INTERVJU: Ung Nordisk Musikk har i over 60 år vorte arrangert av unge komponistar i Norden. Festivalen går på rundgang mellom dei nordiske landa, og i år er turen kommen til Noreg. Laurdag er det dermed klart for konsertar, seminarar og debatt ei veke til endes. – Det er ikke altfor mange komponister, og derfor er det viktig å ha bredere arenaer å møtes på enn dem man finner ved det enkelte studiestedet. Det er også viktig for norske komponister fra ulike utdanningssteder å få en mulighet til å bli kjent, seier dagleg leiar av UNM Norge, Bente Leiknes Thorsen til Ballade.

Bente Leiknes Thorsen

Av Ida Habbestad

Stiftingsdokumenta vart underskrivne i 1945 i Stockholm, og den første festivalen fann stad i 1946. Men når Ung Nordisk Musikk opnar laurdag, herskar det uvisse om det nøyaktige antal gonger festivalen er arrangert fortel dagleg leiar av UNM Norge.

— Man har for eksempel historien om den finske lederen som stakk av med alle pengene et år så det ikke ble festival, seier Bente Leiknes Thorsen.

— Men til gjengjeld ble det noen ganger arrangert to festivaler i året. Så jeg er ikke 100% sikker på at årets festival er den 62. i rekka, slik det blir om man teller seg fram. Men omtrent riktig er det nok.

At festivalen har lange røter, er der uansett ingen tvil om. Heller ikkje at den er eit viktig møtepunkt for unge nordiske komponistar og utøvarar. Faktisk satsar dei så sterkt på det sosiale aspektet at det er eit krav frå festivalleiinga at alle involverte komponistar er tilstades gjennom heile arrangementet.

— UNM er ikke bare en festival, men også et pedagogisk og sosialt prosjekt. Derfor er det viktig at komponistene ikke bare kommer for å høre sitt eget verk. Om du blir tatt ut til UNM, besørger ditt land reise og opphold, fortel Thorsen.

Seminar med profil

Slik er festivalen både møtepunkt og ein plass der interesserte kan få innblikk i det ferskaste frå det unge, nordiske musikkmiljøet. Tematikk og særlege fokus er det derimot mindre plass til – og me er nyfikne på koordineringa mellom bidraga frå dei ulike landa.

For korleis foregår eigentleg utvalet av verk?

— Rundt årsskiftet blir det foretatt en juryering av innsendte verk, svarer Thorsen.

— Dette er en prosess som skjer parallelt i hvert av de nordiske landa; det er en jury for hvert land. Noen plukker utelukkende på grunnlag av partitur, mens i Norge har vi gjort det mulig også å sende inn lydfesting av verket hvis det eksisterer. Juryene tar selv stilling til hvor dypt inn i verkene de går.

Juryane plukkar altså ut dei verk dei meiner er dei beste og sender dei inn til arrangørlandet.

— Det arrangerende landet har dermed ikke noe med programsettinga å gjøre. Det gjør det vanskelig å lage en temaprofil på festivalen, men vi løser det ved å arrangere seminarer med spissede problemstilllinger og å tematisere konsertene vi har, så godt det lar seg gjøre. Under konserten i Kanonhallen onsdag, fokuserer vi for eksempel på det musikkdramatiske og det romlige, forklarer Thorsen.

Bratt læringskurve

Festivalen er òg arena for unge utøvarar. I tillegg til dei sju komponistane frå kvart nordisk land får ein stifta kjennskap til nye unge ensemble, som Ensemble Arteriol – beståande av nyutdanna eller masterstudentar frå musikkhøgskulen – samt Oslo Solistensemble, eit nystifta studentbasert ensemble dirigert av Marit Tøndel Bodsberg. Dessutan stiller etablerte ensemble som Oslo Sinfonietta og asamisimasa samt ei rekkje enkeltmusikarar.

Det organisatoriske arbeidet er stort sett frivillig basert, og komponistane som står i spissen får årets festival er forutan Thorsen sjølv, Ørjan Matre, Emil Bernhardt, Stine Sørlie og Jørgen Karlstrøm.

På festivalens heimesider peiker Thorsen på eitt av festivalen sine største utfordringar som handlar om nettopp organisering. Sidan administreringa går på rundgang, er læringskurva bratt frå gong til gong, og det er ikkje lett å ta lærdom av fjorårets feil og manglar.

Imidlertid er der god kontakt mellom landa, og fleire av dei norske arrangørane var med på å arrangera festivalen i 2003, fortel Thorsen:

— Vi har to nordiske møter i året, et under festivalen og et i februar etter programmet er lagt. Det gjør at vi kan lære av hverandre og at vi blir kjent. Ettersom flere også var med og arrangerte forrige norsk festival, har vi en del kunnskap. Det er viktig å tenke kontinuitet; og jeg ser at flere land har tenkt på dette de siste årene.

— Men jeg synes det er viktig at ikke UNM blir for proft. Vi er amatører som gjør dette på fritida – og der ligger noe av grunnen til suksess. Samtidig gjør det at minnet om historien ikke er så present, vi har for eksempel ikke noe kontor der alle papirer ligger, seier Thorsen.

Pessimistisk framtid?

Festivalen er støtta av mange, men dei fleste går inn med nokså små beløp. Årets budsjett er på omlag 450 000,- som i stort går til musikarhonora, leige av lokale og teknisk utstyr. I tillegg kjem bidrag i form av ytingar frå enkeltinstitusjonar som Oslo Sinfonietta, NMH Sinfonietta og Notam, som stiller gratis eller til gunstige prisar. Reisekostnadene til dei tilreisande musikarane vert dessutan bekosta av organisasjonane i dei respektive landa.

— Regner man med alt er dette er totalbudsjettet på nærmere en million, fortel Thorsen, som meiner UNM har overlevd lenge, og mot alle odds.

For finansane er og blir ei bekymring kan me lesa på UNM sine heimesider. Kva går bekymringa i?

— Jeg er bekymret for to ting: For det første prioriterer de nordiske fondene i større grad enn før – eller nesten utelukkende – prosjekter og engangshendelser. Årlige arrangementer som UNM faller dermed ut. Jeg er ganske pessimistisk med tanke på utsiktene framover når det gjelder mottak av midler fra nordiske fond, seier Thorsen.

— Det andre poenget mitt gjelder norske fond der vi også ser en nedgang. Dette skyldes i noen grad samme tankegang som de nordiske fond – prosjekter som ikke er engangs- eller tverrkunstnerlige hendelser faller lettere gjennom. Samtidig er det flere og flere om beinet. MICs oversikt over Festival-Norge viser jo nettopp dette.

Morgendagens stemmer

Og at festivalen er viktig – og burde stå på eit meir konkret budsjett, er opplagt, meiner Thorsen.

— Fremdeles er den en viktig arena for framførelse av unge komponisters verk, i tillegg er det faglige og sosiale viktig for deltagerene. Det er ikke altfor mange komponister, og derfor er det viktig å ha bredere arenaer å møtes på enn dem man finner ved det enkelte studiestedet. Det er også viktig for de norske komponistene fra ulike utdanningssteder å få en møteplass og mulighet til å bli kjent, seier ho.

— Og så er det en unik mulighet for publikum å møte morgensdagens nordiske stemmer. Jeg tror det blir mange flotte konserter i år med mye variasjon.

Årets festival er støtta av Norsk Kulturråd, Nordisk Ministerråd, Norsk komponistforening, Komponistenes Vederlagsfond, Fond for lyd og bilde og Letterstedtska Föreningen
Detaljert programoversikt finst på festivalens heimesider.

Publisert:

Del: