I morges ble det klart at Valgerd Svarstad Haugland er Norges nye Kirke- og kulturminister. “Hvis vi trapper ned på kulturen, får vi et fattigere samfunn,” sa hun til NRK tidligere i dag. “Jeg håper jeg skal få lov til å være med på å kjempe for at kulturen skal få gode, levelige vilkår i Norge.” Ballade har i den forbindelse sett nærmere på kulturpolitikken til partiet som gjerne omtaler seg som et “motkultur-parti.”

Valgerd Svarstad Haugland

Kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland er 45 år, og representerer Kristelig Folkeparti fra Akershus på Stortinget. Hun er tidligere barne- og familieminister, og er utdannet lærer med grunnfag kristendom og statsvitenskap mellomfag. Hun var nestleder i KrFU fra 1979 – 82, daglig leder av Kristelig Folkepartis Kvinner i 1989 – 91, og 1. nestleder i KrF fra 1991 – 95. Fra 1995 har hun vært partileder i Kristelig Folkeparti. Hun vil få komponist og KrF-politiker Yngve Slettholm som politisk sekretær.

Kultur i fokus
Ballade har i forbindelse med utnevnelsen av Svarstad Haugland sett litt på KrFs kulturpolitiske utspill. Under Kr.Fs landsmøte 18. april 1999 ble det f.eks. gitt en uttalelse om “Kultur i fokus i det 21. århundre”, der følgende står å lese:

“I et kommersialisert mediebilde er det viktig å sikre mangfoldet innenfor kunst og kultur. Alle må gis mulighet til kulturelle opplevelser, både som aktive deltakere og som publikum. Kristelig Folkepartis landsmøte vil understreke at kunst og kultur har en egenverdi. Dette må legges til grunn for KrFs kulturpolitiske arbeid.

Barn og unge bør tidligst mulig gis anledning til kulturell utfoldelse. Dette har vært utgangspunktet for Kristelig Folkepartis kamp for musikk- og kulturskolen og engasjementet for frivillige organisasjoner.

Både den teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen generelt øker faren for at kunst- og kulturopplevelser får mindre plass. Kristelig Folkeparti vil gi kulturpolitikken og de sidene ved den politiske virkeligheten som berører mennesket som åndsvesen større oppmerksomhet.

En kulturpolitikk for det 21. århundre må legge forholdene til rette for et bredt spekter av aktivitet, opplevelse, erfaring og erkjennelse. Dette innebærer ikke minst tilrettelegging av møteplasser hvor kulturell utfoldelse kan finne sted. En kulturpolitikk for fremtiden må stimulere til at både brede og smale grupper kan utøve og oppleve kunst og kultur i frihet og under ansvar. Ytringsfriheten må ivaretas, også for verbale og kunstneriske uttrykk som ikke formidles gjennom de kommersielle kanalene.”

De frivillige organisasjonene

De frivillige organisasjonenes arbeid har ved en rekke anledninger blitt fremhevet av både Svarstad Haugland og Kristelig Folkeparti for øvrig. Fra Kr.Fs tipunktsprogram heter det følgende i avsnittet om “Kultur og frivillighet”:

“KrF vil oppmuntre dem som gjør noe for andre og bygger viktige nettverk. Kulturaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner, ungdomsklubber, kirke og idrett gir muligheter for deltakelse og læring på andre premisser enn det barn og unge møter i skolen. Kultur tilfører vårt fellesskap ikke-matrielle og åndelige dimensjoner, i en tid hvor de materielle verdier i så stor grad preger våre liv. Vi vil styrke de frivillige organisasjoner ved å innføre skattefradrag for gaver.”

Da det såkalte sentrumsalternativet fremdeles var en aktualitet, gikk Venstre, KrF og Senterpartiet sammen om følgende uttalelse, under overskriften “Frivillig sektor – en verdifull ressurs”:

“De frivillige organisasjonene representerer stor bredde og mangfold. I dag ser vi en ny og spennende samhandling mellom det offentlige, den tradisjonelle frivillighet, og nye aksjons- og organisasjonsformer. Frivillige organisasjoner skal være et selvstendig korrektiv og supplement til det “profesjonelle” samfunnet, og dermed mer enn et verktøy for myndighetene til å løse velferdsutfordringene i samfunnet. De frivillige organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats, uten at det offentlige legger føringer på deres virksomhet.

Sentrumspartiene er bekymret for de frivillige organisasjonenes frie inntekter. Hvis organisasjonene ikke får et bedre system for å sikre disse inntektene, står vi i fare for å stå tilbake med en sterkt forvitret sektor, som er redusert til å være utøver for offentlig politikk. Sentrumspartiene ser med uro på utviklingen der de frivillige organisasjonene taper kampen om inntekter i konkurranse med det offentlige. Offentlige lotterier kontrollerer snart halvparten av spillemarkedet, og organisasjonene sitter i stor grad igjen med tiltakene det er knyttet store etiske betenkeligheter til. Sentrumspartiene vil derfor sikre organisasjonene forutsigbar økonomi ved hjelp av økonomiske støtteordninger.”

Lignende tanker blir også trukket frem i kapittel 6 av den nye samlingsregjeringens felleserklæring, der man vektlegger nettopp kulturpolitikk, kirken og frivillige organisasjoner.

Reaksjoner fra musikkmiljøene
Arnfinn Bjerkestrand i Musikernes Fellesorganisasjon, som representerer de profesjonelle musikerne her hjemme, har også bitt merke i denne vektleggingen, og sier følgende om dette:

— Det er jo bra at man vektlegger det frivillige kulturlivet, men vi må ikke et øyeblikk glemme at det er vel så viktig å stimulere det profesjonelle musiklivet. Samtidig er vi jo spente på å se hvilken praktisk politikk som blir ført, og vil langtfra felle noen forhåndsdom den ene eller andre veien. Vi har forventninger til et godt samarbeid med både departementet og den nye kirke- og kulturministeren, der vi skal fremme våre interesseområder etter beste evne. Vi håper dessuten at den nye regjeringen vil gå inn for å løfte bevilgningene på de svakere punktene i forslaget til kulturbudsjett, som vi tidligere har redegjort for her i Ballade.

Bjerkestrand synes ellers at utnevnelsen av Yngve Slettholm som statssekretær virker svært interessant.

— Det høres absolutt lovende ut. Det er alltid spennende med folk som har kompetanse på fagfeltet, og som kjenner kultur-Norge innenfra.

Hos Norsk Komponistforening var det i dag det som formann Glenn E. haugland karakteriserte som “høy kakeføring”, etter at nyheten om tospannet Haugland/Slettholm var gjort kjent.

— Her går det i kake, ja. Det er vår oppfatning at disse to kan utgjøre et virkelig løft for norsk kulturliv. Svarstad Haugland er en tung, erfaren politiker, mens Slettholm er en svært intelligent og kreativ person, med stor erfaring fra norsk musikkliv. Etter min mening har Svarstad Haugland gjort fantastisk valg.

Også Slettholms komponistkollega Håkon Berge, som i mange år bl.a. har sittet i styret til TONO med Slettholm, uttrykker stor personlig begeistring for valget:

— Som privatperson og komponist er jeg forferdelig glad for denne utnevnelsen. Yngve Slettholm er en rasende begavet fyr, og en politisk maratonløper. Jeg tror dette kan bli veldig spennende. Som medlem i TONOs styre registrerer jeg at vi nå har fått en politiker med stor tyngde i stillingen som kirke- og kulturminister, og regner med at vårt gode samarbeid med departementet vil fortsette i fullt monn.

Publisert:

Del: