Det Norske Teaterets satsing på musikkteater bærer frukter: Deres siste oppsetning “Frendelaus”, har nå blitt kjøpt opp av Tysklands eldste og mest renommerte forlag for scenekunst og film, Felix Bloch Erben. Musikalen, som er skrevet av Øystein Wiik og Gisle Kverndokk, skal ha tysklandspremière på Pfalztheater Kaiserslautern i sesongen 2004/2005. – Musikalsatsatsingen vår er en del av folkteteatertanken, og suksessen viser at dette er en genre som har livets rett, sier teatersjef Vidar Sandem til Ballade.

Frendelaus (Foto: Det Norske Teater)

Av Kyrre Tromm Lindvig

— Det Norske Teater har alltid drevet med musikkteater, det var vi som innførte musikalformen her til lands i 1949, forteller Sandem.

– Nå gjør alle andre tradisjonelle musikaler i West End/Broadway-tradisjonen, så nå gjør vi noe annet. Vi vil eksperimentere og lage nye verk, sier han.

Han forteller videre at den første nyskrevne musikalen de satte opp som en del av denne satsingen var “Antons Villfaring”, et samarbeidsprosjekt mellom Erlend Loe og Jan Eggum i 2002. Denne ble så fulgt av Terje Rypdals “Phantasma”, som hadde première 1.mars i år.

— Disse skiller seg fra hverandre, forklarer Sandem.- “Antons Villfaring” var en lek med hele genren, mens “Phantasma” er det vi valgte å kalle en “mystical”.

“Frendelaus” er noe helt annet igjen og vår videre satsing vil igjen innebære andre personer. Vi forsøker hele tiden å videreutvikle genren, poengterer han.

Det er også en kulturpolitisk side ved Det Norske Teaterets satsing på nyskrevet norsk musikkteater.

— Vi føler at vi har et ansvar for å kanalisere midler til norske opphavsmenn og utøvere. Dette er etter vår mening en utviklende bruk av pengene. Istedenfor å bare importere verk, så kan vi lage dem her. Og det fungerer jo så godt at vi til og med vår eksportert dem, ler Sandem.

— I tillegg er vi opptatt av å bidra til å bygge kompetanse innen musikkteateret he ri landet. Og det er selvfølgelig også viktig å trekke kunstnere mer aktivt inn i teateret, slik vi gjør med slike prosjekter som dette her, sier han.

Men er det et mål i seg selv å begynne å eksportere musikkteater istedenfor å sette opp utenlandske stykker her hjemme?

— Vel, det viktigste poenget er at vi føler at pengene brukes mer fornuftig ved å stimulere våre egne dyktige kunstnere til å lage nye ting. Vi har gjort mer tradisjonelt musikkteater også, tenk bare på “Les Miserables”. Nå føler vi at tiden er inne for å lage noe nytt, avslutter Sandem.

Publisert:

Del: