– Ultima bør styrkes og eventuelt vurderes som knutepunktinstitusjon, sier kulturkomiteen i sin innstilling til Kulturmeldingen. Samtidsuttrykk blir også trukket frem som prioritert område. – Dette er positive signaler for Ultima, sier festivalsjef Geir Johnson på telefon fra Paris, hvor han er på møte i det internasjonale festivalnettverket Réseau Varèse. Han håper det er vilje til å omsette intensjonene i praktisk politikk, og er spent på om Oslo kommune tar opp ballen fra Stortinget. – En eventuell status som knutepunktsinstitusjon vil kreve et mye sterkere engasjement fra Oslo kommune enn vi hittil har sett, sier han til Ballade.

Geir Johnson (foto: mic.no)

Av Hild Borchgrevink

Kulturkomiteen skriver i sin innstilling at det er behov for å se nærmere på rammevilkårene til de festivalene som særlig vektlegger samtidsuttrykk, og viser til festivalene Momentum, Ultimafestivalen, Oktoberdans og Lofoten Internasjonale Artfestival som eksempler. ”Dette vil være av stor betydning for hele samtidsfeltet i vårt land både når det gjelder fremføringer og i forhold til å styrke internasjonaliseringen på området.,” skriver komiteen, og konkluderer i lys av dette med at Ultimafestivalen bør styrkes og vurderes som knutepunktsinstitusjon.

Hva vil det bety for Ultima om festivalen fikk en slik status?

— Først og fremst ville det gitt oss langsiktighet, sier Johnson. – Nå har vi lenge holdt på fra år til år med ryggen mot veggen. Med knutepunktsstatus vil man kunne se fremover på en helt annen måte.

Knutepunkts-begrepet er hovedsakelig knyttet til en finansieringsnøkkel som garanterer et statlig engasjement på 60 % av det offentlige tilskuddet, under forutsetning av at de resterende 40 % hentes inn lokalt. I Oslo vil det si fra kommunen, og det er i forhold til Oslo kommune at det store arbeidet må gjøres fremover for Ultimas del, mener Johnson. – Hittil har vi hatt Kulturrådet og departementet som støttespillere. Nå ser det også ut til at Stortinget verdsetter det Ultima driver med, og vi er også blitt godt mottatt i komiteen på Rådhuset. Men det gjenstår å se om stat og kommune er villige til å samarbeide i praksis, om dette blir omsatt fra politikk til reell økonomi!

Ordningen med knutepunktsinstitusjoner ble etablert i etterkant av forrige kulturmelding, ”Kultur i tiden”. Eksempler på festivaler som har knutepunktsstatus i dag er Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene i Trondheim og Festspillene i Nord-Norge. Kulturkomiteen mener at ordningen har vist seg å fungere og bør videreføres, og viser til at festivalene i dag spiller en viktig rolle i norsk kulturliv. ”Festivalene representerer viktig programmering med betydelig vilje til nyskaping og genreovergripende forestillinger og konserter. Svært mange bestillingsverk innenfor en stor bredde genre og kunstarter skriver seg fra initiativer som bunner i en festival. Festivalene har også blitt en meget viktig oppdragsgiver for norske freelance-kunstnere, ensembler og norske kunstnere for øvrig”.

Komiteen trekker også fram Ultimafestivalens ”særlige forutsetninger for å styrke sin posisjon som en internasjonalt viktig festival.”

— Nå har vi arbeidet internasjonalt i snart 15 år, sier Geir Johnson, og er glad for at dette blir lagt merke til. Helt siden festivalen ble etablert under Verdensmusikkdagene i Oslo i 1990 har Ultima hatt en sterk internasjonal orientering. Ultima ble opprettet etter initiativ fra komponisten John Persen, som også var festivalsjef de tre første årene. Med seg fikk han 13 av landets store institusjoner og organisasjoner innen det profesjonelle musikkliv. Disse, i dag 18 medlemmer, er bidragsytere til festivalen og koordinerer og stiller sine ressurser til rådighet. Ultima er medlem av det europeiske festivalnettverket Réseau Varèse, som er et nettverk for musikk og konsertproduksjon finansiert av EUs kulturprogram Culture 2000 og kulturdepartementet i regionen Alsace i Frankrike. Réseau Varèse ble opprettet i Roma i 1999 og inkluderer nå 18 medlemmer fra 11 land i Europa – Tyskland, Østerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Storbritannia, Hellas, Ungarn, Italia, Norge og Portugal. Medlemsinstitusjonene er festivaler eller musikkinstitusjoner som møtes jevnlig for å utveksle prosjekter og ideer.

Innstillingen peker også på dette, hvordan festivalene skaper viktige nettverk og gir muligheter for å gjennomføre prosjekter som det økonomisk sett ellers ville ha vært vanskelig å få til, fordi både festival og utøvere bidrar til et felles resultat.

Komiteen mener også at det har vært en begrensning innenfor dagens finansieringsordning for musikkfestivalene at det offentlige bidraget har vær avgrenset i forhold til genre. De foreslår derfor at de som gir offentlig støtte også bør ha anledning til å velge festivaler med et tematisk utgangspunkt, men forskjellige genre. Dette er en tanke som kan spille opp mot en visjon Ultimasjefen lanserte her i Ballade i fjor høst om å åpne festivalen for mer enn musikk, selv om musikk stadig skal være kjernen.

— Jeg har et mål om at Ultima på sikt skal utvikle forholdet til andre kunstarter og ta opp i seg andre samtidige kunstuttrykk enn bare musikk, sa Johnson til Ballade i forbindelse med festivalen sist oktober. – Vi er på vei dit med installasjonene, men det går an å tenke teater, litteratur… På lang sikt tror jeg Ultima har potensiale til å bli et festspill for det 21. århundre. Oslo som by trenger et festspill, det ville synliggjøre byen på en helt ny måte.

Men Ultimas sjef tør ikke være mer en forsiktig optimistisk på spørsmål om når han tror Ultima er blitt en knutepunktsinstitusjon. – Det gjenstår mye arbeid, sier han. – Dette vil være hovedprioritet i Ultimas styre fremover. Kanskje det er mulig å komme dit om to år? Men alt avhenger av om kommunen og staten er innstilt på et faktisk økonomisk samarbeid, sier Geir Johnson.

Her kan du lese mer om Réseau Varèses arbeid.

Publisert:

Del: