Brølene fra Oslofjorden har lagt seg, og sommeren synes definitivt over. Høstfargene er i ferd med å innta podiet – og det går med stormskritt mot Ultima 2004. Ultimafestivalen kommer like sikkert som oktober, og i år er det duket for festival nummer 14 i rekken, i perioden 3.-17. oktober. Årets tema er “Ytringens kraft”, eller “The power of expression”. Årets hovedgjest er den nedlandske komponisten Louis Andriessen, som Ultima karakteriserer som en av vår tids store komponister.

Louis Andriessen

Av Arvid Skancke-Knutsen

— Man ser i vår tid i økende grad hvordan de genuine kunstneriske ytringene sliter med å finne sin plass i en stadig sterkere kommersielt dominert offentlighet. Retten til å tenke langsomt blir mer og mer en kamp for retten til kunstnerisk ytringsfrihet, uttaler Ultimafestivalen om bakgrunnen for årets tema.

— I dette perspektivet er retten til kunstnerisk og kulturell frihet en rett som stadig må gjenvinnes, heter det videre. – Den genuine kunstneriske ytringen har en indre kraft og betydning for samfunnets videreutvikling som ikke måles ut fra øyeblikkets salgstall, men som bare kan forstås i et langsiktig perspektiv.

Med dette som bakgrunn har Ultima valgt å profilere to musikalske tendenser i årets program: Den nederlandske, utadrettede skolen kontra den franske spektraltenkningen. Festivalen åpnes med et sterkt fokus på den nederlandske komponisten Louis Andriessen, årets hovedgjest, og avsluttes med vår tids sentrale franske komponist Philippe Hurel.

— Mellom de to er det tilsynelatende en avgrunn, og fellesnevneren er utrolig nok russisk, nemlig Igor Stravinsky, sier arrangørene. – Med Louis Andriessen har vi valgt å sette søkelys på en av vår tids store komponister, en mann som har vært lite spilt i Norge, og det er egentlig ganske uforståelig. Andriessens musikk er udogmatisk og “rett-på-sak”.Den krever fremragende blåsere, den krever gode sangere, men ofte ikke symfoniorkestrets tradisjonelle oppstilling. Musikkens hans inngår i en tett allianse med improvisasjonsscenens og populærkulturens mer elektrisk pregede lydbilder -med et uforferdet, inkluderende tonespråk.

Åpningskonserten under Ultima i år vil bli annerledes enn noen annen åpning. For første gang er det andre musikere enn Oslo-Filharmonien som kommer til å opptre.

— Anledningen er at vi gjør to store verk av hollenderen Louis Andriessen, som krever store blåseorkestre med elementer av rytmisk musikk, så som el-bass og el-gitar, samt vokale ressurser. Valget falt derfor på et samarbeid mellom Forsvarets Stabsmusikkorps, Oslo Sinfonietta og Det Norske Solistkor, under ledelse av den nederlandske dirigenten Kasper de Roo, forteller informasjonsleder Beate Styri.

Sopran Marianne Beate Kielland vil også medvirke på konserten, mens det blir resitasjon ved Beppie Blankert. I tillegg til de to Andriessen-stykkene “De Stijl” og “Hadewijch”, som inngår i den store verksyklusen “De Materie”, blir det også urpremiere på Ole-Henrik Moes “Ormuzd drøm: Koreografisk dikt”, som er skrevet i 1992-94. Forestillingen er støttet av Støttet av Gaudeamus Foundation, MuziekGroep Nederland og Fund for Amateur Art and Performing Arts.
“De Materie” består av fire enkeltstående verk, som fra forskjellige perspektiver belyser “forholdet mellom det stofflige og det åndelige”. Stykket “De Stijl” bygger på Mondriaans kunst, og handler om den perfekte rette linjen slik den beskrives i de metafysiske teoriene til Dr Schoenmaeker, som var en viktig inspirasjonskilde for Mondriaan. Verket domineres av musikkformer fra det 20. århundre, tydeligst i en boogie-woogie-del hvor solisten, en danser, forteller sine minner om Mondriaan.

Strukturen i “Hadewijch” gjenspeiler den arkitektoniske planen til katedralen i Reims. Tidsintervallene mellom klangene i klaverene, melodisk slagverk og gitarer har det samme proporsjonelle forholdet som avstanden mellom katedralens søyler. Teksten i verket er en av visjonene til den nederlandske middelalderdikteren Hadewijch, og uttrykker hennes lidenskapelige forestillinger og fantasier om å være forenet med Ham både åndelig og fysisk

— På mange måter representerer all musikk et forhold mellom en stofflig og en åndelig tilstand, sier Ultimafestivalen. – Ole-Henrik Moes musikk, med sine nøye utregnede klangfarger, rytmikk og dynamikk, skaper sin eget, unike musikalske univers. “Ormuzd drøm” ble bestilt av Lise Ferner til et koreografisk prosjekt. Verket ble derimot aldri fremført, men nå, ti år senere, får det endelig sin premiere.

Avslutningskonserten skal også være av det eksepsjonelle slaget, i følge Styri.

— Vi presenterer en konsert med 30 tradisjonsmusikere fra Sentral-Asia. I en to timers konsert gir de publikum noe vi håper vil bli et uforglemmelig møte med en musikkultur vi bare vagt aner noe om, fra regioner i Asia som sjelden har vært presentert på våre breddegrader.

Det blir ellers en rekordlang Ultimafestival i år. For første gang vil programmet “Dans for Kamera” bli arrangert i forkant av festivalen, nemlig i perioden 3.-8.oktober, noe som betyr at publikum vil ha anledning til å få med seg flere av programinnslagene enn det som har vært mulig de senere år. Ultimafestivalen for øvrig finner i år sted mellom 7. og 17.oktober.

ULTIMA 2004 vil ellers kunne tilby et rikt og variert utvalg av konserter, elektroakustisk musikk, sceneproduksjoner, filmer, installasjoner og komponistmøter, samt barne- og ungdomsprosjekter. I løpet av de 15 dagene festivalen varer, vil det i alt foregå 90 arrangemneter, hvorav 28 er urfremføringer.

Arrangementssteder vil være Bekkelaget renseanlegg, Blå, Black Box Teater, Cinemateket/Filmens Hus, Det Norske Teatret, Henie Onstad Kunstsenter, Kunsthøgskolen i Oslo, Museet for samtidskunst, Norges musikkhøgskole, Norsk Form, Nydalen T-banestasjon, Oslo Konserthus, Parkteatret, Stenersenmuseet og Universitetets Aula.

Hele programmet ligger nå ute ut på http://www.ultima.no.

Publisert:

Del: