Gåtes debutalbum “Jygri” er det foreløpig siste forsøket på å blande norsk folkemusikk og progressiv, til tider pompøs rock. “Gåte EP”, som ble gitt ut i februar, gikk rett inn på 2. plass på VGs single-liste, med 5000 solgte og gullplate, så grunnlaget skulle være lagt for en ny sukess med “Jygri”, som kom ut tirsdag. Ballade har snakket med Sveinung Sundli om forventninger, vyer og bakgrunnen for denne svært så særegne plata – og om hvorfor folkemusikkmiljøet i følge ham skyter seg selv i foten.

Gåte, 2002

Folkemusikk og rock er ingen nyhet, det er bare lenge siden sist noen prøvde på noe slikt. 70-tallet kunne vise til bandet Folque, som med skiver som “Vardøger”, “Fredløs”, og “Dans, Dans Olav Liljekrans” satte folkemusikken i kontakt med populærkulturen. Senere har bl.a. metallprosjektet Storm, med aktører fra Satyricon og Darkthrone, pakket folketonene inn i svartmetall, mens Kari Rueslåtten har gjort tilnærmingen igjennom popmusikken.

Sveinung Sundli, som spiller fele, tangenter og programmerer for Gåte, mener bandet hans, der også søsteren Gunnnhild imponerer på vokal, gjør noe helt annet enn forgjengerne i Folque: – Der kunne du skille rock og folkemusikk ganske klart, men om du fjerner folkemusikken fra Gåte, så sitter du allikevel igjen med noe helt annet enn streit rock.

Søskenparet Sundli vokste opp i et særs musikalsk hjem, og bletrukket med på festivaler og kappleiker over hele landet fra før de kunne gå. Sveinung fikk sin første time på fela da han var seks:

— Da jeg var 14, kom ungdomsopprøret for fullt. Jeg knuste fela til 20 000 i veggen, og var alt i alt en demonstrativ liten jævel. En stund var det techno som gjaldt, men det tok ikke lang tid før interessen forsvant. Det samme skjedde etter en kort periode som bassist i et lokalt punk-band.

— Etter en stund fant jeg ut at ingen melodier er like sterke som de gamle folketonene, og begynte å eksperimentere med sjangerblanding for å få disse melodiene frem i en ny innpakning. På en oppvarmingsjobb for svenske Garmarna oppdaget jeg at folk virkelig tente på denne musikken, og bestemte meg for å ta det videre. Etter en periode med ulike jazzmusikere, ga jeg opp. Det ble for mye tonerunk som ikke fungerte på noen måte.

Det var møtet med Magnus R. Børmark (gitar, synthgitar, synth), at alt forandret seg. Børmark, som har tilnavnet “Robot”, har null peiling på folkemusikk, men et glimrende øre for melodier og arrangementer, påstår Sundli. Etterhvert fikk de også knyttet til seg Gjermund Landrø (bass, gitar) og Martin V. Langlie (trommer, perk), og søster Gunnhild på vokal. Alle, bortsett fra Gunnhild, med helt andre utgangspunkt enn folkemusikken.

— Derfor har det også blitt fryktelig mye krangling, forteller Sveinung: – Vi sloss så busta fyker: låta “Sølbønn” er et år forsinket fordi jeg og trommisen var konstant i strupen på hverandre over ett basstrommelag. Så det er ikke bare moro, faktisk mest hard jobbing. Vi er en ekstremt ustrukturert gjeng, som har klart å jobbe strukturert med én ting – Gåte. Hvem som vant basstrommeslaget vil han ikke ut med.

Sundli vil heller ikke være med på at det Gåte gjør er så veldig spesielt: – Det er bare nordmenn som er så innmari treige med å inkludere folkemusikken i populærmusikken. I Sverige, Danmark, Irland, Frankrike og Tyskland finnes det en naturlig crossover mellom disse to aspektene. Vi har vel vært redde for å bli regnet som nasjonalister med feil fortegn her i landet, og det er synd. Jeg digger etnisk musikk, og nordmenn flest er veldig raske til å ta til seg alt som kommer utenfra, men vår egen arv lar vi ligge brakk.

Sundli tror folkemusikken har et image-problem: – Jeg tror folk er redde for at folkemusikken tilhører grilldressene og campingplassen, og de typene som vanker der – uten å forstå at folkemusikken før i tiden var mer rocka enn Jimi Hendrix noensinne kunne håpe på å være. Noe av dette får folkemusikkmiljøet ta støyten for selv, de er utrolig konservative. Det nå da gå an å møtes uten på død og liv måtte konkurrere! Når hver artist skal spille to låter, og bli bedømt som gode eller dårlige av en jury, gir det liten grobunn for nye krefter, mener Sundli.

Etter første møte med Gåte, er det 17 år gamle Gunnhilds stemme det du kommer til å huske best. Jenta har en teknisk ferdighet og styrke som – tidvis – gir undertegnede frysninger nedover ryggen. Nærmeste sammenlikningsgrunnlag er vel en ung Kari Rueslåtten.

— Gunnhild var ni år gammel, skjeløyd, i bunad og veldig forvirra første gang hun sang på en scene, forteller storebror Sveinung: – Hun har opplevd mye tidlig, og er på mange måter den mest voksne av oss – det er i alle fall ikke hun som løper rundt naken på nachspiel hele tiden!

At det var…?

— Vi har et element i bandet som mener at man ikke er virkelig fri før man er naken, så det blir fort en del spontan-nudime.

Javel…

— Men bortsett fra en del sprell, er vi egentlig innmari seriøse, forsikrer Sveinung. Som i tillegg til full jobb øver 30 timer i uka med Gåte. Det samme gjør gitarist Magnus, mens Gunnhild og resten av bandet slipper unna med 15 – i tillegg til separate egenøvinger.

— Det var veldig rart når EPen tok av som den gjorde, for vi hadde overhodet ingen forventninger. Vi hadde tilbrakt utrolig mange timer i verdens mest råtne øvingslokale, og føle at vi hadde levert et kompetent produkt, men at EPen skulle gå rett til gull, hadde jeg aldri trodd. På signeringen av EPen hadde vi ringt som gale til venner og bekjente, for at vi ikke skulle dumme oss ut, og bli sittende mutters alene på platekompaniet i Trondheim. Da vi kom, var lokalet sprengfullt, og det sto kø utenfor – helt utrolig!

Uvanlig nok har ikke Gåte valgt å inkludere en eneste låt fra EPen på “Jygri”. Sundli forklarer at de heller ville vise mer av musikken sin enn å reprodusere seg selv. På spørsmål om ikke akkurat det er en fare for hele konseptet de har valgt, svarer Sundli avvisende: – Norsk folkemusikk er et overflødighetshorn av gode melodier og geniale harmonier, så det er ingen fare for at vi klarer å “bruke opp” alt denne tradisjonen har å by på i løpet av et par plater. Det eneste jeg kan love i forhold til Gåtes videre produksjon, er at vi kommer til å arbeide opp mot folkemusikken. Om det blir i forhold til prog, rock, techno eller elektronisk musikk er helt åpent, avslutter han.

Publisert:

Del: