INTERVJU: Træna kommune, syv mil vest for Helgelandskysten, har flere øyer, holmer og skjær enn innbyggere. På Husøya bor majoriteten av kommunenes befolkning på totalt 450 personer. I juli blir de festivalarbeidere for Erlend Mogård-Larsens hjertebarn. – Trænafestivalen er en gave, og når man gir så får man igjen, sier Mogård-Larsen til Ballade.

Erlend Mogård-Larsen (Foto: Anders Martinsen, NRK.no)

Av Carl Kristian Johansen

Erlend Mogård-Larsen har etter hvert en lang fartstid bak seg som gründer, initiativtager og arrangør. by:Larm og Hyperstate og er blant de store nåværende og fortidige prosjektene til Mogård-Larsen.

Av variantene som man i høyeste grad kan karakterisere som mer rurale finner vi by:Larm-ekskursjonen til Prekestolen i 2005, og Juoigan Riemut – Oktii borgemánus, eller “en samling av joikere en gang i august”, som foregikk ved Treriksrøysa mellom Norge, Sverige og Finland i 2006.

Og Trænafestivalen.

Spektakulære omgivelser

Ballade får tak i Mogård-Larsen i det han har fortøyd sin fritidsbåt i Bodø. I den ombygde tråleren skal han frakte nødvendige festivalforsyninger tilbake til Træna.

— Jeg har faktisk drømt om å lage en festival på Træna siden jeg var 12 år, medgir Mogård-Larsen. Jeg har familierøtter der, og da jeg overtok et hus etter min farmor ble tilknytningen til Træna bare enda sterkere.

Og det var på en fisketur med innehaveren av butikken på Husøya på Træna at han ble spurt om han kunne tenke seg å dra i gang en festival.

— Etter å ha satt to kilometer med kveitva bestemte jeg meg for å gjøre det, sier Mogård-Larsen.

Trænafestivalen ble gjennomført for første gang i 2003, på et tidspunkt Træna var preget av en liten depresjon.

— Tiden var preget av veldig mange negative vinklinger i lokalavisa. Det var mange tunge saker som fikk veldig mye oppmerksomhet. Festivalen fikk snudd på problemene og man fikk en morsom ting man kunne samles om, minnes Mogård-Larsen, som tilbringer det meste av året i Oslo og i Bureau Storm.

Festivalen er altså en blanding av et ønske om å gjøre noe for stedet og en guttedrøm?

— Ja, og lage en festival i kanskje de flotteste omgivelsene i hele verden. Kulissene er helt spektakulære. Man trenger ikke å dynge på med masse mer. Alt er der i utgangspunktet

Mogård-Larsen karakteriserer stemningen på Træna som annerledes i dag.

— I vinterhalvåret, når det er dårlig vær og hurtigbåten ikke går på uker fordi bølgene er for høye, kan man føle seg isolert. Da er det tøft å bo på et lite sted så langt ut.

— Men det er en helt annen og mye mer positiv holdning i dag. De fleste på Træna er involvert i festivalen, et slikt årlig kollektivt prosjekt som man jobber sammen om å få til hjelper veldig på motivasjonen.

Mentalitetsforskjeller

Det er liten tvil om at livet i byen og på landsbygda fortoner seg svært forskjellig. Med sin helt spesielle beliggenhet langt til havs, og med fiske som viktigste næringsvei, mener Mogård-Larsen at den lokale psyken på Træna er helt spesiell.

— Mange byfolk lar seg lett stresse opp på ting. Folk på Træna er folk som i hundrevis av år har hatt kontakt med hele verden gjennom handel med fisk. Man har et enormt nettverk og det er ingenting som egentlig er noe problem her ute. Logistikkmessig så ordner ting seg. Man kan ikke la seg stresse, man må følge det tempoet som er på øya.

— Det er veldig uredde folk her ute, man skal være ganske uredd når man lager en festival med budsjett på mange millioner kroner på en øy som er såpass avsidesliggende. Også er folk vant til å arbeide. Alle jobber, og tar tak når det må tas tak, sier Mogård-Larsen.

Den moralen er noe du har dratt nytte av i arbeidet med festivalen?

— Det var en lokal fisker som sa det første året at festivalen er det største som har skjedd Træna siden oppfinnelsen av fiskekroken, sier han.

Da er det ikke rart at folk stiller opp.

Fordeler og ulemper

Tallet på besøkende under festivalen gjør at antall mennesker mangedobles i løpet av en intens langhelg. Festivalen selger 2000 billetter fordelt på festivalpass og dagsbilletter. Med årets program, som blant annet inkluderer Richard Hawley, Damien Rice, Salem al Fakir, Madcon, Ingrid Olava, Valkyrien Allstars og Kings of Convenience, gir ikke billettsalget alene nok inntekter til å dekke honorarer, losji og reise og andre utgifter.

Sponsormidler blir dermed en viktig del av inntektene, i tillegg får festivalen 200.000 kroner av Norsk kulturråd. Ved siden av dette finansierer Nordland fylkeskommune stillingen til daglig leder.

— Maten som selges på Træna er mest lokal, så vi har lite kostnader på råvarer. Vi fisker det sjøl og lager det sjøl. Der har vi et pluss i forhold til andre festivaler som må kjøpe dyre råvarer. Det store drawbacket for oss er lokal transport av artister. Andre festivaler kan leie bil, vi må bruke båt. I år bruker vi 300.000 kroner bare på å hente og bringe artister. Vi har lagt opp til at vi skal ha et lite overskudd på 100.000 hvert år, og det har stort sett klart, sier Mogård-Larsen.

— Ikke sammenlignbar med andre festivaler

Men det er lett for Mogård-Larsen å booke artister til Træna.

— Det er veldig artig for alle har lyst til å spille her. Det handler om hele settingen; hvordan artistene blir behandlet, maten, festen som aldri slutter, og sola som aldri går ned. Selv om alle får godt betalt er det uaktuelt for oss å betale markedspris, så de som spiller her gjør det mye for opplevelsen.

Det er nesten så man kan fornemme Mogård-Larsens følelser for Træna når han snakker om opplevelsen med stor O, nå fra et publikumsperspektiv.

— Dette kan ikke sammenlignes med andre mer strømlinjeformede festivaler. Her har vi en setting som er helt unik – ytterst ut i havgapet ved kanskje verden vakreste kystlinje. Man føler at man er virkelig langt ute og forlatt i Atlanteren, med kysten syv mil borte. Det er en helt euforisk setting.

— Og de som kommer er et veldig bra publikum. Det er ikke folk som bare slenger innom, man må planlegge reisen hit. Andre steder kan man nærmest ta seg en dusj etter jobben og så dra på festival. Jeg mener at en festival skal være en reise, det å reise langt for et slikt mål er veldig bra i seg selv.

Hvordan ser du på dette prosjektet i forhold til andre du har vært involvert i?

— Trænafestivalen er mitt hjertebarn, og jeg setter den høyt. Det er en veldig artig festival å jobbe med og man jobber på dugnad med ekstremt mye folk. Restauranten Kampen Bistro i Oslo stenger i en og en halv uke, tar med seg personalet og kokker og jobber her gratis for å gi folk en fantastisk kulinarisk opplevelse. Det er et bilde på hva festivalen betyr – god stemning. En organisasjon med god stemning innad gir god stemning utad, sier Mogård-Larsen, som avslutter med å sitere fra Håvamål:

“Når venner møtes utveksles gaver.”

— Trænafestivalen er en gave, og når man gir så får man igjen, sier han.

Festivalen starter i dag torsdag og avsluttes natt til søndag. Dette er festivalens side på Internett.

Publisert:

Del: