Frode Rolandsgard og Jorun Marie Kvernberg fremmet tidligere denne uken to ønsker i et innelgg til TONO: De ville ha kompensasjon for bruk av “ikke vernet musikk”, og “skikkelig betalt for den musikken de registrerer i TONO”: – Komponisten får vederlag for at han har dikta med utgangspunkt i folkemusikken, – tradisjonsberaren og folkemusikkmiljøet som har take vare på musikken får ingenting, skrev Rolandsgard og Kvernberg. I dette innlegget får de svar fra TONO-styreleder Håkon Berge: – Ett av ønskene deres har ingenting med TONO å gjøre, det andre ønsket er et ønske som alle rettighetshavere kan slutte seg til, nemlig at vederlaget for bruk av musikk burde vært høyere. Kanskje skulle opprettshaverne i LfS ta seg en alvorsprat med konsertarrangørene i LsF, for å få til en ytterligere vederlagsøkning innefor dette feltet, skriver Berge.

Håkon Berge (Foto: thalia.no)

Av Håkon Berge, styreleder i TONO

I en artikkel i Ballade uttrykker Jorun Marie Kvernberg og Frode Rolandsgard fra Landslaget for Spelemenn (LfS) at de synes folkemusikerne får for lite vederlag når deres komposisjoner blir spilt og at de har to ønsker de gjerne ser oppfyllt. Ett av ønskene deres har ingenting med TONO å gjøre, det andre ønsket er et ønske som alle rettighetshavere kan slutte seg til, nemlig at vederlaget for bruk av musikk burde vært høyere. Det samme hevder TONO i forhandlinger overfor alle som bruker musikk, alt fra de store kringkastingsselskapene til mindre festivaler osv.

LfS ønske nummer en er en kompensasjonsordning for “ikkje verna” folkemusikk, dvs at de ønsker en kompensasjon for musikk der opphavskvinnen eller mannen er død for mer enn 70 år siden. Det står selvfølgelig LfS fritt å arbeide for å få til en slik lovgivning. Om det er særlig lurt er en annen sak. Hvis alle sjangre jobbet for det samme ville det historiske, frie repertoaret ta en så stor andel av vederlagsmidlene, at nålevende skapere av musikk og tekst til musikk ville fått sine vederlag radikalt redusert. Bare spør finske rettighetshavere om hvor mye av ”kaken” Sibelius´arvinger gumler i seg hvert år. (Han døde i 1957 og er følgelig ”vernet” til 2027)

Fra TONOs side kan vi forøvrig bare legge til at det allerede finnes en lovgivning i Norge på dette området. Fond for Utøvende kunstnere innkrever vederlag for fremføringer av ikke vernet musikk. Dette ligger, som LfS vet, utenfor TONOs virkeområde. Hvorfor LfS kobler dette opp mot TONOs arbeid er derfor noe uklart for oss.

LfS ønske nummer to er at de “skal få skikkeleg betalt for den musikken de registrerer i TONO”. Det er et rimelig ønske, og det er et ønske alle TONOs rettighetshavere deler med dem.

Men at TONO ikke skulle ta musikkverk komponert i en folkemusikalsk tradisjon like seriøst som alle andre verk, eller behandle dem på en annen måte enn andre verk er selvfølgelig ikke sant. I 2005 registrerte TONO 15644 verk. At man som LfS insinuerer i sitt innlegg skulle ”trekke ut” noen verk på et spesielt område for å behandle dem dårligere enn andre faller på sin egen urimelighet. TONO klassifiserer ikke verk som LfS påstår, men verkene plasseres i én av tre verktyper, og i én av tre vektgrupper. En nærmere beskrivelse av kriteriene for denne behandlingen finnes på TONOs hjemmeside : http://www.tono.no/page?id=13. Som det fremkommer der eksisterer ikke begrepet ”høg kompleksitet” slik LfS påstår.

For øvrig kan opplyses at Landslaget for Spelemenn betaler ca. kr. 46.000 pr år for konserter arrangert av medlemmene. Medlemmene er ikke veldig gode til å rapportere konsertprogrammene, men til tross for dette avregner vi også på denne avtalen mer enn hva vi får inn. For 2004 avregnet vi totalt ca. kr. 54.500, altså ca kr. 8500 mer enn det som ble innbetalt. Kanskje skulle opprettshaverne i LfS ta seg en alvorsprat med konsertarrangørene i LsF, for å få til en ytterligere vederlagsøkning innefor dette feltet.

Innlegget fra LfS bærer for øvrig (som så mange andre innlegg) preg av en sammenblanding av utøver – og opphavsretter. Ingen musiker har rettigheter forvaltet av TONO, kun komponister og tekstforfattere.

At TONO tar folkemusikken på alvor mener vi at vi har vist bl annet ved det samarbeid som er innledet på organisasjonsplan med Norsk Folkemusikk- og Danselag. Der har bl.a. de ønsker LfS reiser vært tema. TONO har lagt og vil fortsette å legge betydelige ressurser i dette arbeidet. Dersom LfS ønsker å følge et lignende spor som Norsk Folkemusikk- og Danselag, er naturligvis TONO mer enn villig til å drøfte et slikt samarbeid med LfS.

La meg tilslutt nevne at en av fjorårets Edvard-prisvinnere (som TONO deler ut), nettopp var en av artikkelforfatterne fra LsF, Jorun Marie Kvernberg. Jeg kan forsikre at den prisen ble tildelt med det største alvor og seriøsitet, på samme måte som alle opphavskvinner og menn blir seriøst behandlet.

Publisert:

Del: