Det er nå klart at Namsos ikke lenger er aktuell som vertskap for det nasjonale museet for rock og pop. Samtidig signaliserer fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag at han vil presse på for å få avgjort lokaliseringsspørsmålet alt før sommeren. I så fall kan det bety et farvel til både arkivmiljøet på Solli plass, Svein Bjørges Grünerløkka-prosjekt og Sæmund Fiskviks popera-drøm. Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsen prøver her å samle noen av trådene i debatten så langt, og sier: – Det vil være noe av en tragedie om stemmekåte fylkespolitikere i innspurten til Stortingsvalget tvinger gjennom en forhastet avstemming, når sjansen til å treffe en gjennomtenkt beslutning for rocken nå er så snublende nær. Og minst like synd om intern maktstrid og personlige feider skulle være med på å avgjøre en sak av så stor betydning for en musikkform som i løpet av femti år har utviklet seg med kvantesprang også her hjemme.

Arvid Skancke-Knutsen 2004

Av Arvid Skancke-Knutsen

Det var Marit Karlsens mye diskuterte drømmeblogg som virkelig åpnet opp vepsebolet, men også uten dette innspillet ville nok debatten om lokaliseringen av et fremtidig rockarkiv, museum og opplevelsessenter fort ha nådd svært høye temperaturer.

En av de sterkeste og mest kritiske stemmene den siste tiden tilhører Stein Østbø i VG, som ved flere anledninger har vært meget skeptisk til Sæmund Fiskviks og Marianne Antonsens dobbelt – og trippelroller i saken. Østbøs kommentarartikler bør være interessant lesestoff av flere årsaker – det er bl.a. ganske bemerkelsesverdig i hvilken grad Norges største avis her er villig til å tale vårt hjemlige musikk-Roma midt i mot.

Slik også Roma hadde sin storhetstid, kan mye tyde på at selv ikke aksen GRAMO-GramArt-IFPI vil være nok til å la Fiskvik beholde det som en rekke aktører har omtalt som et uheldig jerngrep over norsk musikkbransje. Mange enkeltpersoner og organisasjoner markerer for tiden gjennomtenkte og selvstendige synspunkter – noe som i et demokratisk perspektiv naturligvis er bra.

”IFPI – norsk platebransje”

Den siste tiden har IFPI – som i første omgang er en sammenslutning av de multinasjonale selskapene her hjemme – festet et kjekt, lite motto til forkortelsen sin. “IFPI – norsk platebransje” heter det visst nå, både på organisasjonens egne nettsider, og i de tallrike utspilll og leserbrev der Fiskvik gjør sitt beste for å diskreditere initiativet til ”erkefienden” Svein Bjørge – et initiativ mange ser på som det eneste seriøse Osloalternativet i rockmuseumsdebatten.

Til det nye slagordet kan man bemerke at IFPI verken i antall arbeidsplasser, antall norskproduserte plater eller kulturell betydning har noen videre rett til å påberope seg en slik hedersbetegnelse. Dessuten – og det er i denne sammenheng viktigere – har Fiskvik langt fra den brede støtten i norsk rock – og musikkliv som han gjentatte ganger har påberopt seg i rockmuseumsdebatten.

“IFPI, FONO, MFO og GramArt står samlet i denne saken”, sa Fiskvik uten å bunke til Aftenposten i slutten av januar, der han også kunne fortelle at ”musikkbransjen” – i Fiskviks ordbruk som vanlig omformulert til et knusende ”vi” – ”ønsket å lansere et alternativ til Grünerløkka-forslaget”.

Forslaget til Bjørge var i følge Fiskvik “ikke et seriøst alternativ en gang”, og dessuten satt i gang av “noen få privatpersoner”. Med sitt (sol)kongelige “vi” ønsket Fiskvik nok en gang å sette likhetstegn mellom sine egne meninger og synspunktene til de sentrale norske musikkorganisasjonene, men denne gangen syntes regningen delvis å ha blitt gjort opp uten vert.

FONO gjorde det klart alt i starten av februar at de ikke ville kaste seg på IFPI-direktørens “dobbeltvedtak” – som primært støtter hans eget Bjørvika-forslag, og deretter går inn for det såkalte Trøndelags-alternativet, som i IFPI, GRAMOs og GramArts verdensbilde ikke har omfattet Namsos.

FONO-vedtaket besto av tre punkter, som i sin eksemplariske knapphet godt tåler å bli ført videre her.

Plassering av ABM-senter for pop og rock

FONOs styre har drøftet denne saken på styremøte 8. februar d.å. og gjort følgende vedtak:

1) FONO anbefaler at et slikt ABM-senter legges i Oslo.
2) FONO mener at fysisk arkiv og opplevelsessenter ikke nødvendigvis må samlokaliseres.
3) FONO vil for øvrig avvente utredning fra ABM/KKD før man uttaler seg om seg om andre detaljer.

Støtte til et ikke-eksisterende alternativ

AP-politiker Trond Giske kalte det for to år siden for et “tyveri” om ikke rockemuseet ble lagt til nettopp Namsos, i forbindelse med det mange betraktet som en ekstremt prematur Stortingsavstemning. Han fikk også med seg andre sentrale skikkelser i partiet, slik som nestleder Hill-Marta Solberg:

– Jeg, og resten av sentralledelsen i Ap, er naturlig nok klar over den stolte tradisjonen Namsos har innen rocken, hevdet Solberg overfor Trønder-Avisa i august 2003.

— Byen har fostret mengder med kvalitetsartister, og har betydd mye for norsk populærmusikk. Namsos er det mest naturlige stedet å legge et nasjonalt rockmuseum, slo Ap-nestlederen fast.

Den siste tiden har det ikke lenger vært så mange som har snakket høyt om Namsos. Selv ikke Trond Giske, som i sin tid ville ha Stortinget til å fatte et vedtak om lokalisering, før andre alternativer enn Namsos-Trondheim var kommet på banen. Et sted på veien synes Trøndelagsalternativet dessuten å ha blitt identisk med ”Trondheimsalternativet” – i hvert fall i IFPIs, GRAMOs og GramArts øyne. Og nå også som offisiell politikk i Sør-Trøndelag.

Marianne Antonsen ble intervjuet i Adresseavisen 23. februar – denne gang som styreleder i GRAMO, som tidligere har prøvd å kjøpe seg til kontroll over platesamlingen etter Arve Strømssæther, som er tenkt som en av hjørnestenene i arkivdelen. I en uttalelse til ABM-utvikling, som skal gi sin innstilling til Kulturdepartementet om plassering av pop- og rockarkivet, gikk GRAMO nå inn for å samle både arkiv og opplevelsessenter på Dora i Trondheim.

Namsos-ordfører stilte Kåre Aalberg seg naturlig nok uforstående til Antonsens skiftende synspunkter, og hevdet i Trønder-Avisa at Namsos og Trondheim stadig sto samlet om et felles alternativ, som man ”jobbet med å konkretisere videre”.

– Vi er enige om at arkivet bør til Trondheim. Namsos skal huse opplevelsesbiten og satse på videre næringsutvikling knyttet til rocken, mente Aalberg, og fikk støtte av Jan Åge Hals i Rai Rai Entertainment i Namsos.

– Jeg registrer at enkelte har ustø kurs rundt dette. Det er alltid et problem å forholde seg til personer som kjører slalåm med meningene sine, sa Hals med klar adresse til Marianne Antonsen og GramArt, som da alt var begynt å signalisere det samme dobbeltvedtaket som Fiskvik – om enn i omvendt rekkefølge.

— Dessuten er det jo ikke et spørsmål om å bli, men å være. Namsos er Rock City, uttalte Hals.

Den siste formuleringen kan være nøkkelen til å forstå hvorfor ikke Namsos-alternativet føler seg mer dolket i ryggen av sine opprinnelige støttespillere. I Sør-Trøndelag er selvtilliten god, vel vitende om at de har et solid prosjekt, og viktig støtte hos egne fylkespolitikere.

— Det er ikke platebransjen, men politikerne som skal avgjøre denne saken. Ap, Frp og Sp har støttet et alternativ med både Trondheim og Namsos. Vi tjener på å stå samlet, har fylkesordfører Tore O. Sandvik uttalt.

I dag er det samholdet tydeligvis ikke så viktig mer.

Namsos er ute – trøster seg med ”Rock City”

— Vi må vurdere saken i forhold til det landskapet som ligger der, og vi har ikke fått et eget forslag fra Trondheim, har Gudmund Valderhaug i ABM-utvikling tidligere kommentert. Tom Skjeklesæther har så langt hatt rett i at IFPI-GramArt-GRAMO til nå har støttet et alternativ som egentlig ikke har eksisterert – i tilegg til Fiskviks egen drøm om en ”popera” i Bjørvika.

Dette bildet endret seg i går, da det ble kjent at Namsos er ute av dansen. I følge Adresseavisen har Namsos skrinlagt ideen om et nasjonalt rockmuseum og opplevelsessenter – og det skal være presset fra ”sterke krefter fra flere hold i bransjen, samt publikumsgrunnlaget”, som ligger bak avgjørelsen om å la Sør-Trøndelag gå inn for et rent Trondheimsalternativ.

Fylkeordfører Sandvik har i følge Adresseavisen brukt de siste dagene på å finslipe søknaden fra Midt-Norge, parallelt med Sæmund Fiskvik & co. fortsatte hardkjøret mot Namsos. I dag er det viktig for AP-politikeren å fremstå som en fortsatt nær venn av Namsos, som i følge Sandvik er tenkt å ha ”nasjonale oppgaver innen rock”.

— Vi har det desidert beste konseptet med arkiv og opplevelsessenter på Dora, trønderrock-museum og Rock City i Namsos, hevder Sandvik, og legger trøstende til:

— Faktisk tror jeg ringvirkningene vil bli størst nettopp i Namsos fordi de vektlegger næring og utdanning så sterkt.

Som IFPI, så GRAMO og GramArt

I et internskriv til GramArts medlemmer denne uken gikk Antonsen & co. inn for et rent Trondheimsalternativ, uten å nevne Namsos med et ord. Samtidig passer GramArt-styret også på å holde ideen om Bjørvika-modellen varm, gjennom å omtale den “en god og interessant ide, plassert midt i smørøyet i Oslo sentrums kommunikasjonsknutepunkt”.

Her heter det videre: “Denne ideen fortjener å bli utredet. Det at den stammer fra Sæmund Fiskvik, er uvesentlig for oss og uinteressant å diskutere.”

Det synes tydeligvis også daglig leder i GramArt, Terje Klausen, som i Aftenposten 4. mars hevder at ”ingen av organisasjonene for utøvere eller bransje for øvrig har tatt til ordet for å plassere senteret på Grünerløkka”.
Verken Antonsen eller Klausen har vært særlig ivrige til å bruke navnet til Fiskvik. I et ferskt intervju med Fredrikstad Blad omtalte Antonsen den såkalte poperaen som et svært interessant forslag, lagt frem av “private aktører i musikkbransjen”.

Likevel ble det klart at Fiskviks forsøk på å samle musikk-Norge bak Bjørvika slo stadig nye sprekker. Arnfinn Bjerkestrand i MFO tok bladet fra munnen, og skrev følgende på lederplass på nettsiden Musikerorg.no – også dette vel verdt å sitere i sin helhet:

“I motsetning til hva man kan ha fått inntrykk av i media, har MFO foreløpig ikke konkludert med hensyn til hvor et nasjonalt pop/rockmuseum og -arkiv bør ligge. MFO har dermed heller ikke sluttet seg til det syn som styreleder i vederlagsbyrået Gramo, Marianne Antonsen, til enhver tid måtte forfekte.

Gramos formål er primært å forhandle om, innkreve, forvalte og utbetale vederlag for kringkasting og annen offentlig framføring av medlemmenes innspillinger. Dette innebærer i seg selv mye arbeid og store utfordringer.

Gramos rettighetshavere og deres organisasjoner kan ha gode grunner for ikke å innta et felles syn i debatten om hvor museet bør ligge. MFO tar uansett sterk avstand fra at flertallet i Gramos styre har vedtatt å bruke organisasjonen som aktør i en debatt som knapt vedkommer Gramos formål.”

Stort klarere kan vel knapt et styremedlem i Gramo kritisere sitt eget styre enn gjennom å påpeke overfor sine egne medlemmer at man er i ferd med å nå en smertegrense for organisasjonens politiske ambisjoner.

I en bransje som i lang tid har vært preget av at ”man tar ting på kammerset”, er det bra at man lufter litt fra tid til annen – og slipper til andre synspunkter enn hva det kongelige ”vi” til en hvert tid måtte kreve.

Går Fiskvik frivillig hjem?

Selv da det i forrige uke ble klart at Oslos politikere med stort flertall gikk inn for Grünerløkka som det beste, rimeligste og mest realistiske alternativet, nektet Fiskvik å gi opp sin kongstanke – og ideen om en for lengst sprukket allianse.

— Dersom Oslos politikere vil gå inn for noe platebransjen ikke støtter, så gjerne for meg, uttalte Fiskvik til Dagens Næringsliv 4. mars – og satte dermed nok en gang likhetstegn mellom sine egne kjepphester og bransjens synspunkter.

Han påpekte samme dag overfor Dagsavisen at “dette skal vedtas av Stortinget”, og har samtidig intensivert arbeidet med å få ferdig et prospekt for det mildt sagt ambisiøse “popera”-alternativet, som bl.a. fordrer svært store, offentlige utgifter i form av nybygg.

“Dette er forløpig bare en idé og ikke et prosjekt”, skrev Fiskvik til Ballade for en måned siden. “Idéen er fremmet for å gi fødselshjelp slik at Oslo Kommune ev. kan komme med i sluttrunden på dette racet. Idéer har ikke prislapp – først må prosjekter utvikles. Dette er det ennå tid til, men da må Oslo Kommune, sammen med utbyggerne i Bjørvika sette seg i førersetet. (…) Dersom kommunen ikke liker idéen, må en bare ta det til etterretning – da er det i det minste gjort et forsøk på å få dem på banen.”

Dette synes nå å være glemt. Fiskvik ønsker tilsynelatende å kjempe for sin popera til siste Stortingstaburett, og er dermed i høy grad med på å gjøre et ”privat forslag” til et utspill som til syvende og sist kan velte Oslos muligheter for å opptre samlet i saken. Han skal alt ha prøvd ut denne taktikken overfor Oslo kommune, hvorpå lett forvirrede kulturbyråkrater måtte ringe rundt til forskjellige aktører innen hovedstadens kulturliv, for å høre om Fiskvik virkelig representerte et samlet musikkliv i denne saken.

Det vil antagelig ikke være mulig for IFPI-direktøren å få Stortingspolitikerne på den samme limpinnen. Men om Fiskviks popera-visjon forblir et drømmeslott, som i følge bl.a. rektor Peter Butenschøn ved Kunsthøgskolen i Oslo må legges inn i en nasjonal prioriteringsplan med en tidsramme på et par tiår (!), har han neppe noe i mot å rive Bjørges praktiske og realiserbare prosjekt med seg i fallet.

I følge noen finnes det også et ”tredje Oslo-alternativ”, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Det dreier seg kort fortalt om at man i forkant av byggingen av et museums- og opplevelsessenter også skal få bygge opp et integrert og sjangerbredt arkivmiljø i det nye Nasjonalbiblioteket.

— Fra 15. august i år vil Norsk musikksamling, Jazzarkivet, Visearkivet og MICs samtidsmusikksamling, være samlokalisert på Solli plass i Oslo. Norsk folkemusikksamling ligger bare noen steinkast unna. Sett fra et hvilket som helst sted i Norge vil det – ved nærmere ettertanke – måtte fortone seg som en kunnskapspolitisk brøler dersom Stortinget skulle velge å isolere populærmusikkens kilder fra dette unike musikkhistoriske utsiktspunktet, skrev MIC-direktør Svein Bjørkås i et innspill på Ballade alt i januar.

Vil utålmodige trøndere tvinge frem en ny avstemning alt før sommeren?

Statssekretær Yngve Slettholm gikk i slutten av februar langt i å antyde at en felles lokalisering av musikkarkivmiljøene – inkludert et kommende rockhistorisk arkiv – burde samles nettopp på Solli plass.

— Det skal gode argumenter til for ikke å legge pop- og rockarkivet sammen med jazzarkivet, visearkivet og Musikkinformasjonssenteret i Nasjonalbibliotekets musikksamling, sa Slettholm til Aftenposten. Han mente videre at en felles lokalisering av rock-arkivet og rock-museet ikke var noen forutsetning, og at det heller ikke ville bli noen avklaring i museumsspørsmålet før Stortingsvalget til høsten.

Men nok en gang er pådriverne for Trøndelagsarkivet – som nå altså har ristet av seg det brysomme og perifere Namsos – lette på avtrekkeren. I hvert fall om vi skal tro en fire dager gammel utgave av Adresseavisen, som under overskriften ”Trønderne vil kuppe avgjørelsen” slår fast at ”trønderne blåser i regjeringens langsomme prosess og vil forsøke å banke gjennom rockplasseringen i Stortinget før sommeren”.

— Heldigvis skal ikke KrF avgjøre dette, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag, som ønsker både arkiv og museum til midt-Norge – og dermed også vil splitte arkivmiljøet på Solli plass.

— Dette har allerede vært behandlet i Stortinget én gang, da manglet Ap, Frp og Sp fire stemmer på å få rockarkivet til Trøndelag. Det er ingen grunn til å vente til etter valget hvis vi kan få flertall før sommeren, uttaler Sandvik til Adresseavisen.

— Hvorfor skal vi vente på at departementet skal bruke masse skvalder og penger på byråkratisk utredning av noe det er enighet om. Når utredningen fra ABM-utvikling kommer 31. mars, har vi nok kunnskap. Og jeg skulle like å se SV, som har ordføreren i Namsos og varaordføreren i Trondheim, gå inn for å legge alt til Oslo. Da blir jeg svært overrasket, sier en i følge Adresseavisen ”selvsikker fylkesordfører”.

Avstemningen i Stortinget falt sist ved at SV brukte partipisken, og gikk inn for å utrede lokaliseringen nærmere. Nå har partiets egen lokalavdeling, anført av fylkestingsrepresentant Tone Sofie Aglen, satset tungt på å presse partiledelsen over på Trøndelagsalternativets side.

— Vi legger ikke skjul på at vår partigruppe har vært delt i spørsmålet om Rock City. Det skal vi snu, for Namsos er Rock City, og Trøndelagsalternativet er den beste pakken som er presentert, utalte Aglen til Trønder-Avisa i februar.

En god beslutning er verdt å vente på

I følge de fleste beregninger vil Dora-alternativet måtte bruke to til fire år på å legge forholdene til rette. Til sammenligning kan Grünerløkka-alternativet på Schaus plass være innflyttingsklart alt høsten 2006, mens Nasjonalbiblioteket står med klare lokaler alt fra august i år.

Og ennå har ikke denne artikkelen nevnt alternativene til Halden, Kristiansand og Stavanger – også dette prosjekter med mange gode sider.

Det eneste sikre er at det er noe av en tragedie om stemmekåte fylkespolitikere i innspurten til Stortingsvalget tvinger gjennom en forhastet avstemming, når sjansen til å treffe en gjennomtenkt, riktig og viktig beslutning for rocken nå er så snublende nær.

Og minst like synd om intern maktstrid og personlige feider skulle være med på å avgjøre en sak av så stor betydning for en musikkform som i løpet av femti år har utviklet seg med kvantesprang også her hjemme.

”Han er en enkeltperson som ikke er særlig viktig i denne sammenhengen”, er en av de mange karakteristikkene Sæmund Fiskvik har forsøkt å klistre på Svein Bjørge den siste tiden.

Om sin egen rolle i ”popera”-prosjektet, om det mot formodning skulle bli realisert, har han sagt:

— Jeg bare introduserer ideen og går hjem. Jeg er ikke så interessert i rock.

Da er det vel kanskje like godt å overlate valen til musikkelskere og miljøer som faktisk er det?

Anbefalte, klikkbare artikkellenker:

*
VG, 22. 2. 2005: “Moden for museum”
*
Adresseavisen, 03.03. 2005: “Trønderne vil kuppe avgjørelsen”
*
Trønder-Avisa, 16.02. 2005: “SVarer rock-konkurrentene”
*
Aftenposten, 21.02. 2005: “Oslo for full guffe”
*
Adresseavisen, 09.03. 2005: “Samler seg om Trondheim”
*
Dagsavisen, 04.03. 2005: “Brutal kamp om rockmuseum”
*
Ballade, 31.01. 2005: ABM-lokaliseringen: Et spørsmål om kunnskap
*
Dagens Næringsliv, 08.02. 2005: “Popera til Bjørvika”
*
Halden Dagblad, 22.02.2005: “- Har skjult agenda”
*
Ballade, 25.02. 2005: Rockmuseum på Grünerløkka - en digital opplevelsespakke
*
Marit Karlsen, 31.01. 2005: “Knust av drømmen”

Publisert:

Del: