To år etter at Music Export Norway (MEN) åpnet sitt første utenlandskontor i London, utvider de geskjeften med kontor i Berlin. Men hva skal de gjøre der?

Siri Narverud Moen, © Thomas Olsen, Berlinkontoret

Siri Narverud Moen er utsendt fra Music Export Norway (MEN) som ny representant i den tyske hovedstaden Berlin. Ballade møtte henne der under bransjetreffet Popkomm.

— Hva skal arbeidet ditt her nede gå ut på, helt konkret?

— Jeg håper at jeg ganske kjapt kan gå i gang med å høyne kompetansen på det tyskspråklige markedet blant norske bransjeaktører. Det er fullt av fine ord, men det er faktisk ganske konkret. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på vårt business development programme,som vi kjørte i London, sier Narverud Moen.

— Hva går det ut på?

— Det omhandler spesifikke temaer som nettverking, digitale utfordringer og promotering på et internasjonalt marked. Her henter vi inn flinke foredragsholdere og holder et målretta fokus for at norske bransjeaktører skal kunne treffe nøkkelpersoner. Jeg håper å få til et lignende seminar ganske kjapt i Berlin.

Hun skal ha et tett samarbeid med den norske ambassaden i Berlin, men skrivepulten hennes står i et tysk kontorfellesskap midt i byen. Her blir hun å finne til daglig, når hun ikke er ute og reiser i Tyskland, Sveits og Østerrike.

Avgjørende spørsmål
— Kompetansehevinga er en av de første tingene jeg håper å komme i gang med. Men ellers vil jeg nok bruke mest tid på å svare på spørsmål fra den norske bransjen. Det kan være alt fra praktiske ting knyttet til leie av lydutstyr til hvilket promoselskap som passer best til hvilke band. Det viktigste for meg er å være en innsideperson for den norske bransjen i Tyskland, Sveits og Østerrike.

— Du skal rett og slett skolere den norske bransjen i hvordan det tyske markedet fungerer?

— Ja, det kan du si. Samtidig er det slik at jeg ikke kan bli bedre enn spørsmålene som kommer fra bransjeaktørene selv.

Hvordan kvalifiserer du til jobben?

— I tillegg til å ha jobba i Berlin for kortere perioder, blant annet for NRK, og tilbrakt mye tid i Tyskland, har jeg mer inngående kjennskap til norsk musikk en de fleste. Det siste mest fra flere år som musikkjournalist.

Gryn i Tyskland
Narverud Moen mener det er mange som har mer kunnskap om det tyske markedet enn henne, men at hun som tidligere journalist har erfaringer som kommer godt med i jobben.

— Jeg er generalist, også fordi stillinga krever det når jeg skal være tilgjengelig for folk med allslags mulige behov. Det er klart at de som har jobbet med Marit Larsen eller norske jazzartister i Tyskland i årevis kan veldig mye mer enn meg på sine områder. Men med min bakgrunn som journalist er jeg vant til å være nøytral, og det er viktig i arbeidet til MEN, sier hun.

Hun understreker at de norske banda som spiller på Popkomm ikke er valgt ut av MEN, men booket av de tyske arrangørene.

–Det er ikke vi som bestemmer om Therese Aune eller artistene til Smalltown Supersound skal få spilletid under Popkomm. Men vi kan hjelpe til med å legge ting til rette når avtalene er på plass.

Det tyskspråklige markedet er ett av de viktigste for norsk musikkbransje.

— Du kan snakke om suksesser i Storbritannia også, men det er mye vanskeligere å selge norsk musikk der enn her. Det er mange som får seg et navn eller en buzz i Storbritannia, men i Tyskland er det veldig mye interesse på plass allerede. Spesielt på sjangre som Norge er kjent for å være god på, som jazz, metall og elektronika.

— Hvilke suksesskriterier har dere satt opp for MENs berlinkontor?

— Jeg ønsker meg flere gode avtaler med tyske partnere for den norske bransjen. Vi håper for eksempel på flere gode distribusjonsavtaler og det som kalles sync, som handler om å plassere musikk i spill og tv-serier. Jeg håper at jeg kan være en døråpner for den slags avtaler. Både interessen for Tyskland i Norge, og interessen for norsk kultur her, er allerede veldig stor. Det er et godt utgangspunkt.

Babyskritt
På direkte spørsmål om hva MENs Berlinkontor skal ha oppnådd om ett år, blir Narverud Moen litt usikker.

— Oj, må jeg svare på det? Det dreier seg om den kompetansehevinga jeg nevnte og så håper jeg at jeg har et par smarte ideer som kan være ganske kule. Jeg har lyst til å arrangere et par eventer.

— Noe mer konkret?

— Nei, det eksisterer bare i hodet mitt enda. Jeg er i oppstarten og det er foreløpig litt babyskritt her.

— Dere skal samarbeide nært med ambassaden i Berlin. Har dere lagt en strategi sammen?

— Hittil har vi kun samarbeidet om det som skjer på Popkomm i disse dager. Senere skal vi snakke mer om hva vi vil støtte opp om, og hvordan vi skal hjelpe folk hit. Vi ønsker at verdiene som ligger til grunn for hvordan vi jobber på det området skal være de samme for ambassaden og MEN.

— Hva er verdiene til MEN?

— Jeg syns det skal være målretta og ganske businessfokusert. Det er jo masse folk som kan komme hit for å spille. Men for meg er det viktig å velge ut de som har et konkret prosjekt, gode partnere eller muligheter til å finne gode partnere her. Så det går på næringsmuligheter og selvsagt på gode prosjekter som handler om omdømme til norsk musikk og kultur.

— Hva er gode prosjekter? Kan det være en turné?

–Ja, ja, det kan det. Men jeg kan jo ikke ramse opp kriteriene for det her. Grunnen til at jeg dveler litt nå er at virkemidlene i musikkbransjen er så situasjonsbestemte. Ting løser seg så raskt opp i bransjen, og hvordan ting fungerer for ett band eller én sjanger fungerer ikke nødvendigvis for andre. Det er nesten sånn at man må finne opp veien for hver eneste lille ting. Hele maktstrukturen og pengeinntjeninga i bransjen har jo forandra seg enormt de siste åra. Man vet ikke hva som kan skje i morgen.

Krever realisme
Narverud Moen sier at de MEN jobber med, må ha en viss realisme i prosjektene sine.

— Det må være overbevisende grunner og tanker som ligger bak.

— Er det du som bestemmer hvilke band dere skal støtte?

— Nei. Folk søker sentralt til kontoret vårt i Oslo om støtten som MEN gir. I London sitter vi på noen spesifikke omdømmemidler. Men det har jeg ikke på plass i Berlin enda. Om det kommer hit vet jeg ikke. Det er viktig å huske at vi er et serviceorgan for den norske bransjen. Hvis vi er med på å velge ut band, så setter vi det bort til en jury. Vi skal være styrt av et nøytralitetsprinsipp.

— Men generelt virker det som om arbeidet deres er mer retta mot mer etablerte band enn ferskinger?

— Det er ikke sånn at du kan komme rett fra Urørt og inn på de store tyske tv-kanalene. Du må ha oppnådd et eller annet. Bandene vi jobber med må være eksportklare. Du må ha kommet deg et visst stykke på vei før du er klar for det tyskspråklige markedet.

Publisert:

Del: