt for kvelden.
17. juni: Hans Mathisen, som mottok Spellemannsprisen 2005 for årets beste jazzplate i samspel med Olga Konkova (piano), Per Mathisen (bass), og Per Oddvar Johansen (trommer). 29. juni-1.juli: ”Bare gitarjazz – jazzkonserter ved havet”, ein serie konsertar der 8 gitaristar på høgt internasjonalt nivå held kvar sin konsert på Bolærne på Nøtterøy. .

Larvik Barokk
20. juni: ”Viva Vivaldi” – det nyetablerte barokkensemblet Barokksolistene, under leiing av Bjarte Eike debuterer som ensemble. Framføring av eit utval av Vivaldis konserter frå ulike samlingar (”L’estro armonico”, op 3 og ”La Stravaganza” op 4), Tuva Semmingsen (mezzosopran) er solist. Ensemblet kan for øvrig opplevast under ytterlegare tre konsertar under festivalen.

Festspelkunstnar
Samtlege tre prosjekt med festspelkunstnar Odd Børretzen:
23. juni: Odd Børretzen og Lars Martin Myhre under St Hans-feiring på Verdens Ende.
3.-7. juli Børretzen fortel om og framfører songar og epistler av Bellman
1.-5. juli: ”Om den fantastiske og ganske rørende hendelse som fant sted på Saltholmen i april måned 1920” – eit syngespel av Børretsen med songtekstar av Margaret Skjelbred, og med musikk av Olaf Kamfjord og Jon Rosslund

Folkefest
Natt til 2. juli: Soloppgangskonsert ved Silje Nergård på Verdens Ende kl. 04.00 om morgonen.

Fullstendig program finn du på www.vestfoldfestspillene.no

Publisert:

Del: