Ultima 2007: Å lytte til rytme i kunst

Av Selene Wendt

Museumsleder ved Stenersenmuseet

Om Equatorial Rhythms

Equatorial Rhythms er en omfattende internasjonal gruppeutstilling der crossover mellom kunst og musikk er i fokus. De 20 deltagende kunstnerne viser multidisiplinære verk i form av lyd, installasjoner, video, foto, tekstil og performance. Utstillingen retter spesiell fokus på land med sterke musikalske røtter. Ideen om ”ekvatorial rytme” er ikke begrenset til ekvator, men er å oppfatte som en imaginær sirkel rundt verden, et slags belte som knytter ulike land fra øst til vest sammen, og som har en perfekt beliggenhet mellom nord og sør.

Rytme

Rytme er generelt assosiert med musikk, i forhold til en lyd eller et beat som gjentas med jevne mellomrom. Samtidig oppdager man også rytmer i balanse mellom farger, i hvordan mennesker forholder seg til hverandre, eller i en bil som beveger seg bortover en vei. Det er rytme i fuglesangen i trærne og i rennende vann. Det er til og med subtile rytmer gjemt i hvordan menneskemengder beveger seg gjennom gatene i en by.

Repetisjon, syklisk balanse og variasjon i dybde skaper følelse av rytme. Vi finner rytme i soul og i reggaemusikkens beat. Men rytme kan altså også opptre visuelt; og dette aspektet kommer fram i Equatorial Rhythms, en utstilling som gjenspeiler livets rytmer, slik de er reflektert både i musikk og kunst.

Nye breddegrader

Equatorial Rhythms fokuserer på områder i verden hvor musikk er en grunnleggende og integrert del av kulturen og samtidskunsten. Utstillingen legger spesiell vekt på land hvor crossover og det flerkulturelle er iboende i landets kulturelle identitet.

Equatorial Rhythms framhever kunstnere som arbeider tverrfaglig, fra land som lenge har vært viktige i utviklingen av moderne musikk, men som bare nylig har begynt å ha innflytelse på internasjonal samtidskunst. Begrepet “ekvatorial rytme” bør forstås utvidende heller enn begrenset til et spesifikt område rundt ekvator. Faktisk er det bare noen få av nasjonene som er representert i utstillingen, som ligger ved ekvator. I denne sammenhengen er ekvator en symbolsk forestilling om en sirkel som omslutter verden og samler land fra øst til vest og ligger midt mellom nord og syd, som et ideelt sted å fange opp strømninger og rytmer i verden. Equatorial Rhythms inviterer til å forflytte seg til en ny breddegrad, til å åpne bevisstheten og til å oppdage kunstens samlende og brobyggende rytme.

Equatorial Rhythms viser kunst og musikk fra land som har rotfestede, autentiske musikalske tradisjoner som er forankret i nasjonal identitet og i folks dagligliv – hvor diversitet er en kulturell fellesnevner både i musikk og samtidskunst.

Hybride kunstformer

Prosjekter som kombinerer musikk og visuell kunst har lenge vært en inspirasjonskilde både for musikere og billedkunstnere. En fruktbar utveksling mellom musikk og kunst finnes ofte i hybride kunstformer som vanskelig kan settes i bås. I dag finner mange kunstnere inspirasjon i og innarbeider musikk i sine visuelle uttrykk. Denne tendensen er særlig framtredende i verker av kunstnere som kommer fra land med framtredende musikalsketradisjoner. I land som Jamaica, Cuba, Brasil og Nigeria er musikk en uatskillelig del av dagliglivet. Her har musikken en sterk innflytelse på samtidskunsten.

Musikere fra hele verden, fra Fela Kuti til Bob Dylan, har vist hvilken makt musikken har til å fange folks oppmerksomhet og utvide forståelsen for politiske temaer gjennom bevisst bruk av tekst. Kunstnerne i denne utstillingen vet hvilken gevinst man kan oppnå gjennom å kombinere lyd og visuell kunst for å formidle et budskap. Gjennom hele denne utstillingen vil man høre lyd og rytmer: I musikk og i sang, både komponerte og tilfeldige lyder, fra knapt hørbar fuglesang til intense, kontinuerlige trommeslag, fra klokker til gonger, og fra sang til rap. Mens du betrakter kunsten, vil det bli klart at utstillingen handler om å lytte til kunstens rytme, en rytme som er både tidløs og altomfattende.

Musikalske møter

Musikken i utstillingen spenner fra cubansk og brasiliansk musikk, begge et resultat av møter mellom afrikansk, amerikansk og spansk kultur, til indonesisk gamelaninspirert musikk og tradisjonell amerikansk jazz. Særlig er cubansk og brasiliansk musikk kulturelle smeltedigler som vitner om den sterke tverrkulturelle skapertrangen som finnes i Equatorial Rhythms. Utstillingskonseptet sprang ut av min personlige interesse for musikk fra Jamaica, og reggae spesielt. En tilsvarende interesse for cubansk samtidskunst gjorde at jeg begynte å utforske hvordan sterke musikktradisjoner manifesterer seg i samtidens visuelle kunst over hele verden.

Mens alle på et eller annet tidspunkt har hørt lyden av reggae eller salsa, og de fleste kjenner den karakteristiske klangen i indonesisk gamelan, er det påfallende færre som kjenner den visuelle kunsten i de samme landene. Kunstnerne på denne utstillingen er valgt fordi de integrerer musikk og lyd i en visuell kontekst.

Mer enn en utstilling som viser lydbaserte verker, strekker Equatorial Rhythms seg hinsides alle faglige, kulturelle og geografiske grenser og inkluderer musikk fra mange verdenshjørner. Midtøstens musikk, vestafrikansk populærmusikk, gamelan, musikk for piano, rap, etiopisk religiøs sang, tibetansk sang, reggae, calypso, islamsk sang, en irakisk oudspiller, enkle trommerytmer, cubanske gatemusikere, folkesanger fra Angola, gregoriansk sang, amerikansk jazz, nordafrikansk Gnawa-musikk kombinert med urban trance og eksperimentelle samlinger samles i én tverrkulturell, tverrfaglig miks.

Tverrkulturelle møter

Samarbeidene i Equatorial Rhythms reflekterer den overordnede flertydigheten i utstillingen. De inkluderer både tverrkulturell utveksling og crossover mellom musikk og visuell kunst. Mange av verkene er direkte resultater av tverrkulturelle møter: Norske kunstnere arbeider med cubanske kunstnere, en chilensk artist er inspirert av en folkesang fra Angola, en vietnamesisk lydkunstner skaper en performance i samarbeid med en norsk billedkunstner, en britisk-jamaicansk artist hedrer en nigeriansk musiker, en fransk artist hedrer en irakisk oud- utøver, en amerikansk kunstner med bakgrunn fra Puerto Rico samarbeider med en berømt amerikansk jazzmusiker. Som disse kunstnernes verker viser, blir kulturell utveksling og faggrenser som krysser hverandre til en uvanlig fruktbar grobunn for samtidskunst

Selene Wendt er museumsleder ved Stenersenmuseet og kurator for Equatorial Rhythms. Dette er et utdrag fra hennes tekst i utstillingskatalogen og gjengitt med tillatelse fra Ultima