INTERVJU: ”Foran åpningen av vår tids viktigste kulturbygg er relasjonene kaldere enn på mange år”, skreiv komponist Glenn Erik Haugland i ein artikkel i BT fredag. Dei siste ti åra har Den Norske Opera & Ballett samarbeidd med Norsk Komponistforening om idéverkstaden Operatoriet. I opningsåret 2008 ligg utviklingsarenaen på vent, fortel tidlegare styreleiar i komponistforeninga, Synne Skouen. – Man har brukt pengene til oppsetningen av et nytt verk av Cecilie Ore, og det synes jeg er litt typisk. Vi gleder oss til å se Cecilie Ore sitt flotte verk, men man burde hatt råd i åpningsåret til å spandere oppsetningen, uten å stjele fra Operatorie-potten, seier Skouen til Ballade.

Synne Skouen

Av Ida Habbestad

Det var i 1997 at komponistane Gisle Kverndokk, Henrik Hellstenius og Glenn Erik Haugland initierte samarbeidet med Den Norske Opera og Opera Vest som førte til opprettinga av Operatoriet. I artikkelen i Bergens Tidende fredag skreiv Haugland at Operatoriet sidan starten har sørga for at mellom 40-50 nye operaprosjekt har fått utviklingshøve. Men mellom dei er einast 15 satt i produksjon, og berre 4 vist i regi av Den Norske Opera.

Tidlegare styreleiar i Norsk Komponistforening, Synne Skouen, presiserer i intervju med Ballade at Operatoriet aldri har vore meint som noko anna enn ein verkstad for komponistane.

— En viktig del av Operatoriet var å skape samarbeid mellom librettister og komponister, for man så at det ikke fantes noen tradisjon for å skrive librettoer til norsk musikkdramatikk. Dette samarbeidet mellom forfattere og komponister har gått som en rød tråd gjennom prosjektet, fortel Skouen.

— Det var dessuten et stort behov for utprøving av ideer, nettopp fordi opera i forhold til de fleste andre scenekunstformer er dyrt. Her kunne man få spillerom til å prøve ut gjerne ganske ville ideer, uten at de økonomiske konsekvensene ble alvorlige dersom ideene ikke fungerte. Operaen og andre aktører kunne gå inn på visninger, for å se om det var noe man ville satse videre på.

Produksjonshøve og ildsjelar

Frå byrjinga fanst det enkelte motforestillingar mot å forankra prosjektet i Operaen, fortel Skouen.

— Man var nok engstelige for at prosjektet skulle forsvinne i det store gapet hos operaen. På den andre siden kunne operaen tilby det de etterhvert har gjort: produksjonsmuligheter for workshops. Jeg mener at Operatoriet har fungert, ikke minst takket være Michael McCarthy, som har vært en utholdende ildsjel sammen med noen hardt arbeidende folk i operaen. Det har ført fram til en del kammerforestillinger, senest Rebekka, seier ho.

Når Glenn Erik Haugland kritiserer operaen for berre å ha satt opp fire av dei Operatorie-initierte verka, er det altså ikkje noko operaen umiddelbart kan kritiserast for?

— Operatoriet har aldri vært tenkt som en produksjonsenhet, mer som en idé-smie og et utprøvingssted. Det viktigste med Operatoriet er den eksperimentelle virksomheten som foregår der, og ikke hvor mange operaer som kommer ut av det, seier Skouen.

Operatoriet ligg dødt

Men nettopp difor er det kritikkverdig når Den Norske Opera & Ballett dette året i følgje Skouen har teke pause i Operatorie-verksemda.

— Operatoriet ligger dødt i år. Man har brukt pengene til oppsetningen av et nytt verk av Cecilie Ore, og det synes jeg er litt typisk. Vi gleder oss til å se Cecilie Ore sitt flotte verk, men man burde hatt råd i åpningsåret til å spandere oppsetningen, uten å stjele fra Operatorie-potten, seier Skouen.

For Operatoriet er ikkje operaens eigendom, formidlar Skouen. Ho meiner operaen har eit sjølvstendig ansvar for både å tinga ogå setja opp moderne operaer.

Like problematisk er dei departementale føringane, seier ho vidare, og etterlyser meir overordna grep for å auka satsinga på moderne opera.

— Den virkelig store skandalen her, og som jeg er enig med Glenn Erik Haugland i, er at det blant bevilgningene til operaen er satt av penger til utsmykninger og billedkunst og alt mulig, men ikke til produksjon av nye verk, seier Skouen.

Manglande øyremerking

Denne manglande øyremerkinga er òg problematisk sidan operaen frå 2007 har fått innskrenka høve til å søkja midlar frå Norsk kulturfond.

I statsbudsjettet for 2006-2007 står nemlig om Norsk kulturfond: ”Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Som hovedregel skal slike virksomheter derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd”. I årets budsjett er det lagt til eit midlertidig unntak frå bestemminga medan departementet gjennomgår funksjonsdelinga mellom Norsk kulturfond og andre budsjettområde. Unntaket gjeld imidlertid ikkje Den Norske Opera & Ballett.

— Flere av de store institusjonene har de senere årene vist en økende interesse for samtidsmusikk. Men nå har statsråden latt et jernteppe rasle ned mellom de statsstøttede institusjonene og fondsmidlene, seier Skouen.

Til dels har komponistforeninga vore med på denne utviklinga. For nokre år sidan ba dei statsråden om å påleggja institusjonane om å sjølve setja av midlar til bestillingar.

— Med den positive, økende interessen, var vi engstelige for at de skulle støvsuge kulturfondet for midler, og det var viktig for oss å sikre at de frie ensemblene, som har sin viktigste inntekt her, ikke mistet støtten, fortel Skouen.

— Statsråden svarte med å begrense de store institusjonene og å stoppe operaen fra å søke midler fra Norsk kulturfond. Men så vidt jeg kan se, har han ikke plusset på midler til institusjonene eller øremerket de eksisterende til produksjon av samtidsmusikk. Dermed forspilles en historisk sjanse til å øke volumet gjennom de friske midlene som kulturdepartementet under Giske har vært tilført. Verken operaen eller departementet har sørget for å få midlene på plass.

— Derfor blir det spennede å se hvordan institusjonene vil prioritere, avsluttar Skouen.

Medlem i styringsgruppa for Operatoriet, Stein Henrichsen, fortel til Ballade i dag at det i 2008 er avsett midlar frå Operatoriet til produksjonen av Cecilie Ores opera “Dead Beat Escapement”.

Han presiserer imidlertid at ein føresetnad for vedtaket er at planleggjinga for 2009 held fram, og at Operatoriet frå 2009 disponerar sine midlar som vanleg.

Torsdag arrangerer Norsk Komponistforening restaurantopera på Peppes Pizza i Stortingsgata, i protest over manglande satsing på nye norske operaer.

Publisert:

Del: