– Tellé Records måtte betale dobbelt så mye som Musikkonline.no for musikkfiler. Dermed stemmer ikke det Cato Strøm og Berit Kolstad har uttalt til media om identiske tilbud. Og her snakker vi ikke om monopolpenger, men norske kroner. Disse ordene kommer fra komponist, musiker og TONO-medlem Jon Hegre, som mener at TONO hadde flere underliggende mål med den store nedlastningsfesten, og i tillegg oppviser ikke så rent lite paranoia. – La oss håpe at TONO til neste korsvei har fått med seg at maktarroganse ikke har noe med styrke å gjøre, og at kritikk ikke trenger å bety motstand, sier Hegre.

Jazzkammer med Merzbow (Foto: Jazzkammer.no)

Av John Hegre, musiker i Jazzkammer og TONO-medlem

Jeg føler et behov for å nyansere etpar ting angående den store nedlastningsfesten før debatten avrundes fra min, tonomedlemmets side. Først vil jeg oppsummere etpar ting TONO har hatt å si om Tellès nedlastningsfest tidligere i år:

“Vi har på helt rutinemessig måte tilbudt Telle Records en avtale om lovlig nettdistribusjon av musikk. Om han (Tellé) vil ha den, må han selv avgjøre. TONO kan naturligvis ikke gi Tellé Records noen annen eller “billigere”/bedre avtale enn det andre aktører gis.” – Cato Støm 09.04.2003.

“Vi tilbød plateselskapet(Tellè) samme type avtale som den musikkonline.no har, kr. 0,80 per nedlasting, men de var ikke interesserte.” – Berit Kolstad 28.11.2003

Så et par fakta:

TONOs såkalte tilbud til Tellé kom i form av en regning på 6000,- og en kontrakt med følgende tilbud: kr 1,60 per nedlastet verk med spilletid under 5 minutter (og et ekstra vederlag på 0,32 per ytterligere påbegynt minutt). Vi snakker her ikke om Monopolpenger, men norske kroner og en pris som er den dobbelte (!) av den musikkonline.no har fått.

Cato Strøm mener tydeligvis alvor når han sier at TONO ikke kan gi Tellé noen “billigere” eller “bedre” avtale enn andre, og jeg regner med at Berit Kolstad sitt utsagn om “samme type tilbud” er basert på uvitenhet, og at det ikke dreier seg om en blank løgn, slik det kan fremstå.

Det har vært mye mas om at dette er den store gaven til det norske folket, men de siste ukers “debatt” på Ballade.no har vist at TONO også hadde flere underliggende mål med denne festen. Cato Strøm sier at TONO ofte blir utsatt for negativ mediavinkling og han håper at 75-års jubiléet kan bidra til å gi et mer positivt bilde av organisasjonen, og bidra til å forklare for folk hva TONO er. Morten Halle har også gjort det klart at et annet mål var at Phonofile AS får beholde flest mulig av de 40.000 nyregistrerte brukerne som betalende musikkbrukere også etter fredag 28. november. Berit Kolstad utdyper dette poenget med å påpeke at musikkonline.no sin dårlige omsetning i de 14 første månedene siden butikken åpnet var en viktig del av historien bak dette gratis-tiltaket.

Med andre ord kan nedlastningsfesten i tillegg til å være en gave karakteriseres som et PR-stunt for TONO i form av en hestehandel mellom TONO og nettbutikken Phonofile AS. At Phonofile AS her har fått en subsidiering andre norske musikkforhandlere bare kan drømme om er det svært liten tvil om. Dette forholdet er noe både Jørgen Larsson og Per Martinsen har satt fingeren på uten at hverken TONO eller Phonofile AS synes å oppfatte dette som det minste problematisk.

Morten Halle betegner ikke Phonofile AS som en vanlig butikk og mener de fortjener å bli subsidiert nettopp på grunn av at de er de eneste på markedet. Eller med andre ord pga. at de er i en monopolsituasjon, slik som TONO, og ser det hele som et ledd i TONOs hellige kamp mot den globale piratvirksomheten.

Erik Brataas, daglig leder for Phonofile AS, uttrykker frykt for at plateselskapene og øvrige rettighetshavere vil bli stadig mer paranoide som følge av hacking og den “positive” vinklingen som enkelte medier velger. Jeg vil betegne dette “problemet” som en ubetydelighet sett i forhold til TONOs paranoia, og deres vilje og evne til å handle på grunnlag av den.

Det må også sies at det synes svært merkelig at TONO overhode ikke synes å se noen paralell mellom Tellés gratisstunt og deres eget, og det faktum at dette virker som et slag under beltestedet for et lite plateselskap som Tellé og deres artister.

Og når vi videre ser Morten Halle sine mange forsøk på å bagatellisere kritikken av TONO samt hans flere forsøk på å latterliggjøre kritikerene, i tradisjonell hersketeknikk, begynner det hele etter min mening for alvor å bli problematisk.

Halle medgir til slutt at TONO har en jobb å gjøre iforhold til hvordan de kommuniserer, og det har han i høyeste grad rett i. I løpet av de siste ukers “debatt” på Ballade.no har TONO utvist holdninger som utgjør et vel så stort problem som en lite gjennomtenkt jubileumsjippo. Nemlig en tilnærmet fraværende evne til å ta til seg kritikk.

TONOs håndtering av denne saken har desverre virket på tvers av Cato Strøms ønske for 75­års jubilèet om å forklare folk hva TONO er, og å gi et mer positivt bilde av organisasjonen. Morten Halle avslutter sin ende av debatten med å si at han fortsatt er overbevist om at sterke opphavsretts-selskaper er den beste garantien vi har for at det fortsatt skal være mulig å leve av å lage god musikk i Norge. Jeg selv helt enig i at Norske opphavsmenn og kvinner trenger sterke opphavsretts-selskaper for å kunne leve av å lage musikk også i fremtiden, og jeg regner med at resten av TONOs medlemmer også deler dette synspunktet.

La oss bare håpe at TONO til neste korsvei har fått med seg at maktarroganse ikke har noe med styrke å gjøre, og at kritikk ikke trenger å bety motstand.

— John Hegre, musiker og komponist, medlem av TONO

Publisert:

Del: