– Den største utfordringen er å få info ut til ungdommen, sier Limita Lunde om Yngling. Rikskonsertene er garantert oppmøte på sine skolekonserter, og jobber med utfordringen i det obligatoriske oppmøtet. Ballade var på bylarmdebattene om ungdomskonserter.

© Linn Carin Dirdal

Årets by:Larm bød på to seminarer om det å arrangere konserter for et ungt publikum. Rikskonsertene inviterte til paneldebatten ”Gymsalen and beyond”, mens Norsk Rockforbund (NRF) stilte spørsmålet: ”Teenage Kicks! Hvordan arrangere gode konserter for ungdom?”.

Rikskonsertene arrangerer konserter for elever på barne- og ungdomsskoler gjennom Den kulturelle skolesekken. Årlig produseres 9 000 konserter på landsbasis. NRFs Teenage Kicks! er et prosjekt som skal hjelpe lokale arrangører å skape gode konsertopplevelser for ungdom under 18 år.

Sikret publikum
Rikskonsertenes fortrinn er at de alltid er sikret et publikum. Obligatoriske oppmøte fra elevene krever ekstra påpasselighet, særlig med hensyn til tekstlig innhold, forklarer Mathias Hilmar Iversen.

Iversen er produksjonssjef for skolekonserter i Rikskonsertene, og ledet Rikskonsertenes paneldebatt med Hedvig Mollestad, musiker; Aslag Guttormsgaard, musiker, manusforfatter og skuespiller; Ingrid Kindem, produsent i Rikskonsertene, og; Anne Tone Hageland, fylkeskultursjef og produsent for skolekonserter i Vest Agder i panelet.

Et vanlig konsertpublikum går som regel på konsert for å høre musikk de allerede har et forhold til, mens Rikskonsertenes oppgave er å introdusere skoleelever for musikk og sjangere som ofte er underrepresentert i tradisjonelle formidlingskanaler. Det kan by på utfordringer. Hageland vet av erfaring at en skolekonsert med indisk raga foran elever som forventer lett underholdning ikke fungerer bra. Ulik grad av forberedelse fra skolenes side er dermed med på å begrense formidlingsform og repertoar.

– Man merker om lærerne er sitt ansvar bevisst og forbereder elevene på at noe skal skje. Det er mye morsommere å spille når folk setter pris på at en kommer, sier Guttormsgaard.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

Han har turnert i Rikskonsertene sammen med Egil Hegerberg i Bare Egil og Aslags superpopulære barneshow. Mollestad, som har erfaring med skolekonserter fra Hedvig Mollestad Trio, støtter Guttormsgaards utsagn:

– Det er et forbedringspotensial for hvordan man jobber med materialet som kommer.

Her har også produsentene et ansvar, mener Kindem.

– Vi må forberede musikerne på at publikum kan være uforberedt. Vi produsenter kan også være med på å skape en god ramme slik at elevene allerede på vei inn i lokalet skjønner at det skal skje noe annet en vanlig.

Følelse av eierskap viktig
Marianne Hansen arbeider i Sortland Rockeklubb og Blablafestivalen, et rusfritt konserttilbud for ungdom. Hennes erfaring er at kunnskap og engasjement skaper eierskap blant de unge.

– Hos oss er bandene selv arrangører, og vi har 10-15 ungdommer som jobber frivillig per konsert.

De unge tar ansvar om de får det, og da gjelder det at det finnes voksne som tør å satse på dem, forklarer Hansen.

For Rikskonsertenes del er det først og fremst lærerne som har ansvaret for å følge opp elevene i forkant slik at de får en best mulig opplevelse. Oppfølging av skolene på dette området ligger utenfor Rikskonsertenes ansvarsområde, ifølge Iversen. Han understreker likevel et annet viktig aspekt som skal sørge for et engasjert publikum – Rikskonsertene skal tilby et variert program som tar barn og unge på alvor.

Utfordring å være uforutsigbar
Han får støtte av Kindem, som forteller at en av Rikskonsertenes største utfordringer er å ikke bli forutsigbare. Hun ønsker å riste av seg elevmedvirkning etter 20 minutter og andre velbrukte oppskrifter til fordel for nye formidlingsmåter. Trår man for langt utenfor forventningene risikerer man på andre siden sterke reaksjoner fra lærerne. Det gjelder å finne en balanse, men samtidig:

– Det er ikke et mål for meg at alle skal like konsertene. De skal sette spor, sier Kindem.

Rikskonsertene skal ha en annen stemme enn den elevene møter i skolen til vanlig, og Kindem påpeker at utøverne ikke skal opptre som pedagoger. Konsertene har heller ikke ansvar om opplæring ifølge Hageland, som støtter opp utsagnet med læreplanen som forteller at elevene skal ha estetiske opplevelser.

– Da er det å spille en konsert godt nok, sier Hageland.

Viktig å være seg selv
Der Kindem er forkjemper for mest mulig musikk, er Guttormsgaard opptatt av å holde kommunikasjonen med publikum oppe. Mister man den, hører de heller ikke på musikken, mener artisten. Han understreker likevel at han kommer som seg selv i møte med barna.

– Vi (Guttormsgaard og Hegerberg, red. anm) har følt oss som en kunstnerisk enhet som skal ut på veien, så må publikum møte det. Vi liker at folk blir engasjerte.

– Når vi skal spille for skoler er det viktig å være den man er, supplerer Mollestad.

Sammenlignet med Parkteatrets erfaringer, er dette en tilnærming barn og unge verdsetter. På NRFs seminar fortalte Limita Lunde, daglig leder og bookingansvarlig for Parkteatret, om Oslo-scenens rusfrie satsing for unge, Yngling. Undersøkelser i forkant viste at ungdommer ikke ønsket at Parkteatret skulle komme til dem – de ville høre og se artistene slik de vanligvis opptrer, og Honningbarna og Mikhael Paskalev sørget for en knallstart på prosjektet våren 2013.

Vanskelig målgruppe
Å gjøre målgruppen oppmerksom på tilbudet er likevel vanskelig, ifølge Lunde.

– Den største utfordringen er å få info ut til ungdommen.


Radar sliter ofte med tomme lokaler, forteller Kamilla Stamnes. Foto: Linn Carin Dirdal

Hun får støtte fra Kamilla Stamnes, arrangementsansvarlig for Radar ungdomskafé og scene i Asker kulturhus. Hun er opptatt av å engasjere de unge gjennom ansvar, og i styret for den frivillige organisasjonen Radar Events sitter det flere unge enn voksne. Ifølge Stamnes sliter Radar likevel med tomme lokaler, og lider under at ungdommene helst vil sette opp konserter med Justin Bieber og One Direction.

Dermed er man igjen tilbake til det som kanskje er Rikskonsertenes privilegium sammenlignet med konserttilbudene som overtar de unge i andre enden – Rikskonsertene har et tvunget publikum. Det gir produsenter og utøvere muligheten til å plante interesse for ulike musikalske sjangere og legge til rette for interesser som på sikt kan komme andre konsertarrangører til gode.

– For meg som produsent gjelder det å komme i god dialog med utøverne som skal møte elevene. De har muligheten til å plante interesse for musikk de selv brenner for, sier Kindem.

Publisert:

Del: