Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15652 artikkel)


Popularitetens pris

Spellemann har gjort flere endringer i år. Hva betyr det – og undergraver prisen sin egen verdi når den gjør det kommersielle til et kriterium?


Kreativ næringsretorikk

Det kreative ligger i å utnytte det kommersielle, skal vi tro næringslingoen fra den rådende kulturpolitikken. Men hvor lønnsomt er det da å samle 300 kulturarbeidere til enda en dags løst snakk om kultur og næring, spør Tellef Øgrim.

Musikken + YouTube = Sant/løgn

Musikkindustriens påstand om at YouTube baserer sin virksomhet på brudd på opphavsretten klinger dårlig sammen med bransjens ivrige bruk av samme tjeneste. Finn ut av blindveien og kjemp for større utbetalinger, skriver Tellef Øgrim.


Når politikerne ikke svarer

Når politikere og forvaltningsorgan ikke svarer tydelig i kontroversielle tildelingssaker, er det lett å miste tiltroen til politikere og tilskuddsordningen som helhet. Det er ingen tjent med, skriver Gro Kirkeby.

Fortsatt lov å ligne?

Kan frikjennelsen i Stairway to Heaven-saken være et tegn på at plagiatjusen er på vei opp av grøfta? Det må være lov å håpe, ikke minst på vegne av mer rimelige tyverianklager.


Kritikkens plass på paletten

Det kunstneriske teamet bak Fargespill har skapt et narrativ som gjør det nærmest umulig å kritisere dem. Derfor er det viktig at noen forsøker, skriver Maja Skanding.



Optimisme og pengedrømmer

Fredagens møte mellom musikkbransjen og ministeren handlet heldigvis mest om hva aktørene selv kan gjøre for å sjarmere investorer. Hvordan omsette optimismen i klingende mynt?


Håper på EU-hjelp i jakten på Youtube-penger

Med sine en milliard brukere er Youtube verdens suverent mest brukte musikkformidler. Derfor burde diskusjonene om hvor lite penger som betales ut fra småfisk som Spotify legges bort til den største fisken er i hoven, skriver Tellef Øgrim.



Operaspørsmål

Hvordan kan det ha seg at noen av våre viktigste samtidskomponister søker ut av musikken og – med minimal institusjonell drahjelp – omfavner en form som både er enormt ressurskrevende og dessuten tynget av historien, spør Emil Bernhardt.