Trondheim Symfoniorkester har spilt inn Ståle Kleibergs orkesterverk “Lamento: Cissi Klein in memoriam”, “Kammersymfoni” og “The Bell Reef” (Symfoni nr. 1), henholdsvis dirigert av Eivind Aadland, Rolf Gupta og Christian Eggen. Innspillingen, som er utgitt på Norsk komponistforenings label Aurora, blir lansert under kveldens konsert med TSO i Olavshallen, der blant annet “Lamento: Cissi Klein in memoriam” vil bli framført.

Ståle Kleiberg, © Richard Sagen

Av Hild Borchgrevink

Ståle Kleiberg ble født i Stavanger i 1958, utdannet seg ved Universitetet i Oslo og ved Norges Musikkhøgskole, og er nå førsteamanuensis ved Institutt for musikk på NTNU i Trondheim. Hans musikk, som i stor grad dreier seg om bestillingsverk, er blitt mye spilt i Norge såvel som utenlands. Kleiberg mottok Fartein Valen-prisen i 1999, og var festivalkomponist under Valendagene i 2000. Deretter, for sesongen 2000-2001, ble han utpekt som sesongens komponist av Trondheim Symfoniorkester. Av de fire orkesterverkene som ble fremført denne sesongen var to nye bestillinger fra orkesteret: Lamento: Cissi Klein in memoriam og Konsert for kontrabass og orkester.

Jim Samson, professor i musikkvitenskap ved Royal Holloway University of London, har skrevet verkkommentarene til platen:

”Mye av kraften og originaliteten i Kleibergs musikk ligger i den unike dialogen han etablerer mellom to tilsynelatende motsatte musikalske verdener, begge med klare referanser til det tidlige 20. århundre“, skriver Samson blant annet. ”Den sensuelle overflaten, nøye utarbeidede teksturer og klanglige nyanser kan minne om Debussy, samtidig som den innlemmer noe av det tette motiviske arbeidet og den ekspresjonistiske intensiteten vi assosierer med tidlig Schönberg. Dette skaper en fruktbar blanding av modernismetradisjoner. Samtidig er disse tradisjonene underlagt en neoromantisk impuls som ligger nær kjernen i Kleibergs musikk, og som gjør det mulig for ham å respondere usedvanlig direkte på stimuli fra den “utenom-musikalske verden, for å låne Hanslicks forvirrede og forvirrende term. Bilder fra natur, fra poesi og malerkunst, og fra historie og myte blir oversatt (eller mer nøyaktig, filtrert) til klanglige landskaper som både er svært vakre og har en usedvanlig ekspressiv kraft. Det er karakteristisk at et poetisk bilde avstedkommer en konkret klanglig forestilling i Kleibergs fantasi, og at denne deretter utgjør grunnlaget for den fritt utformete, hovedsakelig dramatiske formen, som ligger til grunn for så mange av hans verk.”

Dramatikken i Kleibergs musikk hentes ofte fra et programmatisk underlag. “Lamento – Cissi Klein in memoriam” er en del av en verktrilogi som er skrevet som reaksjon på jødeforfølgelsen slik den foregikk i Trondheim. Trondheim huser verdens nordligste synagoge, og mange av byens jødiske innbyggere ble sendt til Auschwitz under krigen. Blant dem var den da 13-årige Cissi Klein, som ble hentet på skolen i Trondheim og sendt til gasskamrene i Aushwitz. Kleibergs verk åpner med en inderlig fiolinsolo skrevet over Mordecai Gebirtigs jiddische sang “S’Brent”. Denne sangen er tilstede i forskjellige nivåer av klangteppet gjennom hele verket, og er til slutt satt ut for seks spede spilledåser som en etter en stopper før sangen er helt ferdig.

Kleibergs symfoni nr. 1, “Klokkeskjæret, tar utgangspunkt i en historie som er nedtegnet i en bok av Ståle Kleibergs oldefar, forfatteren Theodor Dahl. Et dansk skip som etter reformasjonen var kommet for å hente verdiene i Stavanger Domkirke, deriblant de fem klokkene, forliste og sank ved Klokkerskjæret på sin vei tilbake til Danmark. Etterpå het det at man av og til kunne høre klokkene ringe fra havbunnen, og skjæret ble hetende Klokkeskjæret. Denne historien har også en annen betydning for Kleiberg, fordi hans andre oldefar, som var los, omkom da båten hans gikk på en mine rett ved Klokkeskjæret julaften 1916.

Kleiberg bruker disse underliggende historiene både dramatisk og formalt i musikken sin. I andre sats av “Klokkeskjæret” har havets bevegelser og kontraster vært en viktig inspirasjon – kraften og tyngden i bølgene og lysspillet på vannoverflaten kan høres i teksturen, mens bølgebevegelsene er nærmest grafisk avbildet, samtidig som satsens forløp beskriver et forlis hvor havet gradvis lukker seg over et menneske og hans skip.

CDen “The Bell Reef” er også en spennende anledning til å høre det samme ensemblet under tre av våre mest aktive og profilerte dirigenter, Christian Eggen, Rolf Gupta og Eivind Aadland. Sistnevnte er fra 2003 engasjert som Trondheim Symfoniorkesters sjefdirigent.

Publisert:

Del: