Spotify øker verdens CO2-utslipp, og vinylens tilbakekomst er en seier for oljebransjen, forteller bokaktuelle Kyle Devine.

Illustrasjonsbilde: – Intuitivt forestiller man seg gjerne at færre fysiske produkter betyr lavere CO2-utslipp. Dessverre er det ikke slik, sier forsker Kyle Devine, © Waldemar Brandt / Unsplash

Strømming har for lengst erstattet avspilling av musikk i fysiske formater som grammofonplater, kassetter og CD. Nå har forskeren Kyle Devine avdekket klimakonsekvensene av våre nye lyttevaner – og er like overrasket og rådvill som alle oss andre.

Devine er førsteamanuensis på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har samarbeidet med Matt Brennan fra Universitetet i Glasgow om forskningsprosjektet Musikkens kostnad. Duoen har forsket på konsum og produksjon av musikk, og sammenlignet de økonomiske og miljømessige kostnadene ulike formater har hatt opp gjennom historien.

På lanseringsfesten for sin bok Decomposed – The Political Ecology of Music i universitetets hovedbibliotek denne uken, presenterte Devine noen av sine funn.

Forsker Kyle Devine, © Eskil O. Vestre

Norge langt foran på strømming
Det er en kjent sak at nordmenn elsker strømming. Her i landet var vi blant de første i verden til å omfavne løsningen i stor skala: Platekompaniet var proaktive og lanserte tjenesten WiMP i 2010. Også da våre svenske naboer lanserte Spotify i 2008, trykket nordmenn det til sitt bryst flere år før land som USA for alvor beveget seg inn i strømmetidsalderen. Nå som vi er nådd slutten av tiåret ligger nordmenn ennå i verdenstoppen på Spotify-bruk.

Dette kan sies å føye seg inn i rekken av hurtig digitalisering her på berget: nordmenns kontantbruk har stupt i samme periode, og det er ikke mange igjen som får lønnslipper, regninger eller bankutskrifter på papir. Dette står i kontrast til andre europeiske land som Storbritannia og Tyskland, der ennå lommebøker og postkasser fylles fysisk i mye større grad. At CD-er, Blurayer og papirbunker forsvinner fra de tusen hjem, virker i utgangspunktet som en god ting for miljøet. Devine kommer imidlertid med dårlige nyheter til alle som får lyst til å klappe seg selv på skulderen.
– Mange ser på overgangen fra CD til strømming som en overgang fra det fysiske til det immaterielle. Men dette er feil. Det vi ser her, er ikke en historie om dematerialisering, sier han.

Devine er opptatt av hvordan den innspilte musikken du nyter ennå oppbevares fysisk, slik den alltid har gjort. Under foredraget sitt på lanseringen, sammenlikner han først 1900-tallet, 1950-tallet og 2000-tallets materialbruk. På 50-tallet dominerte grammofonplater laget av skjellakk, viser han – og minner oss på at de ble laget ved hjelp av insekter fra India og steiner, av alle ting. Fra 1950-tallet fulgte gradvis plastens tidsalder, med produkter som vinylplaten, kassetten og etter hvert CD-en.

Miljøet taper, tech-gigantene vinner
Miljøverstingen plast ble et sentralt element da Devine forsket på hvordan de miljømessige kostnadene ved musikklytting har endret seg videre fra 1970-tallet og frem til i dag. Og, ikke uventet: da nedlasting og strømming tok over den amerikanske musikkbransjen, gikk bruken av plast dramatisk ned. Så langt, så godt. Men det neste funnet overrasket ham.
– Intuitivt forestiller man seg gjerne at færre fysiske produkter betyr lavere CO2-utslipp. Dessverre er det ikke slik, sier Devine.

Når du lytter til musikk i strømmetjenester som Spotify og Apple Music, oppbevares og behandles de digitale lydfilene nemlig av datasentre som bruker store mengder energi og dermed fører til CO2-utslipp.

– Men hvem tjener på dette?
– Noen forskere har begynt å snakke om en opptrappende informasjon-energikrise. At internettets CO2-utslipp begynner å nærme seg samme nivå som flytrafikk, svarer Devine.

– Så hvem tjener på dette? Du har nok allerede gjettet navnene på selskapene, men de store er Amazon og Google. Disse mektige konsernene drifter massive datasentre.

Spotify hadde i utgangspunktet egne servere, men la nylig ned alle sine lagringsløsninger for musikk, og betaler nå Google for deres skytjenester, forteller han. Også hos de andre aktørene endrer det seg stadig, og flere tyr til Amazon.

Mange går naturlig nok ut fra at Amazons største inntektskilde er salg av bøker, og etter hvert alle tenkelige andre produkter, på nettet. Men i realiteten er det Amazon Web Services, deres skylagringssystem, som står for den største brøkdelen av inntektene.

Stadig flere lytter stadig mer
Devine oversatte først produksjon av plast og bruken av strøm som går med til å lagre og overføre digitale lydfiler til CO2-ekvivalenter. Deretter sammenlignet han hvor stort utslipp av CO2-ekvivalenter innspilt musikk sto for i USA i vinylåret 1977, kassettåret 1988, nedlastningsåret 2000 og strømmeåret 2016.

Funnene er tydelige, mener han. Utslippene er mye høyere i vår tid enn hva det var før.

– Men har vi ikke samtidig blitt flere mennesker på planeten? Og fått en større middelklasse med mulighet til å kjøpe luksusprodukter som plater?
– Det har helt klart sammenheng med at klodens befolkning øker. Og en voksende middelklasse i mange land, som du sier. Samtidig ser vi at konsumet øker når musikken blir mer tilgjengelig, som ved strømming. Dessuten har Matts forskning dokumentert at betalingsviljen til disse musikkjøperne går ned år for år.

I 1977 var musikklyttere villige til å betale 4,86 prosent av sin gjennomsnittlige ukelønn for et vinylalbum, ifølge Matt Brennans funn. I 2013 har tallet sunket til 1,22 prosent – for et digitalt album.

– Forbrukerne har ubegrenset tilgang til nesten all musikk som noensinne har blitt utgitt via plattformer som Spotify, Apple Music, Youtube, Pandora og Amazon, sier Devine.

Når han tok kontakt med selskapene over, ignorerte de hans forespørsler, eller direkte avviste ham, forteller han oppgitt.
– Når jeg sier at streaming forårsaker mer CO2-utslipp enn CD og vinyl, er omfanget sentralt. Å laste ned et album krever knapt noe elektrisitet. Men siden flere folk laster ned flere album enn før, stiger utslippene.

Fulgte sporet til Thailand
De siste årene har det vært mye snakk om vinylens uventede tilbakekomst, etter lang tid i skyggen av CD-en. Mye har også blitt ment om årsaken til fenomenet.
– Vinylsalget har økt siden 2005. Og et argument som jeg støter på stadig vekk, er at vi har begynt å kjøpe plater igjen fordi digital musikk er så immateriell. Dette mener jeg er feil, sier Devine.

– Akkurat hvorfor vinyl-renessansen skjedde, er jeg uansett ikke så interessert i. Det som opptar meg, er hvordan produktet vinyl blir til i dag, etter denne økte etterspørselen.

Det korte svaret på dette spørsmålet, ville vært at platetrykkerier gjenåpner i USA. Også Norge fikk for ett år siden landets første trykkeri i aktiv drift siden 90-tallet, Coastal Town Records i Egersund. Men Devine er ikke interessert i korte svar.

Da han besøkte trykkerier i USA, fant han raskt ut at de var lite villige til å snakke om hvor plasten de brukte kom fra. Han la merke til noen tønner vagt markert som vinyl-ingredienser, og klarte til slutt å spore dem til en leverandør i Thailand.

Lite oppløftende Thailand-tur
Fabrikken i Bangkok nektet å anerkjenne de humanitære og miljømessige skadene involvert i plastproduksjonen, forteller Devine. Da han dro ut av millionbyen og oppsøkte underleverandøren ble det ikke bedre. Denne thailandske fabrikken hadde enda verre omdømme hva gjelder arbeidernes velferd, oppdaget han.
– Dette er ikke noe nytt. På høyden av vinylsalget i 1977 havnet platetrykkerier i California i politiets søkelys blant annet for sine skader på miljøet. Om vi går enda lengre tilbake og ser på omstendighetene skjellakk-arbeiderne jobbet under i India, ser vi at det var horribelt. Helsekonsekvensene var betydelige.

Også kassetten er tilbake. Musiker, forsker og Devine-makker Brennan har tatt turen fra Glasgow og opptrer selv på scenen under lanseringsfesten. Han forteller om fenomenet.
– I indierockens verden har kassetten kommet tilbake fordi det er mye billigere å lage enn vinyl. Dermed kan bandene bestille så lite som 50 eksemplarer. Folk vil jo bare ha noe å selge på konsertene sine, og det forstår jeg.

– Likevel, når du tenker over det faktum at de som kjøper dem gjerne ikke har en fungerende kassettspiller hjemme uansett, er det jo ikke bra.

Forskerne forklarer materialbruk med tegneserieversjoner av dem selv, © Eskil O. Vestre

Fra råolje til rockeplate
Selskaper som Google og Amazon håver inn inntektene fra miljøfiendtlig strømming, fortalte Devine oss. Men mener han også at oljebransjen har grunn til å gni seg i hendene takket være økende vinyl-salg, og litt kassetter i ny og ne?
– Ja, oljebruken går opp som følge av at folk har begynt å kjøpe vinyl igjen. Per i dag trenger man ny olje for å presse nye vinyler. Det jobbes med å finne metoder for å resirkulere isteden, men dette har ikke kommet på plass enda, svarer han.

– Om vi tar et steg tilbake og ser på det i en større sammenheng, er det klart at mengden vinylplater som selges er svært liten, sammenliknet med nivået det en gang var på. Det at folk har begynt å kjøpe vinylplater og kassetter igjen, bidrar like fullt til det store bildet av CO2-utslipp.

– Hvordan blir olje brukt til å lage vinyl?

– Jeg er ingen ekspert på området, men har lært meg det grunnleggende. Man innhenter råolje fra naturen og tar den med til et såkalt krakking-raffineri, hvor visse molekyler brytes opp og endres til andre molekyler. Da omgjøres råoljen til etylen i gassform, som er en essensiell ingrediens i polyvinylklorid. Sistnevnte, som ser litt ut som salt, kombineres igjen med andre ingredienser, som gjør den egnet til vinylpressing. Det er dette som til slutt sendes til platetrykkeriene.

En enklere måte å si det på, er at olje er en ingrediens i plast, og plast er en ingrediens i vinylplater, legger Devine til med et smil.

Da man gikk over til CDer ble mengden plast man behøvde redusert, forklarer han. Platene var rett og slett mye mindre. Men det man så, var at overgangen til CD også førte med seg at folk begynte å kjøpe langt flere plater.
– Forskning viser at da vi gikk fra grammfonen til kassetter og etter hvert CD-er, begynte folk å høre på musikk oftere og oftere. I stadig nye sammenhenger. Plutselig kunne du kjøpe album for å lytte til dem under bilturer.

Og da gikk som vanlig vinningen opp i spinningen. På akkurat samme måte som overgangen fra CD til strømmetjenester – gjennom disse tjenestene konsumerer hver og en av oss enda flere album enn da vi kjøpte CD-er.

Forskerne Matt Brennan (til høyre) og Kyle Devine viser Greenpeaces vurdering av Spotify, © Eskil O. Vestre

Slutter ikke med Spotify
Devine innrømmer gjerne at han selv er skyldig i å bruke Spotify. Som musikkentusiast har han heller ingen planer om å stoppe. Hensikten med forskningsprosjektet er altså ikke å vise noen moralsk pekefinger eller å foreslå boikott av strømmetjenester, understreker han.
– Og jeg mener i hvert fall ikke å oppfordre til at vi skal gå tilbake til tidligere løsninger. Aldri i menneskehetens historie har vi tatt et steg tilbake i teknologien på denne måten. Det kommer heller ikke til å skje i fremtiden.

Likevel mener Devine at nettopp de av oss som er aller mest glade i musikk, er de som bør være de første til å tenke litt mer over miljøkonsekvensene han belyser i boken sin.

Han forteller at det desidert vanligste spørsmålet han får når han formidler sine dårlige nyheter om musikkstrømming, er hva vi bør gjøre.
– Jeg har ingen svar her. Jeg ser ærlig talt ganske pessimistisk på saken.

Forsker og forfatter Kyle Devine synes ikke det skal være opp til konsumentene å marginalt forbedre utslippene ved å strømme marginalt mindre, © Eskil O. Vestre

Han synes ikke det skal være opp til konsumentene å marginalt forbedre utslippene ved å strømme marginalt mindre.
– Å laste ned 1 GB musikk krever ikke mer strøm enn å holde liv i en lyspære i en time, betrygger han.

Løsningen på klimakrisen er ikke å peke på forbrukernes personlige ansvar, men å politisk regulere oljebransjen, lyder forskerens konklusjon.

Publisert:

Del: