INTERVJU: I en kronikk i Bergens Tidende og her i Ballade har forsker Georg Arnestad uttrykt bekymring for Kulturrådets posisjon under kulturminister Trond Giskes regime. – Vi trenger et byråkrati med dyktige saksbehandlere i alle ledd. I departement, råd og i institusjonene. Men det er klart vi må se på hvordan kultur-Norge har utviklet seg, sier Trond Giske til Ballade.

Trond Giske, helfigur 2007 (Foto: Guri Dahl/ Statsministerens kontor)

Av Carl Kristian Johansen

Kulturforsker Georg Arnestad frykter en vingestekking av Kulturrådet under kulturminister Trond Giske, og har i Løkenutvalget og Åse Klevelands periode som kulturminister på begynnelsen av 1990-tallet.

Lite konstruktivt

Lene Løken leder arbeidet i utvalget som skal se på muligheten for å redusere kostnadskrevende byråkrati, og generelt treffsikkerheten til støtteordningene og fordelingsmekanismene i de statlige tilskuddene til kulturlivet.

— Artikkelen i Bergens Tidende antyder en hemmelig konspirasjon mellom Lene Løken, Åse Kleveland og meg om legge ned Kulturrådet. Det er veldig lite konstruktivt å male opp skrekkscenarier og konspirasjonsteorier på den måten. Det er nesten vanskelig å ta det alvorlig, sier Trond Giske til Ballade.

— Under meg som minister har rådet hatt historiens største vekst på 60 millioner kroner. Prosentvis er det en rekordøkning. Jeg kan beskyldes for mange ting, men å være så lite strategisk at jeg vil innlede et arbeid med å legge ned Kulturrådet med en historisk økning, kan jeg ikke beskyldes for.

Departementet også under lupen

Arnestad mener at Kulturrådets fremtidige rolle er avhengig av Løkenutvalgets konklusjoner. Utvalget skal levere sin første utredning om det som er definert som det rytmiske musikkområdet, omfattende rock, populærmusikk, jazz og folkemusikk, den 1. februar. Hovedutredningen skal leveres 1. juni.

— Jeg vet ikke hva Løkenutvalget jobber med nå. Det er viktig å huske på at Kulturdepartementet også skal gås gjennom av Løkenutvalget, som det står i mandatet utvalget har fått.

— Løkenutvalget er sammensatt og innstillingen de leverer blir sikkert gjenstand for bred debatt før konklusjonen trekkes. Hvis det blir systemendringer vil de avgjørelsene bli tatt av Stortinget.

Hva slags utfordringer har kulturdepartementet i lys av Løkenutvalget, etter din mening?

— Vi har en jobb å gjøre når det gjelder detaljeringskrav. Vi kan stole mer på at de styrene og ledelsene som er utnevnt bruker tiden mest mulig på den aktivitet de har ansvaret for. Det er helt sikkert mulig å redusere rapporteringsveldet i Kulturdepartementet, sier Giske.

Desentralisering

Arnestad trekker også fram et maktbalanseperspektiv med et sterkere departement i forhold til en armlengdesorganisasjon som Kulturrådet, med representasjon fra kultur- og kunstlivet. Dette vil svekke kulturlivets innflytelse på fordelingen av kulturmidlene på bekostning av den sentrale politiske makten.

— Ikke et eneste sted har Kulturrådet fått mindre makt på bekostning av departementet. Derimot har vi desentralisert ordninger ut til kulturinstitusjonene. Blant disse er innkjøpsordningene for museene. Disse skal få frihet til å gjøre sine valg uten å måtte spørre noen først.

— I tillegg har vi de overordnede kulturpolitiske prioriteringene, som hovedfordelingen av midlene til Kulturrådet. Det er en politisk avgjørelse, og den er flyttet fra Regjering til Storting. Det er også en desentralisering, sier Giske.

Kunstig motsetning

Åse Kleveland uttalte til Ballade at debatten har skapt et kunstig motsetningsforhold mellom byråkratiene og kunsten og kulturen.

Du har som uttalt mål at støttemidlene skal tilfalle de beste kunstnerne, og ikke de beste nettverksbyggerne og søknadsskriverne. I hvilken grad representerer kulturbyråkratiene det faglig vurderingsgrunnlag som kan sørge for at denne målsetningen nås?

— Vi trenger et byråkrati med dyktige saksbehandlere i alle ledd. I departement, råd og i institusjonene. Men det er klart vi må se på hvordan kultur-Norge har utviklet seg. Da Kulturrådet ble opprettet i 1964 fantes det verken et Kulturdepartement eller spesielt mange sterke kulturinstitusjoner i Norge.

— Kulturfeltet er i utvikling og i løpet av de 40 årene som har gått har svært mange institusjoner fått mange gode og dyktige fagfolk. Departementet trenger ikke blande seg bort i detaljene fordi institusjonene har kompetente fagfolk selv. På den måten kan vi kanskje redusere byråkratiet i departementet og kanskje vi kan bruke ressursene på andre måter, for eksempel strategiutvikling, sier Giske.

Politikk og kunstnerisk frihet

Hvorfor trenger vi organisasjoner som opererer på armlengdes avstand fra politikken i kulturlivet?

— Når det gjelder beslutninger som handler om kunstnerisk skjønn har ikke politikere og embetsmenn den kompetansen som skal til. Det kreves utdanning, erfaring og innsikt for at de beslutningene skal tas.

— Den andre viktige grunnen er at man skal ha kunstnerisk frihet. Det ideelle er kunstnerisk frihet fra markedet, offentlige støtteordninger og byråkrati. Det er et mål som er vanskelig og oppnå. Derfor trenger vi armlengdes avstand-organ for å skille mellom de kulturpolitiske bestemmelsene og den skjønnsmessige, faglige og kunstneriske friheten.

— Men igjen. Det er ikke armlengdes avstand at Kulturrådet skal bestemme hvor mye av den samlede potten som skal gå til for eksempel scenekunst eller innkjøpsordninger. Det er det politikerne som skal avgjøre.

— Men hvilke bøker og hvilke teatre som skal få støtte er Kulturrådets oppgave å avgjøre. Den opprydningen i debatten må til. De kulturpolitiske avgjørelsen må ikke skje i Kulturrådet. Det er viktig at vi tar de kulturpolitiske valgene fordi det er mulig å stille oss til ansvar for det, sier Giske.

Hva mener du at Kulturrådet skal være?

— Jeg er stort sett fornøyd med rådet slik det er i dag. Før hadde rådet en mer todelt oppgave som både fordeler av penger og kulturpolitisk rådgiver for de folkevalgte. Det siste er det mindre behov for etter at vi fikk et eget Kulturdepartement i 1982.

— Det departementet har mange dyktige fagfolk som kan gi råd, noe som har gitt den første delen av Kulturrådets mandat større plass og mer penger, sier Giske.

Publisert:

Del: