INTERVJU: Den Norske Opera & Ballett annonserte før helga nye endringar i speleplanen. Stadig er det tekniske årsaker som ligg bak, og Ballade har snakka med administrerande direktør for operaen, Tom Remlov, om argumentasjonen bak valet av endringar. – Det går ikke an å laste noen spesielt for dette. Driften har et problem og samtlige må ta ansvar for dette. Men jeg har det juridiske ansvaret – det er min beslutning å ta dette grepet og endre spilleplanen, seier Remlov til Ballade.

Tom Remlov 2006

Av Ida Habbestad

Fredag kom nyhendet om at Den Norske Opera og Ballett nok ein gong gjer endringar i høve programmet i opningssesongen. Årsaka er at der stadig trengst opplæring i bruken av scenemaskineriet på hovudscena.

Konsekvensene berører i følgje Dagsavisen 3700 publikummarar og består som kjent i færre framsyningar av balletten ”Limbs Theorem” samt Mozart-operaen ”Titus”, konsertant versjon av ”Thora på Rimol” og ei utsetjing på ubestemt tid av Brittens ”Peter Grimes”.

— Kunne ikke holde på slik i lengden

Sesongprogrammet har tidlegare møtt kritikk for å ha innehalde for få eigenproduksjonar, samt få moderne og norske verk. No kuttast det i både nytt og norsk, men administrerande direktør Tom Remlov bedyrer at der ikkje er kunstnarlege årsakar bak valet av berørde framsyningar.

— Det er overhodet ingen kunstneriske begrunnelser. Vi har tatt avgjørelsene av praktiske grunner, seier han.

Poenget er utelukkande å gjera skaden så liten som mogleg, hevdar direktøren.

— Man kan kanskje kalle utsettelsen av ”Peter Grimes” for kvasikunsterisk, siden oppsetningen endret team. Tanken først var at en av verdens ledende regissører, Richard Jones, skulle gjort den på nynorsk, i Edvard Hoems oversettelse. Av ulike årsaker som gjaldt betingelsene – blant annet drifttekniske – var Simensen nødt til å terminere kontrakten på forsommeren. Da henvendte han seg til Paul Curran, som har laget en kjent oppsetning av ”Peter Grimes” i USA. Produksjonen ville blitt leid inn, og var dermed noe vi hadde full kontroll med selv. Fordi fremstillingsprosessen ikke var påbegynt, berørte den ikke fullt så mange, seier Remlov.

— Meningen her, og til de andre kuttene, er å gjøre minst mulig skade i alle ordets betydninger.

Når opplæringa i det scenetekniske utstyret ikkje har vore på eit tilfredsstillande nivå er det imidlertid vanskeleg å forstå korleis ein har kunna gjennomføra øvrige produksjonar på hovudscena som ”Porgy & Bess” og den kommande ”Don Carlos”?

— Til disse produksjonene har man brukt mindre deler av maskineriet, svarer Remlov.

— Vi har dessuten gjort en tilpasset sikkerhetsgjennomgang av de aktuelle prosessene som hver produksjon har krevet. Det har latt seg gjennomføre – men vi har ikke kunnet holde på slik i lengden. Før eller siden måtte vi gjennomføre noen endringer.

Eit enten-eller?

Mest beklageleg er kanskje utsetjinga av ”Thora på Rimol” av Hjalmar Borgstrøm. Verket vart skrive på 1800-talet, men ikkje urframført før i 2002, og er produsert for operaen av stiftinga ”Thora”. Dei har mobilisert lokale krefter; frå solistar med røter i Trøndelag, via eit trøndersk mannskor, til kostymer laga av elevar ved Brundalen videregåande skule.

Kvifor er ”Thora på Rimol” i konsertant versjon når det jo har vist seg mogleg å gjennomføra andre produksjonar?

— Slik vi forsto det rådet vi fikk angående denne produksjonen, var det et enten-eller hva gjaldt det tekniske. Det forholder vi oss til, svarer Remlov.

I Dagsavisen denne helga uttalte leiaren i Thora, Synnøve Folstad, at dei har kontrakt med dykk om at operaen skal setjast opp i fullscenisk versjon? Kva skjer med denne kontrakten?

— Jeg har ikke vært ansvarlig for disse kontraktinngåelsene, så jeg kjenner ikke alle detaljene her. Men jeg tror ikke det er kontraktvilkår som er problemet. Vi møter Stiftelsen Thora på fredag, og skal snakke igjennom dette da, seier Remlov.

Kunne ein til denne, som til øvrige verk, setja opp ein enklare regi?

— Jeg vil ikke utelukke noen muligheter før alt er prøvd. Poenget var at vi måtte få organisert opplæringen. Vi måtte ta en avgjørelse og få kunngjort ovenfor publikum hva vi hadde kommet frem til. Å legge kuttene et stykke frem i tid, berører færre publikummere, seier Remlov.

Kategorisk avgjerande med tidleg opning

Direktøren fortel vidare at det stadig er dei innleiande forseinkingane i leveransen som byd på problem for operaen.

— De første forsinkelsene skapte en akkumulert utvikling; det har vært en rekke sammenfallende faktorer som har ført fram til dagens situasjon. Operaen er nå en arbeidsplass som er mer komplisert enn en oljeplattform. Når den ikke er ferdig og du samtidig skal ha full drift, er kildene til feilberegninger fryktelig mange. Det skal ikke mer til enn at man må få testet på nytt et poduim som låser seg. Då stanser alt opp; kanskje tar det fire timer. Det betyr overtid for en rekke snekkere som kanskje må ha fri i etterkant – planer som berører andre ansatte blir forskjøvet, og så ruller de utfor bakke. Slike ting er det ikke mulig å forutsi, seier Remlov.

I pressemeldinga oppgjev de at opplæringsbehovet har vore større enn opphavleg tenkt. Kvifor trur du det vart slik?

— Man burde nok kanskje gitt seg selv dobbelt så lang tid som man trodde. Det var nok kategorisk avgjørende at huset åpnet seks måneder for tidlig, svarer Remlov.

— Man kan sikkert også spørre seg om hvorvidt man ikke burde sett lenger da man tok grepet og utsatte ”Jorden rundt”. Den ene utsettelsen løste jo ikke alle problemene. Samtidig skjedde avgjørelsene under et voldsomt press kort tid før operaåpningen. Det var rett og slett ingen tid til å utrede alle konsekvensene den gangen. Nå har vi har hatt bedre tid til å se på løsninger – og løsningene var heller ikke opplagte. Scenariene vi hadde til rådighet var mange før vi falt ned på dette.

— Det går ikke an å laste noen spesielt for dette. Driften har et problem og samtlige må ta ansvar. Men jeg har det juridiske ansvaret – det er min beslutning å ta grep og endre spilleplanen, seier Remlov.

Amatørmessig planleggjing?

Mellom dei som tidligare har stilt seg kritisk til operaens program er komponist Glenn Erik Haugland. Han trur endringane på sikt kan få betydning for operainteressa kring om i landet.

— Jeg synes dette viser et amatørmessig planleggingsnivå. Tom Remlov har en stor jobb foran seg med å få til et kompetent planleggingsarbeid, seier han til Ballade.

— Det hele virker merkverdig sett fra utsiden, og særlig synd er det for publikum som til ”Thora på Rimol” kommer i busslaster fra Trøndelag – ikke minst når operaen annonserer endringen så kort i forveien.

— Så for operainteressen i landet er det tragisk. Men jeg er ikke paranoid – jeg tror ikke avgjørelsene handler om repertoar denne gangen, seier Haugland.

Harald Bjørkøy, hovudrolleinnehavar og styremedlem i Stiftinga Thora, melder at stiftinga ikkje ynskjer å kommentera saka ytterlegare før møtet med operaen fredag.

Publisert:

Del: