Utartet norsk virkelighet

Av Mona Levin, Aftenposten

Hitler kalte jødiske kunstneres verker for «Entartet». I nazitiden forsvant Mendelsohn, Mahler og mange, mange andre avdøde komponister fra repertoarene, enda flere levende jødiske komponister forsvant i gasskamrene og deres verker med dem. Tyske jødiske musikere ble fjernet fra sine stillinger i orkestrene, lærere fra universitetene. Jøder fikk ikke gå på skole, bruke offentlige kommunikasjonsmidler, gå på kino, bruke fortauene. Heinrich Heine, tyskernes mest elskede dikter hvis verker det var umulig å undertrykke, sto fortsatt i tyske skolebøker, men med «Verfasser unbekannt» – «Ukjent forfatter» under.

Nå, 21. april 2002, har ledelsen på Cosmopolite i Oslo avlyst en konsert med det verdenskjente sveitsiske world music-bandet Kol Simcha, fordi de blant annet er inspirert av klezmermusikk -verdslig, jiddisch instrumentalmusikk med lange tradisjoner i Øst-Europa. To av de sveitsiske musikerne er jøder, tre er ikke. Det skal ha kommet trusler til Cosmopolite, og det muslimske personalet skal ha vært redde for sin sikkerhet.

De kunne ringt politiet, som ville sørget for beskyttelse, hvis det var nødvendig. Istedet sørger de for yrkesforbud for jødiske musikere, og forbud mot fremførelse av musikk som er inspirert av europeisk-jødiske tradisjoner, som – i likhet med Kol Simcha – ikke har noe som helst med Israel og palestinerne å gjøre, og som ikke har religiøst innhold. Dette bør ikke norske myndigheter, eller nordmenn generelt, finne seg i.

Hva blir det neste? Skal muslimer i Norge true Oslo Konserthus med steinkasting hvis de ikke fjerner Mendelsohn og Mahler fra Oslo-Filharmoniens program? Skal jøder nektes anledning til å utøve sine yrker fordi noen kunne finne på å true deres arbeidsplasser? Skal undervisningsmateriell av jødiske forfattere strykes fra pensum? Forresten, bør ikke norske jøder få en J i passet, like godt først som sist? Man kunne jo begynne forsiktig med å nekte jøder adgang på Cosmopolite?
Oops – det er visst gjennomført allerede.

Eller bør norsk kulturliv nå samle seg i protest mot en snikundertrykking av jøder og jødisk kultur – musikk, litteratur, bildende kunst, teater – før det er for sent, enda en gang?