Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft, og har som overordnet mål at kulturpolitikken skal legge til rette for et blomstrende kulturliv i alle landets lokalsamfunn og regioner. her finner du de viktigste punktene i Venstres kulturprogram, samt to artikler fra nettstedet Liberal.no, der parlamentarisk leder Trine Skei Grande uttaler seg om kulturpolitiske spørsmål.

Kommunevalg 2003

* Venstres overordnede mål i kulturpolitikken er å legge til rette for et blomstrende kulturliv i alle landets lokalsamfunn og regioner.

* Nye kunst- og kulturformer må ha de samme mulighetene for støtte som tradisjonelle kulturelle uttrykk.

* Det er et mål at en større andel av statsbudsjettet brukes til kulturformål. Satsing på kultur er også et godt grunnlag for nyskapning og arbeidsplasser. Kulturturisme og annen kulturindustri vil kunne bli viktige vekstnæringer for Norge.

o VENSTRE VIL:

o Bruke en større andel av statsbudsjettet til kulturformål.

o Innføre en egen kulturlov som klargjør statens kulturansvar, forenkler og samler regelverket.

o Utvikle ordninger for kultur som næring i distrikts- og næringsutviklingsmidler.

o Gjennomgå avskrivingsreglene for kunstnerisk utsmykning med sikte på å gi lettelse for næringslivet.

o Gjennomføre et enklere kultur-Norge – små lag og foreninger må kunne drive skjemafritt.

o Videreutvikle ordningen med “Kulturell skolesekk” – økt støtte til kulturinnkjøp i skolen.

o Innføre et Kultur-rabattkort for ungdom med rimelig tilgang til kulturinstitusjoner.

o Øke støtten til lokale og regionale kulturbygg.

o Styrke ordningen med kunstfagstipend til studenter i høyere kunstutdanning.

o Flytte produksjonsmidlene i Riksteateret, Rikskonsertene og Riksutstillingene ut til lokale og regionale kulturinstitusjoner.

o Utvide distriktsmusikerordningen.

o Oppheve forbudet mot parallellimport av Cder.

o Stille krav om at de vanligste dataprogrammene finnes både i bokmål- og nynorskversjon.

o Oppheve bokbransjeavtalen og etablere fastprisordning for skjønnlitteratur.

o Bedre mulighetene for åpne bibliotek på ettermiddager og helger.

o Tilby gratis Internett-tilgang på bibliotekene.

o Sørge for at NRK konsentreres om sine kjerneoppgaver.

o Vri mer av pressestøtten i retning de minste lokalavisene.

o Vri mer offentlige idrettsmidler til bredde- og barneidrett.

o Styrke samisk universitets- og høyskolemiljø.

o Sikre at kulturminnevern inngår i all samfunnsplanlegging.

Uttalelse fra Ventres landsstyre om teater:

Venstres landsstyre: Profesjonelt teater i hele landet

Venstre ønsker en sterkere satsing på kunst og kultur. Venstres overordnede mål i kulturpolitikken er å legge til rette for et blomstrende og mangfoldig kulturliv i alle deler av landet.

Nasjonale og regionale institusjoner er viktige. Venstres landsstyre har merket seg det sterke engasjementet utvalgets innstilling har vakt i mange landsdeler, og vil gå inn for følgende i forbindelse med behandlingen av scenekunstpolitikken.

o Venstre er enig i at et utvalg nasjonale institusjoner (Nationaltheatret, Det norske Teatret og Riksteatret) og landsdelsinstitusjoner skal få en særlig forutsigbarhet gjennom langsiktig statlig delfinanisiering. Det er imidlertid ingen kulturpolitiske eller regionalpolitiske grunner for at Sørlandet som eneste landsdel og Kristiansand som eneste storby ikke skal ha et landsdelsteater. Venstre går derfor inn for at også Agder Teater får status som landsdelsinstitusjon.

o Regionteatrene bør få mer forutsigbarhet enn det statlig program- og prosjektfinansiering alene kan gi. Regionteatrene ivaretar viktige oppgaver både i kraft av egne produksjoner og som samarbeidspartner for andre aktører i kulturlivet. Det at det finnes profesjonelle teatre i hele landet med tilstrekkelig grad av forutsigbar finansiering er også viktig for å hindre at statilg program- og prosjektfinansiering gjennom et nasjonalt scenekunstråd tar form av et sentralisert, kreativt monopol.

o Venstre støtter en endring av Riksteatrets virksomhet til å legge mindre vekt på egne produksjoner og mer vekt på formidlede oppsetninger og samarbeidsproduksjoner.

o Teatre som mottar statlig rammefinansiering bør i større grad forpliktes til turnevirksomhet og samarbeid med frie grupper.

o Venstre forutsetter at en statlig program- og prosjektfinansiering organiseres slik at den blir oversiktlig og ubyråkratisk, og at den må klare å stimulere til et mangfold av scenekunst.

Sakset fra artikkel på Liberal.no:

Brød og opera til folket!

— Prognoser om kostnadsoverskridelser har fått politikere fra de fleste partier til å stille spørsmål ved en ny operas eksistensberettigelse. Venstre må ikke vike i dette spørsmålet, sier parlamentarisk leder Trine Skei Grande, som mener at vi ikke kan leve av hjemmehjelpstjenester og sykehusbesøk alene.

Da operaen ble vedtatt i 1999 var den kostnadsberegnet til 2 milliarder kr. Det reviderte kostnadsoverslaget for operaen er på 3,3 milliarder kroner, hvorav 2,8 milliarder er rammen for Statsbygg og 500 millioner er satt av som risikomargin.

– Dette bygger på et “worst-case scenario”, det vil si at det er tatt høyde for at politikerne midt under byggeprosessen plutselig vil ha en større opera, minner Trine Skei Grande om.

— Nå har vi en sum som vi kan forholde oss til. Det har vi aldri hatt før. Men jeg mener helt klart at det er riktig å bruke så mye penger på en opera, forsikrer hun. – Vi er en sinnsykt rik nasjon som bruker veldig mye penger på “hverdagslig” velferd. Noen penger bruker vi rett, men noen penger bruker vi også galt. Vi må kunne være såpass til kulturnasjon at vi har en opera. Det er jo de landene som en eller annen gang i sin rikdom har hatt evnen til å prioritere kultur som vi i dag reiser til når vi skal på ferie, konstaterer hun.

Mange mener vi heller bør gi eldre og syke et verdigere tilbud enn å bygge ny opera. Skei Grande tror ikke dette er noe alternativ. – Vi bruker veldig mange penger her, og det er helt riktig. Men det blir ikke riktig å sette disse tingene opp mot hverandre. Vi kan ikke leve av hjemmehjelpstjenester og sykehusbesøk alene. Vi lever jo av kultur og opplevelser. – Folk kan ha tre, fire, fem eller seks biler i garasjen, men kultur skaper inntrykk som har en helt annen verdi, sier hun.

Symboler

Selv om Stortinget har vedtatt lokalisering i Bjørvika, blir Vestbanen fortsatt trukket fram som et billigere alternativ. – Oslo Venstre har alltid ment at Bjørvika er det beste alternativet. Tankegangen bak er at operaen skal være med å utvikle byen, og at operaen slik blir en drivkraft for å få realisert den fjordbyen Venstre har vært en pådriver for, sier Skei Grande.

– Et annet argument mot å gå tilbake til Vestbanen er at vi da ville rykke helt tilbake til start. I tillegg ville min store drøm, nemlig å bygge et nytt hovedbibliotek på Vestbanen, bli knust, gyser den tidligere kulturbyråden. – Min etterfølger Kjell Veivåg har foreslått å flytte Munch-museet, og jeg har foreslått å flytte Stenersen-museet dit. Det å få til et kulturhus i Oslo tror jeg er veldig viktig. Og da er Vestbanen tomta som kan gi den muligheten.

Tanken om en billig-opera har vært luftet, blant annet av kulturkomitéens leder Sonja Sjøli fra Høyre. Slike tanker streifer ikke Skei Grande, som tror det ville sett ganske latterlig ut ute i Europa hvis et av verdens rikeste land hadde valgt billigløsningen når man skulle bygge et kulturminnesmerke.

— Store monumentalbygg har alltid møtt kritikk. Ingen store statlige byggeprosjekter på 18- og 19-hundretallet ble for eksempel gjennomført slik de var tenkt, minner hun om. – En kan nevne slottet og regjeringskvartalet, som begge bare ble en tredjedel av det som var planen, og Stortinget som bare ble slik det var tenkt på innsiden. Slik kan en fortsette. De bygningene i norgeshistorien som ble oppført slik de var tenkt, som for eksempel Nationaltheatret, er bygd av private.

Så for en gangs skyld må vi prøve å bryte med denne tradisjonen, sier hun og trekker fram skrekkeksemplet fra Australia der arkitekten av operaen ble kastet ut av landet midt under byggeprosessen og siden aldri vendte tilbake. Men det er jo bare ett bygg som for oss symboliserer Sydney, sier hun.

– Og vi skjønner hvor viktig slike “signalbygg” er når vi ser at når man skal nedkjempe USA er det viktigst å ødelegge World Trade Center, som på en måte har vært symbolet på New York og USA. Det å ha slike bygninger som signaliserer hva som er viktig for oss og hvilke verdier vi bør jobbe for er av stor betydning. Og dette er ikke Ikea-løsninger egnet for!

Også for distriktene

Senketunnelen og kostnadene forbundet med denne har vært et kjærkomment motargument for operamotstandere.

— Det er jo dette som er det vanskeligste punktet, men jeg synes det er viktig å begynne på operaen uansett. Og en senketunnel er først og fremst nødvendig for å bedre miljøet i byen i tillegg til at den vil frigjøre tomter som Oslo trenger, minner Skei Grande om.

— I Norge har man alltid lagt veier til de mest attraktive stedene. Der andre land legger strandpromenader legger nordmenn motorveier. Det er jo litt uforståelig at gjennomgangstrafikken til Europa skal mates inn langs fjorden i landets hovedstad, sier hun hoderystende.

Det er heller ikke riktig å sette operakostnadene opp mot penger til distriktene, mener hun. – Dette er et nasjonalt spørsmål. Noen mener at OL var viktig, men dette kostet faktisk fire ganger så mye som operaen vil koste. Og OL varte bare i noen dager, mens en opera vil være et minnesmerke for nasjonen i hundrevis av år framover.

Skei Grande besøkte nylig Budapest for å overvære Liberal Internationals kongress, og som operaelsker så hun selvsagt sitt snitt til en avstikker. – Operaen var et fantastisk praktbygg. Med landet i en fattig fase og kommunismen nettopp kastet på dør var folk likevel utrolig stolte av å ha en slik kulturinstitusjon. Dette skjer altså i et land der du ellers ser betraktelig flere tiggere, og med et helt annet formål med tiggingen enn det du ser i Oslogatene. Men også distriktene vil jo nyte godt av at Norge er et land turistene har lyst å reise til, påpeker hun. – I tillegg tror jeg de som bor i distriktene liker å ta seg en tur til hovedstaden for å benytte seg av kulturtilbudene.

Folkeopera

— Operaen skal være for alle, det er det ikke noen tvil om. Jeg hadde en gang en skoleklasse fra Levanger med i operaen, forteller den tidligere læreren. – Fra å ha en klasse som synes det var innmari teit, men at det ville være kult å ha vært der, til å få AC/DC-guttene mine til å gå og kjøpe Tårnarien fordi den “var så kul”, var stort. Det var en oppdagelse av at dette er en kunstform som når alle generasjoner, og uavhengig av kulturbakgrunn.

– Opera forutsetter rette omgivelser. Opera på TV er bråk, opera i operaen er fantastisk, kan Trine Skei Grande opplyse.

— Det skal ikke være gull og glitter, det må være kulturen som skal stå i sentrum. Og så synes jeg at arkitekturen skal stå i sentrum – dette skal være et markant hus i byen, sier hun og fortsetter å ramse opp fra ønskelisten:
— Vi bør få en opera som også inneholder mindre saler som åpner for nye uttrykk, bl.a. kammeropera, som er den operaformen hvor det skjer mest fornying og hvor det komponeres mest nytt. I tillegg håper jeg at man slipper til norske kunstnere. Dette henger jo også sammen med hva vi ønsker å gjøre for kunstutdanningen – operaskolen m.m. – å få utdannet musikere på toppnivå.

En fjerdedels OL

– I et historisk perspektiv er ikke dette en så stor investering som folk innbiller seg at det er. Det ER bare snakk om en fjerdedels OL, gjentar Trine Skei Grande. – Det er viktig for landet å ha noen slike kulturelle løft med jevne mellomrom, og at ikke alt blir så smålig. Men jeg tror ikke at det skal gå på bekostning av noen andre – det skal det ikke.

Norsk kultur har tradisjonelt blitt til gjennom samspillet mellom amatøren og den profesjonelle. – Det hadde aldri vært noe Slaget på Stiklestad-spel hvis det ikke var for de profesjonelle skuespillerne, og det hadde det heller aldri vært hvis det ikke var for amatørene, sier hun. – Akkurat den symbiosen er avhengig at du har noen motorer som skaper de gode utøverne – du må ha nok profesjonelle sangere til at du kan sette opp alle de spelene som finnes rundt omkring.

Hvorfor staten?

Venstres parlamentariske leder mener det er riktig at operaen finansieres med statlige midler.

— I Norge er vi fryktelig dårlige på kultursponsing. Likhetstankegangen har virkelig slått inn over oss. Jeg tror det hadde røsket i den norske folkesjela hvis Norsk Hydro, Statoil og Aker RGI hadde eid alle losjene i en opera, sier hun.
Dette er hva man må godta hvis en baserer seg på den type sponsing. Jeg tror vi tenker veldig gammeldags om kultursponsing i Norge. Og det at vi ikke har noen ordentlige rikinger i Norge gjør at grunnlaget heller ikke finnes for en slik politikk her. Det har heller ikke vært noen tradisjon for dette, sier Skei Grande, som likevel tror at det pågår en holdningsendring. – Flere har vært med på å sponse lokale kulturtiltak, og begynner å skjønne at det går an å bidra til fellesskapet når det gjelder slike viktige ting.

(denne artikkelen er skrevet av Kathrine Nitter)

Og tilslutt nok en artikkel fra Liberal.no, denne gang ført i pennen av Thomas Hansen:

Todelt kultur-ærend

— De som er gode til å lage teater er sjelden gode til å skrive lange søknader, sier Trine Skei Grande. Hun vil at Venstres lokale kulturpolikere skal nedkjempe byråkratiet i kulturforvaltningen, og mener Venstres ærend i kulturpolitikken er todelt.

— Når man skal utarbeide en lokal kulturpolitikk, må man ta utgangspunkt i det som allerede finnes, sier Trine Skei Grande, Venstres parlamentariske leder. – Ofte blir kulturhus eller musikkskoler den store lokale kampsaken. Men jeg har også sett mislykkede kulturhus og mislykkede musikkskoler.

Hus man har

Skei Grande mener man ofte like gjerne kan bruke hus kommunen allerede har. – Jeg har stått på en scene i et kulturhus der jeg fikk beskjed om at vi ikke kunne bruke teip på gulvet slik at tiåringene i barneteateret kunne se hvor de skulle stå, sier hun. – Det var gulvet for fint til.

Skei Grande viser også til eksempler på kulturhus der man ikke får inn kulisser, eller der lysforholdene ikke er egnet for teaterforestillinger. – Man binder opp så mye av kommunenes penger i en bygning, og lager ikke alltid allaktivitetshus, sier hun. – Det finnes utrolig mange kulturhus rundt omkring som man ikke er dyktige til å bruke. Hvis man skal spille barneteater, kan en lagerhall ofte være mer praktisk enn parkettgulv. Når man skal ha en tiåring på scenen, så er det viktigere at den tiåringen vet hvor han skal stå enn at gulvet er så fint at du ikke kan ha teip på.

Kulturaktivitet

Trine Skei Grande har en fortid som kulturbyråd i Oslo, og før det igjen var hun generalsekretær i LNU, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Undersøkelsen gikk i dybden på noen kommuner som hadde brukt kulturmidler på ulike måter, og forsøkte å måle kulturaktiviteten i de forskjellige kommunene.

– Da viste det seg at jo flere ansatte man hadde på kulturkontoret, og jo flere kulturhus man hadde, jo lavere var kulturaktiviteten. Mange kommuner var dyktige til å gi prosjektmidler hvis organisasjonene var dyktige til å skrive lange søknader, sier Skei Grande. – Men der kommunen prosjektstyrte mindre, og bare ga en teatergruppe en sum penger for å lage teater, der var aktiviteten høyere.

De som er gode til å lage teater er sjelden gode til å skrive lange søknader. Og omvendt. Trine Skei Grande oppfordrer Venstre-folk lokalt til å nedkjempe prosjektstyringen og heller forsøke å få fram ildsjelene som har lyst til å holde på med noe.

– Vi har hatt støttesystemer i kommunene som har vært sånn at politikerne kan vise fram hva de har brukt penger på. Og det skal gjerne omfatte moteord som å bekjempe rasisme eller liknende, sier hun.

Skei Grande vil ha minst mulig søknadsprosedyre og flest mulig frister hvert år. – Hvis ti sekstenåringer møtes og har lyst til å arrangere en lokal rockekonkurranse, så kan du ikke si at fristen gikk ut forrige uke, og at de kan søke igjen neste februar, sier hun.

Venstres ærend

Skei Grande mener Venstres ærend i den lokale kulturpolitikken er todelt.

— Det ene er folkekulturen, som vi alltid har vært knyttet til, sier hun. – Hvis du reiser rundt i Norge, så står det Venstre-folk bak omtrent hvert eneste museum, og andre lokalt forankrede folkekulturbegivenheter.

Det andre er motkulturen, mener Trine Skei Grande. – Vi kan ikke alltid bare støtte opp om de store, tunge institusjonene. De har mange sverddragere rundt seg, sier hun. – Det må være rom for noen som går andre veier enn mainstream-kulturen.

Hun mener den smalere kulturen også vil tjene på at det bygges et nytt operahus.

– Én god grunn til å bygge en ny norsk opera, er at vi da får muligheten til å bygge et operahus som også har plass for de små, smale, kammeroperaer. Strukturen på operaen i dag legger opp til at det bare blir Puccini og Mozart, sier hun.

– Det blir jo komponert veldig mange nye operaer, men de fleste er kammeroperaer, og det koster penger å sette dem opp. Derfor bør vi ha en scene der ikke bare 17- og 1800-tallet representeres, men også de nye verkene som kommer.

Uttalelsene og artiklene er hentet fra Ventres hjemmesider, og er her presentert som et ledd i Ballades fokus på kulturpolitikken i forbindelse med Kommunevalget 2003.

Publisert:

Del: