INTERVJU: I kveld er det finale i Prinsesse Astrids Musikkpris i Olavshallen, der tre finalistar konkurrerer om prisen på 75 000 kroner. Jurysamansettinga kan imidlertid reisa prinsipielle spørsmål, for av tre finalistar, er to tidlegare elevar av eit jurymedlem. Programkonsulent i Trondheim Symfoniorkester, Thomas Ramstad, medgjer at dette kan medføra habilitetsproblem, men at problemstillinga er vanleg i denne typen konkurransar. – Vi har arrangert denne konkurransen siden 1953, og problemstillingen har rett og slett ikke kommet opp, seier han til Ballade i dag.

Trondheim Symfoniorkester_2007_1

Av Ida Habbestad

— Det viktigste for oss er at juryen har medlemmer på høyt nivå, svarer Ramstad på spørsmålet om korleis ein har tenkt kring jurysamansetjinga.

Han er programkonsulent i Trondheim Symfoniorkester, og har vore med på å arrangera konkurransen sidan 1995. Ein viktig del av forarbeidet ligg i å velja ut ein kvalifisert jury, og Ramstad påpeikar at det er ein nærast umogleg oppgåve å setja saman ein jury der ein er garantert at deltakarane ikkje kan ha hatt eit elev-lærarforhold til jurymedlemmene,

— Miljøet i Norge er svært lite. Dette året har vi bare en norsk musiker i juryen, Lars Anders Tomter. Men hvilken bratsjist i Norge har ikke hatt han som lærer? Det handler jo ikke bare om nettverk, men at det praktisk sett er nesten umulig å komme utenom ham som lærer, seier Ramstad.

Ramstad kan fortelja at dei gjerne kikkar til utlandet for å finna aktuelle dommarar.

— I år sitter det altså bare en nordmann, bortsett fra konsertmesteren i orkesteret, i juryen. Resten er utenlandske. Vi var ikke klare over at flere av deltakerne også har vært elever av et utenlandsk jurymedlem. Det er ingen av oss som har sjekket hvilke elev-lærerforhold som finnes; det ville være en altfor omfattende oppgave. Dessuten er juryen bestemt før påmeldingen til konkurransen, seier Ramstad.

Lite diskutert problemstilling

Etter innleiiande runder bak skjerm har 11 kandidatar vorte redusert til 7. Tre av dei sju har vore eller er tilknytta jurymedlem som elevar, og to av desse gjekk altså vidare til finalen. Både semifinalane og finalen er opne – òg for publikum – og ingen av jurymedlemmene fråtrer plassen av habilitetsmessige årsakar.

— Alle jurymedlemmene sitter inne hele tiden, og jeg har ikke hørt om noen konkurranse hvor dette ikke har skjedd, seier Ramstad.

Ser de prinsipielle problem ved denne praksisen?

— Jo, det kan absolutt være et habilitetsproblem her, men vi har nok ikke løst det, og vet ikke så mye om hvordan andre konkurranser løser det heller. Vi har arrangert denne konkurransen siden 1953, og problemstillingen har rett og slett ikke kommet opp, seier Ramstad.

Ingen talentiade

I går kunne me høyra i Musikkredaksjonen på NRK P2 at konkurransen får kritikk for dårleg marknadsføring. Korleis er festivalen utlyst?

— Vi mener markedsføringen er så god som den kan være. Vi bruker Musikk-Kultur, og denne gangen har vi også sendt ut plakater og oppslag til alle de store musikkinstitusjonene i Norge. Nå er det ikke så lett for oss å vite hva de gjør med oppslagene på det enkelte stedet, men det er ingen av de store musikkinstitusjonene eller orkestrene som kan si at de ikke har mottatt materiale fra oss. Det vi selvfølgelig kan bli flinkere til, er å kontakte hovedlærerne i det aktuelle instrumentet ved institusjonene, og be dem om å videreformidle informasjonen til elevene, svarer Ramstad.

Han tilføyer at han sjølv meiner deltakinga ikkje er så dårleg som påstått.

— At påmeldingen er dårlig mener jeg er en sannhet med modifikasjoner. Det var riktignok en avlysning i 2006, da juryen mente at det var for lite med 4 påmeldte. Men det var rekorddeltakelse i 2000 da festivalen var for blåsere.

Så vidt Ramstad huskar var talet på blåsarar over 40 i 2000. I 2002 då konkurransen var for fiolinistar, var søkjartalet 11. Dette året, med konkurranse for strykarar generelt, var det òg 11 som melde si interesse. De meiner det er eit høveleg antal?

— Vi kunne godt ønsket oss flere deltakere, men bare ved repertoarkravene i denne konkurransen foregår en nokså stor utsiling. Dette er ingen talentiade hvor man velger repertoaret selv. Man skal øve inn et internasjonalt repertoar, med ny og gammel musikk. Nivået er dessuten høyere enn noen gang, seier Ramstad.

Av den grunn var det òg få bassistar påmeld, fortel han.

— Ja, vi har fått tilbakemeldinger om at bassistene synes repertoaret var for svært denne gangen. Jeg tror det er det samme som ligger bak avlysningen i 2006, at studentene synes det er for stort å øve inn repertoaret i tillegg til andre oppgaver de har som studenter. Vi bør kanskje vurdere å gjøre noe med det, samtidig som vi altså ønsker at det skal være en høy terskel, seier Ramstad.

Finalen i Prinsesse Astrids Musikkpris går av stabelen i kveld i Olavshallen. I finalen er Anders Nilsson (Tsjaikovskijs fiolinkonsert), Liv Hilde Klokk (Brahms fiolinkonsert) og Jan Clemens Carlsen (Dvoraks cellokonsert).

Publisert:

Del: