Flere bygdefestivaler enn byfestivaler tjener penger. Byfestivalene er mer sårbare og avhengig av store navn, mener Norsk Rockforbund.

© Espen Stranger Seland

— Bygdefestivalene har vært flinke til å bygge identitet og en tydelig profil, samt hatt fokus på å utvikle sideaktiviteter som gir en merverdi for publikum.

Man skal heller ikke se bort fra at den eksotiske tilleggsdimensjonen, mener Line Endresen, daglig leder i Norsk Rockforbund (NRF).

— Unike og ofte naturskjønne omgivelser er noe som trekker folk, sier Endresen.

Les intervju med Tami Richter i South by SouthWest: Norske festivaler må lære av egne arrangementer

Lojalitet viktig
NRFs nye arrangørundersøkelse viser at 26 % av respondentene, som er medlemsfestivaler i NRF, gikk med underskudd i år. Det er ikke så ille som kriseåret 2008, der halvparten av festivalene fikk røde tall i regnskapet.

Les også: Tøft år for jazzfestivaler

Undersøkelsen eksponerer også at flere bygdefestivaler, som NRF har definert som festivaler på steder med under 10 000 innbyggere, enn byfestivaler, har gått med overskudd. 79 % av disse har overskudd, mot 55 % av byfestivalene.

— Festivalene som greier å bygge en publikumsgruppe som er lojale og stoler på at festivalen leverer står sterkest. Ett eksempel er Rått & Råde i Stavanger som blant annet hadde a-ha, Ozzy Osbourne og Prodigy på programmet første året. Dette førte naturligvis til at publikum hadde forventninger om enda større navn året etter. På den måte får man jo et publikum som blir mer og mer kravstort.

Rått & Råde gikk konkurs i år, blant annet etter at eierne trakk ut penger for å dekke tapet etter Kollenfestivalen i Oslo, med headlinere som Rihanna og Kiss.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Totalpakken
Endresen trekker frem Bøgrend Autofest, Eikerapen Roots Festival, Trænafestivalen og Vinjerock som eksempler på festivaler på mindre steder som har vært utsolgt flere år på rad. Likevel er det en generalisering å tegne et skille mellom bygd og by ettersom flere byfestivaler har en tydelig profil, medgir Endresen.

— Øyafestivalen er eksempelvis ikke en festival som er avhengig av headlinere for å selge billetter. Her er publikum lojalt og folk kjøper billetter uavhengig av hvem som topper programmet, fordi de vet at totalprogrammet blir bra. Det er totalpakken, og det å bygge opp et publikum som er trofast, uavhengig av det som står på plakaten, som er viktig.

Endresen tror nøkkelen til overskudd ligger i å ha en tydelig profil og en klar idé om hva man ønsker med festivalen.

— Vi bor i et fantastisk land og har en festival i hver krinkel og krok. Lokal identitet styrker altså festivalenes posisjon i et ganske konkurransepreget marked, sier hun.

Følg Ballade på Twitter

Tilgjengelighet
Bård Kleppe, kulturforsker ved Telemarksforskning, mener bygdefestivalene slipper de store utslagene i økonomien ved at de ikke gambler med store artister som det er bundet store kostnader til, og som risikerer å floppe.

— Det er forskjell på bygdefestivalene, men de booker ofte de samme bandene. Spesialistfestivaler er mer avhengig av et tilreisende publikum. For de som booker sommerturnéartister er publikumsgrunnlaget gitt i bygda. Og siden tilbudet ofte er begrenset er det grunn til å tro at de er mer stabile og har bedre muligheter for å budsjettere godt, sier Kleppe.

Mens Endresen mener identitet og særpreg er viktige suksessfaktorer for bygdefestivalene, tror Kleppe tilgjengelighet like gjerne kan være en viktig faktor.

— Drar jeg på festivaler i Oslo drar jeg dit de beste artistene er. Hvis jeg drar for en kveld er det viktigste at det er i nærheten. Det er vanskelig å si om det handler om identitet, eller om det er fordi det er i nærheten av der man bor.

Publisert:

Del: