Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15652 artikkel)

Fra innsiden og ut

Kan fenomenologi åpne for nye lytteerfaringer med Fartein Valens musikk, spør Annabel Guaita og Daniel Øvrebø.


Hinsides lystprinsippet

Sondre Lerche inviterer til nytelse. Men samtidig er uttrykket hans en kamp mellom det enkle, det friksjonsløse og umiddelbare på den ene siden, og viljen til å komplisere, til å skape og til å kødde med oss på den andre, skriver Bernhard Ellefsen.


På gudstjeneste i Sub Church

Kristne miljøer har rekruttert til populærmusikken, men hvor kjent er denne historien for folk? Rockheims Vigdis Sjelmo rapporterer fra to gudstjenester i en av landets mest rocka menigheter.


Da vi opna hjertedøra

Sputnik var eit svært fenomen i åra rundt 1990. Kva gjorde at folk flest fall sånn for artisten, mens eliten hata han, spør Bjørn Hatterud.




Tradisjon som samtidsstrategi

Folkemusikkens tradisjonelle grep får ny aktualitet i samtidsmusikkens eksperimenter, skriver Emil Bernhardt. Teksten er basert på et foredrag holdt i tysk radio i programmet “Neue Musik” (Deutschlandradio Kultur) i januar i år.


Harry Bertoia and Norway

There has been growing interest in the American sound artist Harry Bertoia during the past year. Asbjørn Blokkum Flø has looked into Bertoia’s unique relationship with Norway.

Harry Bertoia og Norge

Interessen for amerikanske Harry Bertoia har økt det siste året. Asbjørn Blokkum Flø har sett nærmere på lydkunstnerens unike forhold til Norge.


Om stillhet

Linn Halvorsrød reflekterer rundt fenomenet stillhet etter å ha vært på forskningskonsert ved NTNU.

Musikkvideo i limbo

Det finnes gode musikkvideoer, men de fleste er preget av at sjangeren ikke vet hva den skal være, hvilken rolle den skal spille, eller hvordan kostnadene skal dekkes inn.



Kappleik og estetikk

Kva representerer kvalitet i vurdering av slåttespel, og er vurderinga uavhengig av kontekst, spør Synnøve Bjørset.


Kjære Kulturråd

Når Marius Emanuelsen skriver om klubbrap fra Atlanta er det fordi han synes det er viktig. Men det er grenser for hvor mange ganger han kan få det på trykk, og med det utgangspunktet spør han i dette essayet om det er mulig å overleve økonomisk som musikkritiker.

Schumann-kodane – fleip eller fakta?

Vitskapsmenn trur at Schumann tilpassa kodane sine etter kvart, og det er slåande at det finst mange døme på svært personlege kodar for namn som ikkje er valde på slump, skriv Sarah Aker.