PLATEANMELDELSE: De trakterer hardingfela langt utenfor folkemusikkens folkeskikk, er tøffe i trynet, frekke i kjeften og harde på flaska – og de spiller med ungdommelig mot og energisk friskhet. Valkyrien Allstars beveger seg mellom rock og folkemusikk uten å miste fotfestet, selv om det er de mest tradisjonsnære sporene som er de aller beste mener Ballades anmelder, som hefter begrepet “etterpåfolk” til trioen: – Den britiske musikkskribenten Simon Reynolds lanserte termen ”post-rock” en gang midt på 90-tallet, som en beskrivelse av artister som benyttet seg av ”rock instrumentation for non-rock purposes”. Noe av det samme kan overføres til Valkyrien Allstars, mener Hammershaug.

Valkyrien Allstars_CDcover

Av Bjørn Hammershaug

Under Landskappleiken på Lillehammer i 1968 spilte spelemannn Odd Bakkerud en versjon av Fanitullen på hardingfele, og det på et vis som fikk en tilhører til å utbryte i vantro: “Høyr, høyr, han spela på to felu!” Mon hvordan vedkommende ville reagert hvis hun hadde hørt Valkyrien Allstars for førti år siden! En ting er sikkert, det har skjedd en del innen norsk folkemusikk siden den gang.

Majorstuen er så langt unna dalstroka innafor som det er mulig å komme i dette landet. Rett ved landets mest trafikkerte veikryss på den pene vestkant ligger det brune vannhullet Valkyrien pub, eller Valka på folkemunne. Valka er en solid havn i dette hastige og fikse miljøet, en robust oase som åpner dørene tidlig og med tilstrekkelig takhøyde til å romme både kjente mediefolk og øltørste supere av alle slag. Og nå også en folkemusikktrio.

Valkyrien Allstars har gjort Valka til sitt stamsted, møtepunkt og øvingslokale. Litt som Valka er et utskudd på Majorstuen, så representerer trioen et unntak i norsk folkemusikk – men også en fremtid. De senere år har miljøet blitt beriket av en rekke unge og uredde utøvere som våger å gå på tvers av det etablerte. Med det bidrar de til å fornye vår musikalske arv og samtidig holde den i live. Det er av uvurderlig verdi.

Ikke bare har de tilhørighet i “stor-Oslo”, trioen bestå av noe så urbant og ufolk som to bæringer! Valdrisen Ola Hilmen blir dermed den nærmeste geografiske lenken til den mest tradisjonelle delen dette miljøet. Det passer i og for seg bra, for Valkyrien Allstars er på mange måter to deler modernitet/fornyelse og en del tradisjonsbærer.

Hardingfeletrioen har på relativt kort tid (de tok form i 2004) opparbeidet seg et renommé som forrykende liveartister med tilhørighet i den mer progressive delen av norsk folkemusikk. Vel fortjent mottok de Grappas debutantpris i 2006, der premien var en platekontrakt. Resultatet foreligger nå, og verken juryen, bandet selv – eller publikum for den saks skyld – trenger å skjemmes av resultatet. Tvert om, ”Valkyrien Allstars” viser et teknisk drivende godt band, med bred genreforståelse og moderne uttrykksmåter tuftet på solide røtter.

Den britiske musikkskribenten Simon Reynolds lanserte termen ”post-rock” en gang midt på 90-tallet, som en beskrivelse av artister som benyttet seg av ”rock instrumentation for non-rock purposes”. Noe av det samme kan overføres til Valkyrien Allstars. De bruker opprinnelige folkemusikk-instrumenter (hardingfele) til å skape musikk som ikke har så veldig mye med folkemusikk å gjøre – i hvert fall i tradisjonell forstand. Grunnlaget til mye av låtutvalget baserer seg på slåtter og stev, men trioen bruker dette mest for å søke et eget uttrykk. Skal vi våge oss på å kalle det ”etterpåfolk”?

Sammen med blant andre trommeslager Martin Langlie og bassist Magnus Larsen legger Valkyrien Allstars opp til en vital energiinnsprøytning av en plate, der rock og folkemusikk kommer hverandre i møte på et likeverdig grunnlag. De utfordrer ikke i særlig grad andre grenser, skuer ikke mot mer eksperimentelle spenningsfelt. Med ”Valkyrien Allstars” har de mer lagt et grunnlag for noe slikt senere, de har begitt seg ut på første del av en vei som det skal bli spennende å følge fremover. Men debuten er mer enn godkjent i seg selv.

Det mest ”radikale” enkeltsporet må være Jokkes ”Hvis jeg var deg”, som kan tenkes å være en hyllest til stedet de regner som sitt annet hjem, og som en posisjonering inn mot rocken. Samtidig faller Jokkes drikkevise inn i en rekke av fyll&fanteri-låter:

”Alli meir”:

Eg er full og du er klein
Nå må vi sjå til helvete
og komme oss heim

”Fyll mitt beger på nytt”
(oversettelse av Lord Byron)

Fyll mitt beger påny! Ti i begerets skjød
er den glede som varmer min sjel med sin glød.
Drikk meg til! – Hvem vil ikke? – Alt skifter vel brått!
Men mitt beger er trofast i vondt som i godt.

Ikke til å undres at trioen er velkommen på Valka!

Men her er også Webster Lewis’ ”It’s Your Thing” og Arne Garborgs tekst ”Å gjev du batt meg”. Det er intet å si på spennvidden med andre ord!

Det er kanskje et paradoks, men jeg synes faktisk trioen kommer aller best til sin rett på de mest tradisjonsnære sporene; ”Kåfjell”, ”Knepphallingen” og ”Trumpen hass Trond” har rockens glød, men på folkemusikkens prinsipper – og ikke omvendt. Jeg får tidvis en slags følelse av ”Gåte møter Lynni Treekrem” og noe teatralsk drag på noen av de nynorske vokalsporene. Det er ikke en ettersmak som er å anbefale.

”Folkemusikken er den nye rocken” meldes det fra utgiveren, som legger til at bunaden er borte. Det er flott at noen utfordrer det etablerte, men vel så viktig er det med unge artister som faktisk tar i bruk vårt eget tradisjonsmateriale, ser verdier i det og i tillegg evner å skape noe eget med det som utgangspunkt. Det er et kompliment som sendes udelt til denne trioen. ”Valkyrien Allstars” har allerede blitt en salgssuksess. Det er ikke bare hyggelig for denne artisten alene, men hvis den fungerer som en døråpner og brobygger så har platen en verdi langt utenfor seg selv. Alt dette til tross, jeg synes det unge bandet skal få slippe å stå til ansvar for en hel musikkforms fremtid, og håper de konsentrerer seg om å utvikle seg videre med det grunnlaget de her har lagt.

Og neste gang er det bare å kjøre på mer hardingfele – trioen viser at den er både kul og rocka, og det er det gamle hedersinstrumentet som står igjen som platens virkelige vinner.

Valkyrien Allstars – ” Valkyrien Allstars”
Heilo/Grappa 2007.10.12

Valkyrien Allstars er:
Tuva Livsdatter Syvertsen: vokal, hardingfele
Ola Hilmen: hardingfele, vokal
Erik Sollid: hardingfele, vokal, tråorgel

Gjester:
Magnus Larsen: bass
Martin Langlie: trommer, perkusjon
Tore Andreas Solheim: vokal
Anders Røine: munnharpe
Marit Steinsrud: langeleik
Per Zanussi: sag
Aslak Dørum: gitar, autoharpe, zither, flygel. Han er også produsent for platen.

Hjemmeside:
valkyrienallstars.com

Publisert:

Del: