Torsdag byr den norske fiolinisten Peter Herresthal, den like norske dirigenten Ingar Bergby og Bergen Filharmoniske Orkester på en urframførelse i Grieghallen. Det er komponisten Olav Anton Thommessen som har tatt for seg Ole Bulls fiolinkonsert i A-dur.

Olav Anton Thommessen (foto: Lisbeth Risnes, NMI)

Komponisten Olav Anton Thommessen har tatt for seg Ole Bulls fiolinkonsert i A-dur – som komponisten spilte i hele sin lange karriere – og «pakket den inn i» et moderne tonespråk. Det dreier seg om en fascinerende kombinasjon av Bulls tonale verden og bruddet med den, eller – om man vil – minner om en forgangen tid satt opp mot dagens musikalske virkelighet.

Olav Anton Thommesen vil selv holde et foredrag rundt konsertens tilblivelse i Grieghallens foajé klokken 18.30. Den siste tiden har komponisten gjort seg bemerket med både det kritikerroste konsertdramaet”Kassandra” med Juni Dahr, samt “Et Operakammer” – et portrett av sangeren Guri Egge, som hadde premiere under Ultima-fesivalen i fjor høst.

Olav Anton Thommessen er en profilert komponist og kulturpersonlighet. Han står i fremste rekke blant norske komponister og har mottatt bestillinger fra alle de store norske orkestre og festivaler og fra institusjoner i utlandet. Hans omfattende kunnskaper om bl.a. musikkhistorie og filmmusikk har gjort ham til en ettertraktet lærer, foredragsholder og intervjuobjekt. Han er professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, hvor han har undervist siden 1972, og var lenge foreleser i operahistorie på Statens Operahøgskole. I 1980 startet han, sammen med Lasse Thoresen, kursene i sonologi ved Norges Musikkhøgskole.

På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte “kjent” stoff og sitater som utgangspunkt for noen av sine verker. De første verkene tilhørende hans helaftens konsert-opera “Et Glassperlespill” ble til: “Fra et Glassperlespill”, med temaer fra Beethoven og Verdi, urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1980, “Makrofantasi over Grieg’s a-moll” av Bergen Filharmoniske Orkester i 1981 og “Beyond Neon” av The Minnesota Symphony Orchestra i 1982. “Gjennom Prisme” ble komponert i 1983. Som festspillkomponist i Bergen i 1985 fikk han bl.a. fremført klaververket “EingeBACHt” og den endelige versjon av operaen “Hermafroditen”, som Kungliga Svenska Operan hadde urfremført med stor suksess i Stockholm tidligere på året. Samme år ble scenemusikken til “Romeo og Julie” skrevet til åpningsforestillingen ved Det Norske Teaterets nybygg, “The Emerald Tablet” urfremført på Høvikodden og “Gnostic Fragments” og “The Phantom of Light” ble bestilt av Svenska Rikskonserter.

I løpet av siste halvdel av 1980-tallet ble Thommessen gjenstand for stor oppmerksomhet. Han hadde en rekke store bestillinger: Trompetkonserten “The Second Creation”, operaen “Hertuginnen dør”, bratsjkonserten “Ved Komethodet”, synthesizerkonserten “Fra Oven” og orgel og cellokonserten “Gjennom Prisme”. Dette førte til flere priser: Kritikerprisen for 1987. Familien Wilhelm Hansens Legat (1987), Lindemanprisen for 1989. For “Gjennom Prisme” mottok han Årets Verk 1989 i Norsk Komponistforening, en 2. Pris ved Rostrum i Paris og Nordisk Råd Musikkpris 1990.

Kvelden avsluttes med Jean Sibelius’ femte symfoni, et verk som ble påbegynt i 1915, men som ble framført i to versjoner før den fant sin endelige skikkelse i 1919. Symfonien er betegnet som et vitnesbyrd i en ond tid om usvikelig tro på livets fornyende kraft. Med andre ord – et særdeles aktuelt stykke musikk.

Publisert:

Del: