– Den siste tidens debatt på Ballade-sidene krever noen oppklarende kommentarer, mener leder og nestleder i TONO-styret, Håkon Berge og Bendik Hofseth: – Tore Hansen skriver: ”TONO er et vedelagsbyrå og skal ikke være en kulturpolitisk aktør”. Hvem sier det? Både vedtekter og over 75 års praksis sier noe annet. Tono skal og må være både et avregningsselskap og en kulturaktør, skriver Berge og Hofseth i dette svarinnlegget. Her tilbakeviser de også Frode Gjerstads kritikk om forskjellsbetaling mellom medlemmer og ikke-medlemmer av Komponistforeningen. – Situasjonen i Norge er at så og si alle verk – uavhengig av sjanger – får større vederlag en ”de har spilt inn”. Denne overrislingen av penger muliggjøres av programløse midler fra f.eks.bakgrunnsmusikk, forklarer Berge og Hofseth.

Bendik Hofseth 2006

Av Håkon Berge, styreleder i Tono (for Norsk Komponistforening) og Bendik Hofseth, nestleder i Tono-styret (for Norske Populærautorer)

Vår oppgave er bl.a. å sørge for så gode vilkår for norske opphavskvinner og menn som mulig.

TONO er gjensidig forpliktet av internasjonale avtaler med søsterselskaper over hele verden. Så lenge det er aksept for kulturelle avdrag gjennom CISACs vedtekter og i gjensidighetsavtalene, vil det nok fortsatt være nasjonale midler og stipendmidler i Norge som i andre land.

Alle får mer enn “sitt”
Gjensidighetsavtalene gir oss hjemmel og muligheter for å drive både rettferdig avregning og kulturpolitikk. Situasjonen i Norge er at så og si alle verk, uavhengig av sjanger får større vederlag en ”de har spilt inn”.

Denne overrislingen av penger muliggjøres av programløse midler fra f.eks.bakgrunnsmusikk.

Så lenge det er programløse midler er det politiske avgjørelser som ligger bak fordelingen av disse – i alle vederlagsbyråer i alle land i verden.

I TONO kaller vi denne fordelingen kulturpolitikk.

Denne fordelingen er selvsagt kontinuerlig diskutert av Tonos styre som representerer alle eierne.

Om bredde, sårbarhet, uvitenhet og tøv
Viktige retningslinjer de senere årene har bl.a. vært at fordeling av midler skal sikre bredden i det musikalske landskapet. Videre skal en søke å støtte det ”sårbare” repertoaret – de åndsverk som i liten grad har kommersiell styrke. Disse åndsverk skapes både av NOPAs og Norsk Komponistforenings medlemmer (og selvfølgelig av komponister og tekstforfattere som ikke er medlem av noen av foreningene).

Det er ikke riktig at disse pengene styres etter medlemskapskriterier. De styres etter verket og framføringssituasjonen. Påstanden om at foreningstilknytning har betydning for avregningen er i beste fall uvitenhet og tøv:

Et verk av Frode Gjerstad og et verk av et medlem i komponistforeningen vil med samme spilletid, fremført på samme konsert generere identisk avregning. Som Frode Gjerstad fikk opplyst i mail fra Tono 7.desember 2004, tilføres jazz-puljen 140%. Det vil si at for hver hundrelapp som arrangøren innbetaler tilføres avregningen i tillegg hundreogførti kroner fra de programløse midlene.

Dette er kulturpolitikk.

Mener en i ramme alvor at vi skal slutte med dette og heller sende pengene til Michael Jackson?

Programløse penger til konsertfeltet
Et annet viktig felt for Tono har vært å styrke konsertfeltet, et område i sterk vekst i Norge de siste årene. Vi mener at den levende musikken – i møtet med sitt publikum – er en grunnleggende forutsetning for et mangefasettert og rikt musikkliv.

Disse pengene tas ikke fra noen og gis til noen. Det er igjen frie programløse midler.

Skal vi slutte med det?

Ikke “hva”, men “hvor mye”
Tore Hansen skriver: ”Dessuten genererer NKF- medlemmene 5% av midlene TONO krever inn, så vidt jeg vet”. Dette vet nok bare Tore Hansen – ihverfall ikke TONO.

De avtaler TONO inngår med radio, tv, konsertarrangører etc. er såkalte ”blanket license-avtaler” Det vil si at fremføringsinstitusjonen kan fremføre alle verk Tono forvalter (pr. dato opp mot 15.000.000). Tono spør aldri ved en slik ”blanket-license” -avtale en konsertarrangør eller et kringkastingsselskap i forkant hva de har tenkt å få fremført – men om hvor mye musikk det dreier seg om, og estimerte inntekter for arrangøren.

Derved kan en heller ikke vite noe om hvilke verk som genererer hva.

NRF-medlemmene fikk 3%
Det vi derimot vet noe om er hva komponister faktisk får i avregning.

I 2005 fikk medlemmer av Norsk Komponistforening avregnet ca kr 5,3 mill. TONO avregnet totalt i 2005 (til alle norske rettighetshavere og til utenlandske selskap) ca kr 174 millioner.

Avregningen til komponistforeningens medlemmer var altså ca 3% av totalbeløpet. (Tallene inkluderer ikke mekaniske rettigheter – NCB)

Indirekte demokrati
Når det gjelder TONOs demokratiske strukturer så går veien slik systemet er i dag gjennom de såkalte gruppeforeninger, altså NKF, NOPA eller musikkforleggerne (NMF).

Som medlem i en av disse foreningene har en full mulighet til å lufte sin frustrasjon og utsi sin mening klart og tydelig både på generalforsamlingen og i mer uformelle møter.

Det står ethvert medlem fritt å foreslå endringer, nye kandidater til styrende organer osv.

De forslag som får flertall vedtas. Enkelt og greit.

— Ingen krig mellom opphavsmenn
Ingen rettighets-organisasjon er ufeilbarlig. TONOs styre arbeider kontinuerlig for å forbedre oss. Et nytt samarbeidsutvalg vil i løpet av våren legge frem nye forslag til bl.a. vedtektsendringer, fordelingsprinsipper, endringer i styringstruktur etc.

Når man leser Ballade får man inntrykk av at det foregår en krig mellom opphavsmenn. Vårt inntrykk er at NOPA og NKF stadig arbeider tettere og mer målbevisst sammen. De mange lange konfliktårene mellom gruppeforeningene ble avblåst rundt århundre-skiftet!

At vi også må bli flinkere til å formidle hva TONO faktisk gjør ovenfor rettighetshaverne tar vi til etterretning og på ramme alvor.

Publisert:

Del: