Urfremføring i Domkirken: «Rift» av Nils Henrik Asheim

«Rift» er et bestillingsverk for orgel og slagverk til Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival 2004, og vil fremføres klokken 19 i Oslo domkirke. Stykket vil presenteres i fire bolker, brutt opp av kompoisjoner av Kaija Saariaho, Jehan Alain og William Bolcom.

Kirkemusikken er en sjanger som kanskje mer enn noen annen er bestemt og formet av rommet den presenteres i. Med bestillingsverket «Rift» tar Nils Henrik Asheim utgangspunkt i Oslo Domkirkes arkitektur og plassering som et «veikryss» i hovedstaden, og søker å fremheve kirkerommet som et sted der byens mennesker krysser hverandres liv. Verket er en utforsking av selve kirkerommet, både akustisk og fysisk, med Oslo Domkirkes mektige orgel, dansere og en slagverker i bevegelse som aktører. Seks «uroer» av matallrør/staver/glass plasseres rundt i kirkerommet som instrumenter/innstallasjoner. I forbindelse med urframføringen holder Asheim dessuten foredrag for 10. klassinger ved Ruseløkka skole mandag 15. mars.

— «Rift» representerer brudd i noe helt, uttaler Nils Henrik Asheim til Stavanger Aftenblad.

— Fasaden er ikke perfekt. Ved å se bakenfor kan en se den dypere sannhet, mener komponisten, som ellers omtaler det firedelte verket som «et luftig stykke med mye pauser, der lydbildet er ganske forsiktig, men med noen innslag av aggressivitet.»

Nils Henrik Asheim er i dag en av landets ledende komponister. Han er også aktiv som utøver på både orgel og klaver. De siste årene har han arbeidet med komposisjoner bygd opp av ulike «rom», der det grunnleggende materialet er gitt i begynnelsen av stykket, og resten av forløpet går ut på å belyse dette fra flere sider – en fordypning i ulike muligheter, heller enn en prosess. Asheim søker å kombinere en stram, arkitektonisk struktur med den spontane frodigheten fra improvisert musikk. Hans verker har vært representert ved alle landets store orkestre og festivaler, og han har mottatt flere priser for sitt arbeid. Han ga i 2002 ut den krtitikerroste improvisasjonsplaten «16 pieces for Organ» på Sofa Records, og fikk i fjor kulturprisen til Stavanger kommune, der han har vært sentral i oppbyggingen av Tou Scene.

Nils Henrik Asheim opptrådte sist i Oslo domkirke under All Ears-festivalen i januar 2004, da han improviserte frem en svært så imponerende konsert med støyartisten Lasse Marhaug. Denne konserten ble av Balladeredaktør Arvid Skancke-Knutsen omtalt på følgende vis:

«Så var det klart for dobbelkonserten med Nils Henrik Asheim og Lasse Marhaug, som åpnet med en serie høye, elektroniske sinustoner, fulgt opp med tilsvarende lyder på orgelet. Snart føyer lag på lag seg til: skjelvende, transparente passasjer av lyd i et sound som på samme tid er sakralt og industrielt; moderne og merkelig tidløst. Etter hvert kommer mørkere vinder til, som tropiske regnskyll, som lyden av spøkelsestog i en fjern fremtid. Stykket får en dramatisk karakter, og sveller til en kontrollert kakafoni av dype, tunge hugg og rifter, før det tas tilbake til utgangspunktet og sakte dempes. I en slags tredje sats synes hele bygningen å være på randen til å riste under de elektroniske snerrene til Marhaug, som hele tiden støttes og bygges ut av Asheims ornamenterende orgelpartier. Musikken fremstår nå som vridde, Gaudi-aktige soniske spir – de profundis, og likevel oppadstrebende. Mot slutten av konserten blir musikken nærmest apokalyptisk, der den styrter og bygger seg opp på samme tid; for så igjen å oppstå som noe nytt; noe hittil u-hørt.»

Bestillingsverket «Rift» vil i følge Oslo kirkemusikkfestival fremstå som «lyd-hendelser» som presenteres i sammenheng med de andre verkene som fremføres.

— I forlengelse av ideen bak bestillingsverket berører konserten også ellers temaer som møtet mellom det profane og sakrale og det moderne menneskes søken og angst, heter det. Kari Saariahos «Six Japanese Gardens» (1994) for slagverk og elektronikk kan beskrives som en serie inntrykk, inspirert av Kyotos hager. Verket har en nesten rituell karakter, med utgangspunkt i et enkelt rytmisk materiale som så utvikles til mer komplekse figurer.

Det blir også et møte med verket «Le jardin suspendu» (Den hengende hage) fra 1934, som komponist Jehan Alain har skrevet følgende om:»Den hengende hage er kunstnerens alltid etterstrebede og flyktige ideal … Et uoppnåelig sted hvor man kan finne indre ro, … uforanderlig som den evige sne.»

I tillegg fremføres William Bolcoms «Black Host» (1967) for orgel, slagverk og lydbånd, som sies å referere til en rekke ulike stilarter.

— Tittelen henspiller på okkulte symboler, men verket er ikke direkte programmatisk – det er snarere emosjonelt basert og kan sies å handle om menneskets angst, forteller Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival. Gjennomgående i verket brukes en salmetone fra Genève-psalteret (Salme 12: «Frels, Herre, for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn»).

I partituret til «Black Host» siteres følgende passasje av filosofen Betrand Russell: «I de fleste menn og kvinners liv spiller angsten større rolle enn håpet. De er mer fylt av frykten for at andre kan komme til å frarøve dem deres egen eiendom, enn av den glede de kan skape i sine egne og andres liv. Det er ikke slik livet burde leves.»

Om de øvrige medvirkende:

Lars Notto Birkeland har en mangfoldig karriere som organist, pianist, akkompagnatør og dirigent. Han avholdt sin debutkonsert på Oslo Domkirkes nye orgel i 1998, og har ved gjentatte anledninger vært solist med flere av de norske symfoniorkestrene, blant annet Oslo Filharmoniske Orkester.

Eirik Raude er slagverker i Oslo Filharmoniske Orkester. Han er en aktiv formidler av samtidskunst og har bestilt og urfremført flere soloverker av unge nordiske komponister. Raude har en rekke turneer og festivalkonserter bak seg, både som solist og kammermusiker og har allerede rukket å fremføre de fleste sentrale verker for slagverk.

Tone Gellein har produsert, koreografert og danset i en rekke sceniske produksjoner i inn- og utland, både i store teatrale verk og i mindre sammenhenger. Hun har vært pedagog ved Spin Off Dansestudio med hovedvekt på flamenco og har den siste tiden arbeidet med performance art og temaer som rituale, filosofi og spiritualitet i samtiden.

For øvrig medvirker danserne Karstein Solli og Hege Gabrielsen, samt Cato Langnes (lyd) og Ketil Akerø (lys).

Prosjektet er støttet av Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde.