Turboneger brukte Øya-scenen til å markere sin misnøye med det de kaller “en langvarig svertekampanje” fra VGs side. Bassist Thomas Seltzer nektet også nylig å melde seg inn i NOPA, da han fant ut at organisasjonen hadde hedret VG-journalist Stein Østbø med NOPA-prisen i 2002, for “i særlig grad å ha viet norsk musikk oppmerksomhet”. Ballade har snakket med tidligere musikkanmelder Håkon Moslet, samt musiker og NOPA-styremedlem Jacob Young, om hvor langt en avis må gå før taktfaste hatrop og bildebrenning fra en scene kan forsvares.

Turbonegro 2002

Av Knut Steen

Musikksjef i Petre, Håkon Moslet, var i sin tid landets mest omtalte musikkjournalist – på godt og vondt. Mens mange frydet seg over Moslets spissformuleringer og evne til å hjelpe band han likte frem i lyset, ble han også spyttet etter, forsøkt banket opp, og forbannet opp og ned i mente. D.D.Es Bjarne Brøndbo uttalte en gang at hvis han fikk bestemme i Norge for en dag, så ville han aller først innta Dagbladets redaktørstol – ene og alene for å sparke Moslet.

Til tross for at Moslet og Dagbladet i sin tid opplevde mye av det samme som Stein Østbø og VG opplever nå, mener Moslet at Turboneger godt kan få 11000 til å rope “Fuck VG” hvis de vil.

— Personlig synes jeg det er å gå for langt, men det ligger også i Turbonegers natur å gjøre nettopp det. Dette er vel bare en videreføring av konserten på Quart-festivalen, der de brant et bilde av Stein Østbø på scenen. Samtidig som jeg forsvarer et bands rett til å ytre akkurat hva de vil fra en scene, så lenge budskapet ikke er rasistisk eller inneholder annet snusk, synes jeg Turboneger har hengt seg alt for mye opp i VG. Jeg hadde ikke følt det behagelig å være i Østbøs sko akkurat nå, men samtidig som kritikere har rett til å skrive akkurat hva de mener om en plate, må musikere ha lov til å si akkurat hva de mener om en kritiker.

Samtidig mener Moslet at Turbonegers VG-hat er bortkastet energi.

— Akkurat nå gjør Turboneger VG langt viktigere enn de er, og bør heller sole seg i den enorme suksessen de har hatt. De ga seg på Mars og gjenoppstod i Spektrum. De selger godt, nyter anmeldernes respekt, og har en utrolig trofast fanskare. Dette minner meg litt om Frode Viken i D.D.E., som aldri har gitt slipp på forargelsen over å være en oversett outsider og undergrunnsmusiker, selv etter at han solgte 250.000 plater. Mitt råd til Turboneger, som jeg også har formidlet til Thomas Seltzer, er å drite i at en avis kan skrive enkelte slengbemerkninger og uheldige anmeldelser. Han bør heller glede seg over at Turboneger står sterkere enn noensinne – men samtidig er det vel noe av denne fandenivioldske intensiteten som har gjort Seltzer til den ustoppelige drivkraften han er i Turboneger.

Musiker Jacob Young, som også er styremedlem i NOPA – Norsk forening for komponister og forfattere -, mener at Seltzer blander kortene når han nekter å melde seg inn i NOPA på grunn av prisen til Stein Østbø.

— Det med å gi priser til musikkjournalister, ble innført før jeg ble styremedlem i NOPA. Personlig synes jeg det er en uting. Jeg synes ikke bransjeorganisasjoner skal dele ut “spellemannpriser” til journalister. Med så få profilerte musikkjounalister som det er i dette landet, blir det fort for mange priser – resultatet kan bli at alle går og venter på tur. Er det journalisten eller musikken de skriver om som skal stå i sentrum? Slike priser bør deles ut av for eksempel journalistlaget, og ikke musikkbransjen.

Stein Østbø fikk NOPA-prisen i 2002 med begrunnelsen: “Prisen går til en journalist som i særlig grad har viet norsk musikk oppmerksomhet (…) og kan sette norsk musikkproduksjon inn i en kulturpolitisk sammenheng”. Tidligere vinnere er blant andre Tore Strømøy, Vidar-Lønn Arnesen, Erik Heyerdahl, Sigbjørn Nedland og Rune Slyngstad.

— Jeg forstår likevel ikke at Seltzer nekter å melde seg inn i NOPA, fortsetter Young. – Det er nettopp slike som Seltzer som vi ønsker som medlemmer, fordi han har meninger om hva som kan forandres. Jeg synes Seltzer blander kortene, og kan ikke forstå at han mener det han sier om NOPA. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske ham velkommen til oss, når han måtte ønske.

Hva Turbonegers Øya-opptreden angår, henviser Young til ytringsfriheten, samtidig som han retter nok et spark mot tabloide musikkanmeldere:

— Utover at det garantert er dårlig reklame for VG, har jeg ikke noen mening om det som skjedde. For meg er det helt greit, det er ytringsfrihet i Norge. Jeg forstår kanskje ikke hvorfor Seltzer er så sint – Turboneger har fått til utrolige ting uten VG. Ellers kjenner ikke jeg feiden mellom VG og Turboneger godt nok til å mene noe om Turbonegers eventuelle hårsårhet. Det jeg kan si, er at jeg synes musikkjournalistene i de store tabloidavisene preges av for stort ego, for lite ydmykhet, og for liten innsikt i forhold til musikken de skriver om, avslutterJakob Young.

Thomas Seltzer uttalte mandag til Ballade at grunnen til indignasjonen, var at han mener Turboneger har blitt utsatt for en bevisst svertekampanje fra VGs side. En slik strategi har Håkon Moslet liten tro på.

— Nei, det tror jeg ikke noe på. Det kanskje noe anstrengte forholdet mellom Turboneger og VG begyntei 1998 med en skivebom av en anmeldelse av “Apocalypse Dudes”, som senere har blitt utropt til Norges beste rockeplate noensinne. Anmeldelsen gjorde at Østbø og VG ble utsatt for hard kritikk fra mange hold, noe som sikkert førte med seg en litt laber stemning overfor bandet i redaksjonen. Men at det er noen svertekampanje på gang, tror jeg altså ikke. Uansett er det ganske vittig at årets medieyndlinger i rockebransjen føler seg som medieofre. Det sier vel noe om at selvinnsikten forsvinner med stjernestatusen, og at paranoide, ravende gale rockere som regel lager de mest interessante platene, avslutter Moslet.

Som en kuriositet kan Ballade for øvrig nevne at det nylig ble kjent at VG hadde kjøpt opp Internettdomenet “fuckvg.no.” Du kan jo selv skrive inn adressen i nettleseren din, og se hva som skjer…

Publisert:

Del: