UNM har fått verdenskjent komponist til Oslo

Av Hild Borchgrevink

UNM har tradisjon for å være både en festival og et undervisningsseminar på høyt nivå. Foruten å være en av de viktigste nålevende komponistene i verden idag, er Brian Ferneyhough også verdenskjent som pedagog. For tiden har han en stilling på Stanford University. Han skriver musikk som er ekstremt komplisert å spille, fordi den inneholder mye mer informasjon enn det er mulig å utføre i praksis under en framføring. Hensikten med dette er blant annet å tvinge frem energi hos utøveren gjennom at han eller hun forsøker å få til det komponisten har skrevet. Musikken er blitt beskrevet som utopisk musikk.

Ferneyhough er født i Coventry, England, men forlot tidlig Storbritannia og bosatte seg på kontinentet. Det komplekse materialet hans og de radikale ideene om ekspressivitet gjennom kompleksitet ligger stilistisk langt fra det som foregikk på den britiske samtidsmusikkscenen på 60- og 70-tallet, og for så vidt også langt fra dagens britiske nye musikk. Ferneyhough fikk større respons på sitt kompositoriske prosjekt i Tyskland og Frankrike. Siden han forlot Storbritannia har han hele tiden undervist parallelt med sin kompositoriske karriere, og i 1990 etablerte han sommerkurset Voix Nouvelles, nye stemmer, på klosteret Royaumont i Frankrike. Flere norske komponister har studert med ham, blant andre Sven Lyder Kahrs og Ruben Sverre Gjertsen. Ferneyhough holder flere seminarer i løpet av festivaluken, blant annet på søndag kl. 12 på Norges Musikkhøgskole.

Samtidig som den er et springbrett for de unge komponistene, som får sin musikk oppført av dyktige unge musikere, er UNM-festivalen også kjent for å plassere seg som et mer sprelsk alternativ til det etablerte komposisjonsmiljøet i de nordiske landene. Stadig flere unge komponister arbeider tverrkunstnerisk og i samarbeid med dansere, billedkunstnere eller videoartister. De utfordrer også måten musikken presenteres på, og ønsker å flytte den ut av konsertsaler og inn i nye arkitektoniske rom og andre sammenhenger. For første gang i UNMs historie er denne type musikk presentert som en egen del av programmet, gjennom den utlyste konkurransen.

– Resultatet av Gesamtkunstwerk-konkurransen ble fire nye verk og en installasjon, sier David Bratlie. Det hele skal presenteres i de spesielle rommet som befinner seg under Nationaltheatret stasjon, hvor det tidligere blant annet har vært arrangert konserter under Musikk under Oslo og arkitekturutstilling.

Installasjonen, som har fått tittelen Etterstev, er laget av kunstnerkollektivet Truaexx, som opptrer i forskjellige fraksjoner, men i denne omgang består av Isak Th. Anderssen og Trond Reinholdtsen. Installasjonen er en fremtidsvisjon om en situasjon hvor computeren er hinsides menneskelig kontroll.

– Etterstev handler om hva som hadde skjedd hvis det globale digitale nettverket overtok styringen, sier Trond Reinholdtsen. Selve navnet er tatt fra folkediktning, hvor det betegner et vers som kommer etter selve den fortellende strofen. – Hvis man tenker seg at computeren tar over selv, kan det både oppstå reproduksjon, bli skapt helt nye sammenhenger, eller kanskje komme en systemfeil slik at dataene ikke er til å kjenne igjen i det hele tatt.

Installasjonen åpner søndag i Fabrikken, lokalet ved siden av Blå.

Men først kan du altså høre rådhusklokkene spille noe de garantert aldri har prøvd før, lørdag kl. 20.00, før støyduoen Fe-Mail, utvidet med den svenske danseren og koreografen Lotta Melin, inntar Nationaltheatret stasjon. Her får du også høre og se verket Instruction Trio av Eric Bünger, hvor utøverne styrer tre instruksjonsvideoer av musikere som demonstrerer hvordan man spiller henholdsvis gitar, elbass og trommer, med joysticks. – En søt hevn over alle de bortkastede timene med bassen foran TV-skjermen, skriver Bünger i programmet.

Det siste uttatte verket i Gesamtkunstwerk-konkurransen er et verk for strykekvartett, kamera og elektronikk av Timothy Page. Du kan studere hele programmet nærmere på denne siden.