Både Gramo og TONO er forberedt på å innføre endringer som følge av EUs direktiv om rettighetsforvaltning. Men ingen av dem venter stor dramatikk når direktivet blir norsk lov.

Brussel, © Wikimedia Commons

Direktivet kalles CRM, men den fulle engelske tittelen er “Directive 2014/26/EU on collective rights management and multi-territorial licensing of rights in musical works for online uses”. Det berører betydelige deler av de to, norske rettighetsorganisasjonenes virksomhet.

Slike organisasjoner forkortes forøvrig i EU til CMO, etter collecting management organisations.

Blant annet legger direktivet vekt på hvordan hvordan organisasjonene forvalter pengene og i hvor stor grad rettighetsforvaltningen er åpen for rettighetshaverne den er til for.

Ikke minst er EUs mål, som tittelen antyder, å gjøre det lettere for strømmetjenester å lisensiere musikk på flere territorier samtidig. Direktivet har regler for hvordan slik lisensiering skal skje, slik at man enkelt kan klarere musikkrettigheter for flere territorier. Bestemmelsene regulerer blant annet krav om nøyaktig oversikt over tilgjengelig repertoar og overvåkning av bruken.

EØS-Norge ligger etter
Som EØS-land ligger Norge etter EU-landene i den såkalte implementeringen av direktivet. Det vil si prosessen der først Stortingets europautvalg vurderer direktivet før det behandles av EØS-komiteen i Brussel. Der møtes representanter for EU og EØS/Efta for å avgjøre om et direktiv skal omfattes av EØS-avtalen eller ikke. Hvis EØS-komiteen konkluderer med at direktivet omfattes av EØS-avtalen behandles komiteens konklusjon så av Stortinget i plenum. Følger Stortinget Brussel, som det nesten alltid gjør, lager Kulturdepartementet et høringsforslag om hvordan direktivet i praksis skal innføres i norsk regelverk..

På bakgrunn av denne høringen blir det så laget en lovproposisjon om lovendringen som Stortingets skal ta stilling til.

Les også: Verdier og forskjeller

CRM-direktivet ble behandlet av EØS-komiteen 22. september. Neste stopp er Stortinget.

Representanter for både AP, Sp, SV og KrF på Stortinget ga i september uttrykk for bekymring for at regjeringen er i ferd med å banke gjennom direktivet uten debatt, og ba derfor om utsettelse av første fase av behandlingen av direktivet i Stortinget, det vil si der Stortingets EØS-utvalg gir sin anbefaling før Regjeringen møter EU i EØS-utvalget.

Artikkelen i Klassekampen tok hensyn til den videre behandlingen av direktivet, som jo både innebærer Stortingets behandling av spørsmålet om Norge skal følge direktivet og i så fall den nødvendige justeringen av norske regler.

Til gjengjeld ga artikkelen uttrykk for et ønske, blant annet fra Ap, om at direktivet burde vurderes opp mot den forestående behandlingen av ny åndsverklov i Stortinget i høst.

På spørsmål fra Ballade skriver KUD at det ikke er naturlig at dette direktivet legges inn i åndsverkloven, men at EU-kravene får plass et annet sted i lovverket. ”Både Danmark, Finland og Sverige allerede har gjennomført direktivet i egne lover. Vurderingen har vært at direktivets bestemmelser er for detaljerte og omhandler et så smalt område at de ikke passer inn i respektive opphavsrettslover. Det er nærliggende at det fra norsk side legges opp til en tilsvarende løsning”.

Martin Grøndahl Foto: Gramo

Gramo endrer generalforsamlingen?
Rettighetsorganisasjonen Gramo er forberedt på endringer som følge av direktivet.

Administrerende direktør Martin Grøndahl har fulgt implementeringen i de andre skandinaviske land tett.

Han sier at direktivets krav om åpenhet har påvirket utformingen av et nytt system for driften av Gramo.

Også når det gjelder gjennomføringen av generalforsamlingen er Gramo forberedt på å måtte gjøre noen endringer.

– Vi endret stemme- og fullmaktsreglene på siste generalforsamling, men det kan komme ting i dette direktivet som gjør at vi må foreta noen flere tilpasninger, sier Grøndahl.

Cato Strøm Foto: Tono

TONO: trygg på samvirkemodellen
TONO-direktør Cato Strøm peker på direktivets minimumskrav (enkeltland kan velge å innføre strengere regler) til det som på engelsk kalles “governance”, det vil si hvem som skal eie og styre selskapene.

– TONO, som formelt er et samvirke etter Samvirkelovens regler, har lagt all makt til sine eiere, det vil si andelshavere, som på årsmøtet gjør sine valg til styrende organer og andre viktige beslutninger, sier Strøm.

Han hevder at TONO, med sitt krav om 40 % styrerepresentasjon fra begge kjønn og to ansatte medarbeidere med full stemmerett i styret, har en av de mest moderne styringsformene blant Europas rettighetsorganisasjoner.

Strøm sier det er stort spenn i måten de enkelte landene har valgt å gjennomføre direktivet på.

– Dersom en ny lov kommer til å stille krav som TONO ikke allerede oppfyller vil vi naturligvis tilpasse vår forvaltning til nye regler som måtte komme, sier Strøm, som tidligere har gitt uttrykk for at han ikke tror direktivet vil få store konsekvenser for TONO.

For mer om Europaparlaments- og rådsdirektiv om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og multiterritoriell lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre markedet, gå til: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2012/okt/kollektiv-rettighetsforvaltning-crm-direktivet/id2434240/

Publisert:

Del: