Å gi seg i kast med Béla Bartóks seks strykekvartetter krever sin kvinne. Men så er heller ikke Vertavokvartetten av det skvetne slaget. – Får vi beskjed om at et stykke er nesten umulig å spille, blir vi enda mer oppsatt på å gjøre det, forteller kvartetten elegant henslengt i Gamle Logens kremhvite barokkstoler. Rundt dem vrimler det av fotografer, kaffekopper, spedbarn, nypressede cd’er og en oppspilt Lars Andreas Larsen som fekter vilt om seg med tekstark og innøvde gloser foran kveldens konsert. De fire jentene tar derimot alt oppstyret med den største ro. Som småbarnsmødre er de vant til langt verre tak. De vil faktisk anbefale alle nybakte mødre å begynne i strykekvartett – for avkoblingens skyld.

Vertavo strykekvartett

— Når vi samles som Vertavo, om det er for å øve, ha konsert eller spille inn plate, kommer vi inn på et helt annet spor, vi kobler av og får ladet opp batteriene. Da spiller ingen rolle om man ikke har fått sovet noe natten før. Gjennom instrumentene får man blåst ut all frustrasjon, og vi har kanskje knurret litt ekstra med instrumentene mens vi har jobbet med Bartók, forteller jentene lattermildt.

Siden sist har nemlig to nye Vertavo-barn kommet til verden, eller som kvartetten selv sier det: – Vi har født tre barn nå den siste tiden, Béla Bartók-albumet har også blitt en baby for oss.

Vertavos siste prosjekt, som i dag munner ut i både plate og en samarbeidskonsert med skuespiller Lars Andreas Larsen, tar for seg en av den klassiske musikkens mest hemmelighetsfulle og mystiske personligheter: Béla Bartók. På sitt nye album har kvartetten samlet alle hans seks strykekvartetter, som til sammen spenner over et tidsrom på hele 31 år. Det store skiftet i stil og stemning fra kvartett til kvartett er med på å gi et sammensatt bilde av den myteomspunne komponisten, og danner grunnlag for kveldens konsert som ved hjelp av utdrag fra de seks kvartettene vil danne et bilde av mannen bak musikken.

Slikt krever grundig forberedelse. Vertavokvartetten har brukt 17 år på å dukke ned i Bartóks mystiske verden.

— Vi begynte med å lese en mengde biografier og brev, noe som for oss har vært en fin døråpner til komponisten. Vi fikk også mye hjelp til research fra andre. Deretter begynte en gedigen klippe og lime jobb for å finne ut av hva som var viktig å ha med i portrettet. Teksten har Anne-Karen Hytten jobbet med i samarbeid med Lars Andreas Larsen.

Det ferdige utvalget spenner vidt både i kontraster, tidsepoker og stilarter, og Vertavo er godt fornøyd med det ferdige resultatet.

— Vi har forsøkt å velge ut det vakreste, det mest spennende og det mest kontrastfylte. Sammen med Hyttens tekst tror vi at dette vil gi et fint bilde av Bartók.

Og etter 17 års samliv med mannen burde Vertavo vite hva de snakker om. Den lange prosessen på å komme under huden på komponisten har vært både berikende og spennende. Musikken har etter hvert vokst sammen med dem.

— Det har vært et møysommelig, men svært berikende arbeid. Den første strykekvartetten begynte vi å jobbe med for 17 år siden. Det er morsomt å oppdage at våre innfallsvinkler i dag er helt annerledes enn de var den gangen. Musikken forandrer seg etter hvert som vi blir eldre og har spilt stykkene mange ganger, samtidig som vi forhåpentligvis også blir bedre musikere. Barók var nemlig så flink til å skrive musikk, han henter maksimalt ut av alle instrumentene han benytter seg av. Dette gjør det veldig krevende, men på samme tid berikende. Siden den tekniske utfordringen er så stor, må man bruke mer tid på å lære seg stykket. Da får man også en dypere forståelse av musikken. Man tvinges rett og slett til å grave dypere og dypere ned i materien. Der ligger noe av grunnen til at Bartók fascinerer så mye.

Og selv om Vertavo nå har brukt mange år på å grave seg ned i Bartóks verden er de fortsatt ikke ferdig med komponisten.

— Det eneste vi merker er at det blir stadig vanskeligere å si hva som er favorittstykket. Vi oppdager fortsatt stadig nye detaljer som fascinerer. Musikken kan på mange måter sammenliknes med et dikt. I begynnelsen ser du bare overflaten, og skjønner kanskje ikke så mye av det. Men når du tar deg tid til å sette deg ned og lese det nøye, får du et forhold til alle detaljene. Diktet åpner seg mer og mer for deg. Slik er det også med Bartóks musikk.

Å ta for seg alle de seks strykekvartettene på en cd er en liten prestasjon i seg selv. Å så gjøre dette om et helaftens komponist-portrett er kanskje en enda større oppgave. Men Vertavo er ikke redd for utfordringer:

— Vi liker utfordringer, og elsker å fordype oss i musikk som vi får velmenende advarsler mot. Hvis noen sier til oss at ”dette er alt for vanskelig”, eller ”dette stykket er nesten umulig å spille” er vi nærmest tvunget til å se nærmere på det. Vi har en lei tendens til å synes at slike utfordringer er veldig fristende, særlig når vi har dem litt på avstand. Når man så begynner å jobbe med dem gjelder det å ikke se alt for langt frem om gangen, da blir man bare svimmel. Man må ta ting steg for steg, og ikke fokusere på at man må få gjennomført alt med en gang. Vi har stor tro på at resultatet blir best når vi presser oss litt.

At Vertavos utmaninger har båret frukter er det lett å se. Det har ikke manglet på internasjonale priser og utmerkelser for strykekvartetten i årenes løp. I oktober ble de hedret med den prestisjetunge prisen Diapason d’or, som blant annet innebærer . Prisen ble tildelt Vertavo for deres kritikerroste cd med Griegs og Debussys kvartetter som nylig ble lansert i Frankrike. Responsen fra Debussys hjemland har ikke latt vente på seg.

— Vi er allerede blitt invitert ned til to konserter. En i januar og en i mars. Sånt er kjempegøy. Ekstra stas var det å få en slik oppmuntring mens vi var i sluttprosessen med Bartók-cd’en. Når man jobber med en ny cd er som kjent ikke selvtilliten på topp, og det å få en slik anerkjennelse for en cd som vi på mange måte følte oss ferdige med, var veldig deilig, og ga oss et ekstra spark bak til å fullføre Bartok-prosjektet.

Ved siden av konserter i Frankrike vil kvartetten i løpet av våren 2002 besøke blant andre Storbritannia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Japan, Sveits, Sverige og Finland, i tillegg til en rekke konserter i Norge.

Og Bartók kommer de nok heller ikke til å legge fra seg med det første.

— Lars Andreas jobber visstnok med å oversette Bartoók-tekstene for eventuell turnering i utlandet. Den mannen kan jo en hel mengde språk, og har gode kontakter i teatermiljø rundt omkring i verden. Det kan godt tenkes at vi etter hvert kommer til å reise på en lengre turné med dette stykket. Eller kanskje vi skulle lage et Bartók-seminar?

Med ett lyser det opp i fire par øyne rundt rokokkobordet.

— Ja, hva hvis vi lager et Bartók-seminar hvor vi framførte alle de seks strykekvartettene i sin fulle lengde om dagen, og så holdt konserten med Lars Andreas Larsen om kvelden?

— Det ville blitt fryktelig slitsomt. Ikke minst fysisk, og jeg tviler på at vi ville fått nok publikum til å komme og se en hel dag med strykekvartetter…

— Ja, det er nesten umulig…

Setningen blir hengende et sted oppunder lysekronene mens kvartetten smiler skjelmsk til hverandre. I det Ballade snur ryggen til høres intens hvisking. Hadde vi ikke visst bedre ville vi trodd at Vertavo allerede var i gang med et nytt, umulig prosjekt.

Albumet “Béla Bartók – The 6 String Quartets” slippes i dag, 28. november med konsert i Gamle Logen kl. 19.30.

Publisert:

Del: