Nylig ble Mathilde Grooss Viddal hyllet med pris i SWOJOs konkurranse for kvinnelige jazzkomponister i Seattle. Anonyme konkurranser for jazzkomposisjon i Norge vil kunne gi kvinner større synlighet i bransjen, mener hun.

© Jim Levitt

I oktober var bassklarinettist, saksofonist og komponist Grooss Viddal på Earshot Jazz Festival i Seattle. Her mottok hun hederlig omtale i den første årlige komposisjonskonkurransen for jazzensembler og kvinnelige komponister.

Konkurransen, som er åpen for kvinnelige jazz- og storbandkomponister fra hele verden, ble arrangert av Seattle Women’s Jazz Orchestra (SWOJO).

– SWOJO er et meget dyktig jazzorkester som er dedikert til å spille musikk av kvinnelige komponister. De gjør en superviktig jobb med å synliggjøre og promotere kvinnelige jazzmusikere og komponister, og det er en stor ære for meg å få denne prisen, sier Grooss Viddal.

Les også: Ikke lenger flink pike, intervju med Therese Ulvo.

”Er det jazz?”
Sammen med den kanadiske trompetisten Ingrid Jensen og komponisten selv, fremførte SWOJO Grooss Viddals prisbelønte bidrag ”El Aaiun – Across the Border” foran et fullsatt publikum i Kirkland Performance Center 24. oktober.

Komposisjonen ble originalt fremført på Vossa Jazz våren 2013.

– El Aaiun er inspirert av en reise og en konsert med det flerkulturelle bandet Ellayali i Sahara-ørkenen desember 2011. Vi var der rett etter den arabiske våren, og komposisjonen er inspirert av møtet mellom øst og vest – av konfliktene, men også av at musikk har et felles språk som knytter ulike kulturer sammen, sier komponisten.

– Stykket er en slags arabisk jazz, en blanding av ulike stilarter. Jeg tenkte at enten så kaster juryen det eller så kommer det høyt. Jeg vet at det var heftige diskusjoner om det var world musikk eller jazz, om dette var jazzens vesen. Men de valgte det, og det er kjempekult.

Vinneren av konkurransen var amerikanske Jessika Leek og hennes komposisjon ”Lights”.

Synliggjør kvinnelige komponister
Konkurransen i Seattle ble startet av Marge Rosen, direktør for SWOJO, som på et foredrag før prisutdelingen fortalte at det er en konstant utfordring å finne ny musikk for jazzorkester komponert av kvinner.

– På tross av flere jazzkonkurranser er det menn som disproporsjonalt vinner og får kommersielle publiseringsavtaler. Denne konkurransen var skapt for å få frem best mulig kvalitet på jazzensemblelitteratur komponert av kvinner, sa Rosen i Seattle.

Les også: Stemme, for ensemble, intervju med Maja Rakje

Grooss Viddal ble gjort oppmerksom på konkurransen via Østnorsk jazzsenter.

– Jeg tenkte at ’nå er det min tur’. Jeg hadde deltatt uansett om konkurransen var for kvinner eller ikke, dette var en mulighet til å bli synlig.

Skriver ”historier uten ord”
Grooss Viddal har jobbet som musiker og komponist i en årrekke med bakgrunn fra både jazz-, klassisk- og samtidsmusikk. Hun forteller at det var først da hun begynte å komponere at hun klarte å samle de ulike retningene til en enhet i arbeidet sitt – selv om rollen som utøver og komponist henger tett sammen.

– Som improviserende musiker er jeg vant til å komponere i sanntid, det er ofte også sånn ideene til en ny komposisjon oppstår. Jeg komponerer som barn ofte tegner; jeg prøver å følge en strøm, så utarrangerer jeg det etterpå. Det er her håndtverket kommer inn i bildet. Det samme gjør jeg egentlig også som musiker. Målet er at musikken blir en del av meg selv, da kan jeg være i øyeblikket, frigjøre handling fra bevissthet.

Siste nytt rett i innboksen. Ballades nyhetsmail

Hun beskriver sine egne komposisjoner som en “historie uten ord”.

– Jeg formidler det stygge og det vakre, uro, følelser, jeg tåler lange strekk med forvandling, en retning, hvor utviklingen er like viktig som målet. Jeg liker å være med når musikken innstuderes for å gi den “rette” fornemmelse av hvordan verket er tenkt. Det er ikke alt som kan beskrives i et partitur.

Mannsdominert bransje
Nylig uttalte komponist og musiker Maja Ratkje til Aftenposten at man bør kartlegge og endre strukturene som skaper en mannsdominert kunstmusikkbransje bl.a. for å sikre nyskaping og kunstnerisk mangfold.

Grooss Viddal ønsker ikke å fremmes som talsperson for kjønnsubalansen innenfor jazz- og storbandmiljøet, men legger ikke skjul på at det i et allerede utfordrende yrke ikke gjør situasjonen enklere om man i tillegg er kvinne.

– Det er veldig mange flinke folk og det er tungt for alle innenfor det frie feltet, det er hard konkurranse. Men det er alltid noen som sitter på toppen og velger, til festivaler, konsertsteder, stipendordninger. Det er lett å forfordele hvis man ikke er bevisst.


Ønsker anonyme konkurranser
Hun ser for seg at lignende konkurranser som SWOJOs, hvor alle bidrag er anonyme, kunne være en bra måte å fremme bredde og nye talenter innenfor jazz- og storbandmusikk også her til lands.

– Kanskje ikke nødvendigvis kun for kvinner, men anonyme konkurranser hvor alle står på lik linje. Da kan man premiere de som kommer på topp i stedet for at man håndplukker komponister. En konkurranse gjør at det plutselig kan dukke opp ting man ikke visste om, og det er jo kjempegøy.

Les også: En rik flora av spørsmål. Anmeldelse av Lyttekunst.

10 år med Friensemblet
Utmerkelsen fra Seattle har hjulpet til å synliggjøre Grooss Viddals arbeid. I kjølvann av konkurransen ønsker SWOJO seg flere av hennes komposisjoner på repertoaret, og verkene hennes har blitt spilt på radiokanalen Jazz After Hours, som sender i USA og deler av Canada.

I tillegg til andre musikalske prosjekter – Lucky Loop, Ellayali, Eick/Viddal Duo og prosjektet Meditations & Prayers med Hayden Powell, Børge-Are Halvorsen og Øyvind Brekke – forbereder hun seg på å feire 10-års jubileum for Friensemblet i 2014. Det innebærer bl.a. plateslipp og Europa-turne.

Friensemblet består i dag av 10-12 medlemmer under ledelse av Grooss Viddal.

– Friensemblet er et morsomt band, og jeg er heldig som kan drive med dette. Jeg elsker å spille, men hater administrasjon!

Hun sier det med glimt i øyet, men påpeker at det er krevende å egenhendig ordne alt som har med timeplan og booking for en så stor gruppe.

– Vi hadde en agent en gang, men det ble for tungt for agenten!

Hun påpeker at en større forutsigbarhet ville lettet arbeidet, og synes det er ”tragisk” å se hvordan den blåblå regjeringen ”skjærer i budsjettene til Norsk Kulturråd som har en genuin kompetanse på fagfeltet”.

– Det er vanskelig å få sponsorer, spesielt etter finanskrisen, og jeg har ingen tro på at sponsorene kommer løpende nå selv om den blåblå regjeringen oppfordrer til det. Men de er selvfølgelig hjertelig velkomne. Jeg tror det er svært viktig for samfunnet med profesjonell kunst og kultur.

være musiker
I tillegg til musikkutdanning fra Universitetet i Oslo og Agder musikkonservatorium er hun også utdannet ingeniør, og om hun hadde klart å være noe annet enn musiker hadde hun nok heller valgt det, forteller hun.

– Man møter mange vegger. Det hadde vært lettere å gjøre noe annet, tro meg. Men bortsett fra barna er det ingenting som gir meg så mye som musikk, kunst og kultur. Så dette er bare noe jeg gjøre.

Publisert:

Del: