Real Ones og Susanne Sundfør er blant dem som fortsatt satser på album, ikke enkeltlåter. Men er albumformatet truet? Og er det egentlig så farlig?

Real Ones, © Stian Andersen

— Jeg elsker å høre på album der sangene, eller hva jeg skal kalle det, har en slags relasjon til hverandre. Det er ikke viktig at det for eksempel tematisk bare skal handle om én ting, men det er fint at sangene beveger seg i samme stemningsbilde, lyriske eller melodiske verden, sier Susanne Sundfør.

I løpet av de nærmeste ukene kan den omdiskuterte og kritikerroste artisten bli vinner av både Nordic Music Prize og Spellemann for albumet “The Brothel”.

Sundførs første album var i stor grad en samling enkeltlåter, men da hun startet arbeidet med “The Brothel” var tanken å skape en verden med et persongalleri som graviterte rundt et bordell. I prosessen kom bordellkonseptet litt i bakgrunnen, det ble i det minste abstrahert, men allikevel kan man si at “The Brothel” er preget av en indre sammenheng fra første til siste spor.

— Det var viktig for meg at det var en helhet over produktet, i motsetning til første album, sier hun.

Her kan du høre hele “The Brothel”

The great jukebox in the sky
Den teknologiske utviklingen peker i retning av tilgang til all verdens musikk for alle, når man måtte ønske det, på den plattformen man foretrekker. “The Celestial Jukebox” er ikke rett rundt hjørnet, men streamingtjenester som Spotify, og det norske alternativet WiMP, er lange skritt på veien til en ny måte å forholde seg til musikk på.

by:Larm-gründer Erlend Mogård-Larsen mener ideen om albumet som plattform for det helstøpte musikalske kunstverk er truet i den digitale tidsalder. Han ser at folk bruker musikk på en helt annen måte i dag enn man gjorde tidligere.

— Man bruker mindre tid til å sette seg inn i artisten og prøve å forstå artisten. Man hører en låt, legger den i en spilleliste, og så blir den bare én av veldig mange.

Mer stas med album
Sammen med et ønske om å bygge ned grensene for å gjøre Norden til ett musikkmarked lanserer by:Larm i år Nordic Music Prize for å konservere albumet som en slags kjerneverdi, både for artisten og den over gjennomsnittet interesserte lytter.

— For mange artister er den store drømmen å lage noe som er helstøpt, noe som er kunst, og som kan stå på egne ben og leve lenge, slik det har vært siden 1960- og 70-tallet. Vi ønsker å sette fokus på artistene som tenker sånn. Man kan alltids bli kjent for en enkeltlåt, men det er mer stas å bli kjent for “Sgt Pepper” eller “The Dark Side of the Moon”, sier han.

The final countdown?
En av fjorårets mest omtalte artister var svenske Robyn. Strategien var å holde seg aktuell over en lang periode, og det greide hun med å slippe tre minialbum, eller EP’er, for deretter å samle låtmaterialet på ett CD-album. Robyn toppet WiMPs streamingliste i 2010, men det fysiske albumet solgte ikke like godt i Platekompaniets butikker.

Les også: – Smart og lett å kopiere

Robyns lanseringsstrategi er ikke nyskapende, selv om den er ny i streamingsammenheng og ser ut til å skape en form for presedens.

I slutten av denne måneden presenterer Real Ones fra Bergen sitt nye album. Ved å proklamere at “albumet er den nye singelen” og lage musikkvideo til hvert enkelt spor som publiseres to ganger i uken, som kan ses etter hverandre i en spilleliste i YouTube opp mot plateslippet, ønsker Real Ones å gi en beskjed om at hver enkelt låt er like viktig.

Robyn-strategien er en snakkis blant kolleger i Bergen, men Real Ones vil ikke gjøre noe som kan kompromittere helheten i på sitt kommende album “First Night On Earth”.

— Vi har laget og satt sammen platen slik vi mener den skal høres på.

— Vi forsøker å få folk til å høre på alle låtene og vi gjør vårt beste for å framheve helheten, sier David Chelsom Vogt, fiolinist og vokalist i Real Ones. Vogt mener at digitale lyttemønstre kan true albumets posisjon, men han tror ikke formatet kommer til å dø.

Yaya from Real Ones on Vimeo.

Her er videoen til Real Ones’ “Yaya”

— Det er noe naturgitt ved albumet. Også før albumets tid gav komponister ut verk som varte i om lag 40 minutter. Det er så lenge man greier å holde på oppmerksomheten og balansen i opplevelsen. Det er en måte å lage musikk på som er veldig naturlig for oss og som folk har gjort lenge.

Anderledeslandet Norge
Men er albumet virkelig et truet format, eller er dette nostalgiske nødrop fra en generasjon kommende rockebestefedre med idealer i rockeoperaer og konseptorienterte, doble vinylutgivelser fra 1960- og 70-tallet?

Uten å kunne legge konkrete tall på bordet har det multinasjonale plateselskapet EMI hevdet at de har overraskende bra omsetning på album i den digitale tidsalder. Ett eksempel er Raga Rockers som i 2007 var på topp tre over EMI sine digitale salgslister i Europa med albumet “Übermensch”, som bare var tilgjengelig for salg i Norge.

Les også: – DRM-fri suksess for EMI

Men siden “Übermensch”-historien har streamingtjenestenene kommet på banen, og det er her slaget om framtiden står. Om EMI ikke kan helle iskaldt vann i blodet på albumfetisjistene når vi teller 2011, kan selskapet bidra til å dempe temperaturen.

— I streamingverdenen selges jo ingenting som album, så her handler det om i hvilken grad alle låtene på et album blir streamet etter hverandre, sier Daniel Haugen, digitalansvarlig i EMI.

The Brothel-singelen til Susanne Sundfør er streamet veldig mye, men streamingen av albumet er ellers meget jevnt fordelt. Det samme gjelder også for Marit Larsen, Hellbillies, Röyksopp, Stein Torleif Bjella og Madrugada, alle i EMI-stallen.

Helhetlig album gir flere streams
Haugen mener at et helhetlig album er veien å gå hvis man vil ha mange streams.

— Et album er en ferdiglaget spilleliste, er Haugens definisjon av albumet anno 2011, mens EMIs salgssjef, Aslak Klever, legger fram selskapets analyse av framtiden på følgende måte:

— Med tilgjengeligheten artister har ovenfor sine fans i dag vil man se en økning i antall konseptutgivelser som for eksempel Robyns “Body Talk”-trilogi. Album og singler vil styrkes på hver sin måte i den nye digitale hverdagen. Mens artister med tydelige hits og lavere aldersmålgrupper har en unik mulighet til å selge og formidle enkeltlåter, vil vi også se at flere artister vil konsentrere seg om albumformatet, sier Klever.

All makt hos lytteren
— Jeg synes ikke den tolkningen er urimelig, men det er fra et bransjeperspektiv. Det er noe annet hvordan publikum kommer til å forholde seg til det, er Arnt Maasøs kommentar.

Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo og stod bak prosjektet Sky og scene som analyserte bruken av streamingtjenesten WiMP i ni uker, før, under og etter Øyafestivalen 2010. Det er for tidlig å si at albumet er dødt, mener Maasø.

Les også: Nye lyttevaner: bredt orientert, fortsatt albumstyrt

— Men jeg tror ikke albumet har samme status nå som det hadde i LP og CD-æraen. Nå finnes det andre måter å forholde seg til musikk på som spillelister og singler. Selv om man ikke har sikre bevis i forhold til WiMP er det tegn på at man forholder seg til album også i streamingtjenester. Musikkbransjen er vant til å lage, produsere og distribuere album, så jeg tror at albumet i en eller annen form vil spille en viktig rolle framover også.

Er alder er tippepunktet?
Maasø mener definisjonen av albumet som ferdiglaget spilleliste er god. Han legger til at albumet da er en spilleliste som distribueres på et gitt tidspunkt og markedsføres som enhet, og dermed skiller seg ut fra eksempelvis en “collaborative playlist” som kan vokse etterhvert.

— Men det betyr ikke at låtene må være spilt inn samtidig eller at spillelisten bare består av nye låter. Det gjelder jo heller ikke dagens “best of”-album.

Sky og scene-prosjektet blir videreført under sommerens Øyafestival. Til høsten vil man få flere svar, mener Maasø.

— Usikkerheten i forhold til WiMP er et mer voksent publikum enn det som sannsynligvis gjelder for gratistjenester. Det kan tenkes at tenåringer som ikke har forholdt seg til album overhodet, i mindre grad enn de som er rundt 30 er interessert i albumet, sier Maasø.

Ingen grunn til bekymring
— De artistene som velger å gi ut et album og stå for det har mye mer å komme med musikalsk enn de som tenker at “nå lager vi en kul låt og blir popstjerner”. Albumet er mye mer krevende og man må gå ekstra runder med seg selv som låtskriver og artist før man kan gi ut noe man kan kalle et verk. Det er en mye tyngre og vanskeligere prosess, sier Mogård-Larsen.

Selv om Susanne Sundfør var opptatt av helheten i “The Brothel” ser hun ingenting galt med å laste ned eller streame én sang fra et album.

— I dag er det ikke så vanlig for musikere å bry seg om helhet i albumformatet. Men for de albumene der dette har blitt tatt hensyn til er det kanskje litt synd. En går jo glipp av en dimensjon i kunstverket da.

En artist bør gjøre det den er best til, mener Sundfør, uavhengig om formatet er enkeltlåter, album uten et større tema, eller konseptalbum.

— Det er jo egentlig bare snakk om korte og lengre verk. Edvard Grieg var flink til å skrive korte snutter, ikke konserter. Folk er forskjellige. Jeg tror ikke en skal bekymre seg for at albumformatet forsvinner.

— Uansett, er det egentlig så farlig?

Susanne Sundfør og Robyn er nominert til Nordic Music Prize som blir utdelt under by:Larm 17. – 19. februar. Real Ones slipper albumet “First Night On Earth” 28. februar.

Publisert:

Del: